For syv år siden ble kanskje lille Ronjas liv reddet da moren i stedet for å etterlate henne langs landeveien, la sin nyfødte datter i en oppvarmet seng i et hull i veggen på et sykehus i bydelen Altona i Hamburg. Etter tre dødsfall blant fem forlatte spedbarn i Hamburg i 1999, fikk den frivillige organisasjonen Sternipark nok. Den enkleste løsningen på problemet ble hullet i veggen. Luken kan lett forveksles med en bankboks, men barna som legges inn her, er uerstattelige. Det oppsto raskt en opprivende debatt om det var riktig å åpne for anonym avlevering av egne barn. Motstanderne hevdet at det ble for lettvint å "kvitte seg" med et barn. Men "Prosjekt hittebarn" ga ikke opp. Et nødnummer for gravide kvinner ble etablert. Kvinnene skulle få hjelp før fødselen. Anonyme fødsler på sykehus var neste skritt. — Det er en skandale i et sivilisert land at mødre må føde sitt barn på toalettet på en jernbanestasjon eller i et badekar fordi de er redde for å dra til et sykehus, tordnet dr. Jürgen Moysich for syv år siden.

78 babyklapper.

Siden Ronja ble lagt i den lille sengen i Goethestraße 27 i Hamburg i 2000, er 28 barn overlatt til hjelpeapparatet på denne måten bare i Hamburg. Etterhvert er 78 slike varme senger - kalt "Babyklappen" på tysk - utplassert i de største tyske byene. I Østerrike er det åtte slike babysenger, sveitserne har fått ett sted der en mor anonymt kan legge fra seg sitt nyfødte barn. - Vi mottok to barn her i fjor, forteller søster Kerstin ved Vivantes-klinikken for mor og barn i bydelen Neukölln i Berlin. Hun blir varm i stemmen og glad når hun forteller om de to smårollingene som tross alt har fått en bedre start enn mange andre nyfødte barn i Tyskland. Omtrent på størrelse på en bankboks er hullet i veggen Juchaczweg på baksiden av barneavdelingen. Teksten "Åpnes bare i nødsfall" lyser mot oss. To ganger har mødre i nød åpnet luken i 2006, og lagt fra seg barnet sitt.

Fagfolk overtar.

— Etter to minutter går alarmen inne hos oss, det er lenge nok til at moren kan forlate stedet ubemerket. Et videokamera kobles til, og vi ser at alt er i orden. Raskt henter fagfolk spedbarnet, forteller søster Kerstin. Ildsjelene i Hamburg satte i gang sin "Aksjon hittebarn" i 1999 etter en rekke meldinger om funn av døde spebarn. Ingen har oversikt over hvor mange unge liv som har gått tapt i Tyskland. - Etter at vi startet prosjektet med babysenger i Hamburg for syv år siden, er bare tre spedbarn funnet døde i byen, forteller prosjektleder Leila Moysich i Sternipark. Mørketallene er store når det gjelder drap på spedbarn i Tyskland. Professor dr. med Anke Rohde ved universitetssykehuset i Bonn anslo for fire år siden at mellom 40 og 50 spedbarn hvert år ikke får leve videre. Offisiell statistikk viser det mellom 1990 og 2000 årlig ble funnet mellom 20 og 40 etterlatte barn som ofte var døde.

Drepte sine ni barn.

Tyskerne var sjokkert da Sabine H. i 2005 ble arrestert utenfor Frankfurt/Oder på grensen til Polen. Det viste seg at hun hadde tatt livet av ni av sine barn da de var nyfødte. I all hemmelighet hadde hun født barna. Nå fant politiet levningene i blomsterpotter og i hagen. Anke Rohde har i 20 år forsket omkring hvorfor mødre blir gjerningspersonen når spedbarn tas av dage. Skamfølelse og skyldfølelse er ofte drivkraften har hun funnet ut. Tragedien rammer ofte tenåringskvinner, innvandrerkvinner eller voldtektsofre. De orker ikke mer, og gjør noen ganger slutt på livet både for seg og barnet, er bakgrunnstallenes dystre budskap.

Anonyme fødsler.

Behovet for babysengene åpnet øynene på mange. Stiftelsen hittebarn mener at nødnummer for gravide har hjulpet mange. Sykehusene åpnet for anonyme fødsler slik at kvinnene kunne slippe unna problemer i nærmiljøet der familien kanskje ikke visste at hun var gravid. Tross den gledelige nedgang i antall drepte spedbarn, er debatten nå vridd til hva slags familiepolitikk Tyskland bør ha. Tysklands supermamma med syv barn og krevende jobb som familieminister, Ursula von der Leyen, forsøker å få det mannsdominerte Tyskland med på familievennlige reformer. Tyske kvinner føder i dag 1,3 barn i snitt, deres norske søstre kommer opp i 1,8 barn. Først i fjor fikk tyske menn to måneders pappapermisjon, 13 år etter norske fedre. Sosialdemokratene SPD har kastet seg på en nordisk modell og vil bruke 32 milliarder kroner for å tredoble antallet barnehjemsplasser innen 2012. Mer tradisjonsrike menn i det kristeligdemokratiske partiet CDU føler at dette kan true familiemodellen der mødre helst bør passe på barna inntil de begynner på skolen.

Fødselsmaskiner?

Heller ikke politiske utspill for å få bedre forhold for familier med barn, blir forstått i alle kretser. Biskopen i Augsburg, Walter Mixa, advarte mot å degradere kvinner til "fødselsmaskiner" hvis familieminister Ursula von der Leyen fikk viljen sin og bygget ut flere førskoleplasser. Mens politikerne krangler om finansieringen av en ny familiepolitikk, sikrer frivillige gaver driften av "Prosjekt hittebarn". Den kriserammede delstaten Hamburg har forlengst droppet tilskuddene. Men sykehusene åpner dørene for kvinnene i nød uten at det koster den fødende noe.Sjeldnere og sjeldnere høres barneskrik fra den varme sengen i veggen på Vivantes-klinikken. Men for en måned siden ble én dag gamle Moritz ble funnet på en bussholdeplass i Berlin. I den røde sportsvesken hvor han lå, hadde moren skrevet opp navnet hans på en lapp. To kilometer unna var det en "babyklappe", men Moritz berget livet og er nå trygt plassert hos fosterforeldre.

Det minner om en bankboks, men her kan nybakte mødre anonymt innlevere sin barn. To ganger ble denne "babyklappen" benyttet i fjor, forteller søster Kerstin. Nå finnes det fem slike "babyklappen" i den tyske hovedstaden og 73 andre spredt over hele landet.
TRYGVE MONSEN