Navnløs. Inne på det romslige kjøkkenet traver en jente på 12 år rastløst rundt. Hun samler inn skitne tallerkener og legger dem i såpevann. Deretter forsvinner hun ut i stuen og kommer tilbake med mer oppvask.Med håret satt opp i en topp, et enkelt strikkeskjørt rundt livet, og med noen slitte sandaler på beina, ser Cristiana akkurat ut som en hvilken som helst jente på 12 år. Bare med den forskjell at hun har glemt hva hun heter. Ikke at hun ikke er døpt eller har familie. Men siden hun ble solgt til en rik familie i Recife nordøst i Brasil, så har hun helt glemt navnet sitt. I husholdningen kalles hun simpelthen bare for jenta.— Du, jenta. Jenta, kom hit. Jenta, ta av bordet. Jenta, vask opp. Jenta, lag mat! Dette er Cristianas hverdag.Ifølge den internasjonale arbeiderorganisasjonen, ILO, er hun imidlertid ikke alene. Bare i Brasil finnes det rund 560 000 barn som nærmest holdes som slaver i brasilianske familiers husholdninger. Eller sagt med andre ord: Det finnes like mange barn som arbeider som hushjelp som det er innbyggere i Oslo.

Slaveri

Ifølge ILOs undersøkelser er de fleste av barna jenter. Som regel kommer de fra nordøst i Brasil hvor familiene ikke har råd til å brødfø barna, og hvor de nærmest gir dem bort eller selger dem for en liten slump penger. Tilværelsen som hushjelp er så absolutt ingen barnelek eller dans på roser. De må først opp av alle. Lage frokost. Rydde bord, feie gulv og gjøre rent. Ofte må de følge familiens barn til skolen. Det paradoksale er at de kan være like gamle som barna de følger. Selv får de ingen skoleutdannelse. Og i mange tilfeller, som Cristianas, glemmer de sitt eget navn. Også familien og hvor de kommer fra viskes bort.ILOs undersøkelse viser dessuten at svært mange av jentene utnyttes seksuelt. Og når de blir for gamle, rundt 17 år, kastes de på gaten. De fleste av dem har levd hele livet innenfor fire vegger, og vet ikke hvordan de skal klare seg ute i den virkelige verden. Prostitusjon og kriminalitet følger i kjølvannet.

Usunne forhold

Ikke bare mister disse unge husslavene sin barndom, men de brytes også ned fysisk og psykisk. De må ofte arbeide med farlige kjemikalier, de bærer tungt, de har en elendig seng og de får lite søvn. I tillegg spiser de restene fra de rikes bord, og det er ikke mye å vokse på, ifølge ILO. - De sliter helsen av seg. Dessverre er det slik at svært mange land i den tredje verden ikke betrakter barnehushjelper som utnyttelse. På Haiti er 10 prosent av alle barnearbeiderne under 10 år, forteller June Kane i ILO til avisen Globo. Til sammen finnes det 10 millioner barn som arbeider innen rike husholdninger.Verst er Sør-Afrika med to millioner barnehushjelper. Deretter følger Indonesia med 700 000 og på en uverdig tredjeplass Brasil. Og på rekke og rad følger Filippinene, Bangladesh, Pakistan, Haiti, Kenya, Peru og El Salvador.