1 Velgere på den andre siden tenker ikke som deg

- Ansvarlig lederskap for Israel, heter det på Sionistunionens plakat til venstre. - Oss eller venstresiden. Bare Likud, bare Netanyahu, heter det på Lukuds plakat til høyre.
BAZ RATNER, Reuters/NTB Scanpix

Den tapende Sionistunionen — og andre i opposisjonen - kjørte en valgkamp med slagordene: «Alle andre enn Bibi». «Bibi, du mislyktes. Dra hjem». «Det er oss eller ham». Netanyahu har vært statsminister i seks sammenhengende år og er kolossalt upopulær blant Sionistunionens kjernevelgere. Men velgerne på høyresiden tenker ikke som velgere på venstresiden, og valget tyder på at heller ikke tvilende velgere følte noen spesiell avsmak for Bibi. Enkelte velgere Aftenposten snakket med den siste uken før valget - velgere i tvilerkategorien - nevnte at de tross dårlig økonomi og labre fredsutsikter ville stemme på Likud fordi Netanyahu er en «ærlig fyr som sier det som det er».

2 Om å legge seg ut med andre land

Statsminister Benjamin Netanyahu talte 3. mars i USAs kongress om trusselen fra Iran. Talen skapte mye rabalder fordi den ble planlagt bak president Barack Obamas rygg.
GARY CAMERON, Reuters/NTB Scanpix

Det er ikke nødvendigvis noen ulempe i en valgkampanje å komme på kant med andre land, kan Israels valgresultat tyde på. Da statsminister Benjamin Netanyahu gikk bak president Barack Obamas rygg med planene om en Iran-tale i den amerikanske kongressen, dominerte debatten førstesidene i ukevis i israelske aviser. Etter terrorangrepene i Frankrike vakte det oppsikt at Netanyahu benyttet anledningen til å minne franske jøder om at de er mer enn velkomne til å flytte til Israel. I tillegg har Netanyahu gjennom valgkampen hamret inn budskapet om trusselen fra Iran.

3 Bekymring kan være effektivt

Raketter fra Hamas-styrte Gaza mot Israel 16. juli 2014. Politikere for israelske høyrepartier har begynt å kalle en palestinsk stat på Vestbredden for Hamastan.
Ariel Schalit, AP/NTB Scanpix

Statsminister Benjamin Netanyahu har drevet en valgkamp som i hovedsak har handlet om statens sikkerhet. Faren for at Iran lurer verdenssamfunnet og konstruerer atombomber har vært et viktig aspekt. Likud har også skrytt av Gaza-krigen i fjor sommer i sitt valgmateriell. «Konflikten ble håndtert aggressivt og ansvarlig for å sikre fortsatt beskyttelse av våre sivile og soldater». Angrepene mot Gaza kom etter et intenst rakettregn fra Hamas mot Israel. Krigføringen varte i halvannen måned og flere enn 2000 døde. I valgkampen har mange omtalt en eventuell palestinsk stat på Vestbredden som «Hamastan».

4 Det kan lønne seg å være den underlegne

Rapporter om pengebruken her i statsministerboligen i Jerusalem skapte mye spetakkel og gjorde at Benjamin Netanyahu kunne stå frem som den angrepne part i valgkampen.
Kjetil Hanssen

Nyvalget ble utlyst i begynnelsen desember og den liberale avisen Haaretz kalte Benjamin Netanyahu for «Mannen Som Ikke Kan Tape Valg». I løpet av valgkampen later imidlertid statsministeren til å ha klart å fremstille seg som den underlegne og angrepne part. En revisjonsrapport om økonomien ved statsministerboligen skapte mye leven og førte til mye trykksverte. Sakene handlet om at statsministerfruen skulle ha underslått flaskepant, at vin-og iskremregningene var skyhøye og at de bestilte mye take-away selv om de hadde egen kokk. Netanyahu avviste kritikken, kalte det en heksejakt og skyldte på venstrevridde pressefolk. Mot slutten av valgkampen begynte han dessuten å snakke pessimistisk om at de lå an til å tape valget og manet partiets velgere til å stille opp

5 Meningsmålinger er ikke valg

Meningsmålingene i valginnspurten, ikke bare i avisen Haaretz, pekte entydig på seier for Likuds utfordrere i Sionistunionen. Men meningsmålerne bommet.

Dette er en lærdom som ikke bare gjelder dette valget, men er temmelig tydelig her. Fredag var siste dag med meningsmålinger. Da kom det syv. Samtlige viste at Sionistunionen ville slå Likud med 2-4 mandater, og de forsterket en allerede synbar trend i målingene. Valgkvelden kom endatil tre valgdagsmålinger. De var til forveksling like, og viste dødt løp mellom hovedrivalene. Dette var i seg selv en formidabel seier for statsministeren og han lå allerede da an til å få første forsøk på å danne regjering. Hva valgresultatet viste? Bibi slo sine utfordrere med 5 eller 6 mandater, avhengig av fintellingen.

6 Man kan bli for lur

Lederen for det nasjonalistiske høyrepartiet Yisrael Beiteinu, Avigdor Lieberman, holdt selv på å bli rammet av en forhøyet sperregrense han håpet skulle skvise de arabiske småpartiene.
AMIR COHEN, Reuters/NTB Scanpix

Partileder Avigdor Lieberman i det høyreorienterte og nasjonalistiske partiet Yisrael Beiteinu var i fjor en entusiastisk tilhenger av å øke sperregrensen ved israelske valg fra 2 prosent til 3,5 prosent. Tanken var etter alt å dømme at dette ville skvise de små, arabiske partiene ut av nasjonalforsamlingen Knesset. Antagelsen var at de hadde altfor mange krangler seg i mellom til å finne sammen. Tre arabiske partier og et jødisk-arabisk slo seg imidlertid sammen under navnet Felleslisten. Dette mobiliserte arabiske velgere. Listen får 14 mandater i det nye Knesset og blir dermed tredje største parti. Lieberman stilte i 2013 på en fellesliste med Likud og fikk 13 mandater. I årets valg så det en stund ut til at han kunne bli rammet av sperregrensen og falle ut, men partiet fikk drøyt 5 prosent av stemmene og seks mandater.

7 Utbrytere med fiasko og suksess

Moshe Kahlon brøt ut fra Likud, dannet partiet Kulanu og er nå en nøkkelspiller i regjeringsforhandlingene. Han kan fort bli Israels nye finansminister. Til høyre er eks-USA-ambassadør Michael Oren.
Reuters/NTB Scanpix

De religiøse og høyreorienterte partiet Yachad ble i desember i fjor dannet av en misfornøyd utbryter fra det religiøse partiet Shas. På målingene så det lenge ut til at partiet skulle komme inn i Knesset, men velgerne ville det annerledes. Derimot kan utbrytere gjøre suksess. Den fremstående Likud-politikeren Moshe Kahlon sa i 2012 at han ville ta en pause fra politikken. Senere kom det antydninger om et comeback, men ikke konkret om hvordan. Da det i desember ble klart at det skulle holdes nyvalg, lanserte han sitt eget parti Kulanu. Velgerne ga ham 10 mandater og en vippeposisjon som er avgjørende for Netanyahus mulighet til å danne en ny regjering. Det er ventet at Kahlon vil kreve å bli finansminister.