President Porosjenko som har opplevd stadig større press på hjemmebane for å sette foten ned overfor de russiskstøttede militsene, fortsatte mandag telefonsamtalene med sin russiske kollega Vladimir Putin.

De to snakket også sammen søndag, en samtale Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande også deltok i.

Merkel og Hollande var også med i samtalene mandag ettermiddag, ifølge Porosjenko.

Sent mandag ettermiddag melder nyhetsbyråene at Porosjenko vil jobbe for å forlenge våpenhvilen med separatistene i Øst-Ukraina. Det opplyses fra kontoret til Frankrikes president François Hollande.

Enigheten skal ha kommet frem under telefonkonferansen mellom Porosjenko, Russlands president Vladimir Putin, Hollande og Tysklands statsminister Angela Merkel mandag ettermiddag.

Saken fortsetter under annonsen.

Våpenhvilen med opprørsgruppene gikk egentlig ut fredag, men Porosjenko bestemte seg da for å forlenge den med 72 timer. Mandag klokken 21 var satt som ny tidsfrist.

Det er foreløpig ukjent hvor lenge våpenhvilen nå skal forlenges.

Våpenhvilen ble opprinnelig kunngjort 20. juni, men bare én av de russiskvennlige opprørsgruppene valgte å følge opp initiativet fra Kiev.

Putin og Porosjenko skal også være enige om å forbedre grensekontrollen mellom de to landene.

Les også:

Sporadiske trefninger

I løpet av det siste døgnet har minst fem ukrainske soldater mistet livet i de sporadiske kampene som pågår øst i landet til tross for våpenhvilen, melder den Kiev-vennlige nettavisen Kyivpost.

Natt til mandag ble en kameramann fra russisk TV drept på jobb øst i Ukraina. 68 år gamle Anatolij Klijan jobbet for den russiske statskanalen Kanal 1 da han ble skutt i magen – angivelig i nærheten av en ukrainsk militærleir.

Søndag samlet flere tusen mennesker seg på Maidan i Kiev, der de ropte slagord mot regjeringens våpenhvile med opprørere øst i landet.
Sergej Tsjuzavkov / AP / NTB scanpix

Moskva mener drapet svekker tilliten til at Kiev har ønske om å løse konflikten på fredelig vis.— Dette demonstrerer nok en gang at ukrainske styrker ikke ønsker en nedtrapping av konflikten øst i landet. De stikker kjepper i hjulene på en allerede skjør våpenhvile, heter det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet.

Les også:

Demonstrerte mot våpenhvile

I hovedstaden begynner stadig flere å se seg lei på de mange bruddene på våpenhvilen, melder nyhetsbyrået Reuters. Porosjenko står overfor økende sinne og frustrasjon fordi mange ukrainere mener våpenhvilen gir opprørerne tid til å omgruppere seg og få inn nye våpenforsyninger.

Søndag samlet flere tusen demonstranter seg på Uavhengighetsplassen i Kiev, også kjent som Maidan. Der fremmet de krav om at våpenhvilen nå opphører.

Samtidig er Porosjenko under press fra særlig EU som ønsker at Kiev skal videreføre våpenhvilen mens samtalene med opprørerne pågår. I telefonsamtalene søndag presiserte president Francois Hollande at det er viktig at våpenhvilen forlenges og at en fredsplan blir iverksatt.

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) forteller at Porosjenko på mange måter er fanget mellom barken og veden, men tror den ukrainske presidenten har en genuin tro på en varig fredsløsning.

— Han presses fra to hold, og Maidan er helt klart en maktfaktor som ikke kan ignoreres. Samtidig har Porosjenko en egen mening, og jeg tror ikke han hadde forhandlet så lenge og videreført våpenhvilen hvis han ikke oppriktig trodde at det går an å unngå en militær løsning på konflikten, påpeker Bukkvoll overfor Aftenposten.

Over 400 soldater og opprørere er blitt drept i Øst-Ukraina siden april, ifølge tall fra FN.

Les også:

Den selvutnevnte lederen av Folkerepublikken Donetsk, Aleksanr Borodaj. Folkerepublikken er en av mange utbryterregioner øst i Ukraina.
SJAMIL ZHUMATOV / REUTERS / NTB SCANPIX

EU truer med nye sanksjonerSamtidig som det er D-dag for våpenhvilen, skal EU avgjøre om det skal innføres et tredje sett sanksjoner mot Russland eller ikke.

EUs stats— og regjeringssjefer har satt mandag som frist for Russland og andre parter i Ukraina-konflikten til å innfri flere krav. EU truer med sanksjoner om ikke fredsplanen blir støttet. Blir det nødvendig, vil EU vedta «vesentlige, restriktive tiltak». Vestlige ledere vil at Moskva skal legge press på de prorussiske separatistene til å la seg avvæpne, et av punktene i den ukrainske presidentens fredsplan.

Sanksjonene som hittil er ilagt Russland av EU og USA, begynner å få relle konsekvenser for russisk økonomi, ifølge Bukkvoll, som mener Moskva frykter nye sanksjoner fra Brussel.

Lørdag nedgraderte kredittvurderingsbyrået Moody’s Russlands kredittverdighet til «negativ». FFI-forskeren tror også at en eventuell opptrapping av sanksjonene fra EUs side vil ha direkte innvirkning på det videre konfliktnivået øst i Ukraina.

- Hvis man skjerper sanksjonene, begynner Russland å få dårlig tid. Unnlater man derimot å trappe opp, vil Moskva ha muligheten til å holde konflikten ulmende i lang tid fremover, sier Bukkvoll.

Han er imidlertid nøye med å påpeke at opprørsmilitsen ikke nødvendigvis er under direkte kontroll fra Moskva, og at flere grupper opererer uavhengig av russiske standpunkt i konflikten.

- Det er ikke sikkert at de forskjellige militsene vil legge ned våpnene bare fordi Russland skulle ønske det. Det har tidligere kommet vage løfter fra Moskva til opprørerne om en eller annen form for inngripen fra russisk side. Hvis opprørerne føler seg sveket av Russland, er det lite som taler for at de kommer til å underkaste seg Vladimir Putins vilje, sier Bukkvoll.

Ingen nye OSSE-observatører

Samtidig kom det melding fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om at de vil redusere aktiviteten i Øst-Ukraina. Nye observatører vil ikke bli sendt før sikkerheten er forbedret.

OSSE-observatører er til stadighet blitt tatt som gisler av de russiskvennlige militsene i øst.

I helgen ble åtte observatører sluppet fri etter å ha blitt holdt som gisler i en måned. De åtte er uskadd, melder OSSE.

– Vi gleder oss til den dagen da vi kan gjenoppta vår aktivitet i Øst-Ukraina for fullt, men før det skjer må en rekke forhold forbedres. Vi vil ikke utsette observatørene våre for ytterligere fare, sier OSSE-nestleder Alexander Hug, ifølge NTB.

– Våpnene må bort, kontrollpostene må bort og vi må få bevege oss fritt i området, er kravene Hug stiller.