• Kommentar:I mange tiår var Stalins navn tabu. I høst skapte Stalin igjen overskrifter, etter at en hyllest til den sovjetiske diktatoren kom til syne på den nyoppussede Kurskaja metrostasjon i sentrum av Moskva.

Sitatet som hyller Stalin er hentet fra den tidligere sovjetiske nasjonalsangen. Dikteren Sergej Mikhalkov var en av dem som bidro til at personkultusen rundt Stalin ble holdt sterk så lenge han levde. Hans tekst om Stalin er igjen kommet inn i marmoren på undergrunnsstasjonen, etter å ha vært borte i 50 år.

Dessverre står Stalin sterkere i dag enn for bare få år siden. Mange «vanlige» folk ser på Stalin som mer god enn dårlig. Grunnen er en kynisk betraktning fra dagens makthavere, som har skapt denne hyllesten, sier sangeren og kulturpersonligheten Aleksandr F. Skylar

Han mener at feiringen av Stalin kom med på lasset da man fant det ene punktet som kunne forene dagens Russland.

–Det er ikke mulig å få en så stor og uensartet nasjon som vår til å forenes rundt det russiske flagget eller en russisk nasjonaldag. Vi må huske at i dagens Russland bor det folk fra hele det gamle Sovjetunionen, ikke bare russere, sier Skylar.

Altså måtte man lengre tilbake for å finne et punkt som kunne forene og samle hele befolkningen. Analysen viste at det felles punktet alle kunne samles om var den annen verdenskrig, eller «Den store fedrelandskrigen».

Saken fortsetter under annonsen.

Fellesnevneren.

–Alle, uansett etnisk tilhørighet, mistet noen under krigen. Derfor bestemte dagens makthavere seg for at 9. mai skulle bli den store samlingsdagen for hele befolkningen. Den kunne erstatte 1. mai som den store nasjonale festdagen, hevder Skylar.

Dette har de lykkes med. Feiringen av «Seiersdagen» er blitt en folkefest av de store. Veteraner fra krigen hylles mer som helter i dag enn for bare få år siden. Militærparadene er tilbake på Den røde plass, og folket feirer med blomster og veteransanger.

–Det var ikke mulig å feire dagen uten at man fikk Stalin med på lasset. Det var en pris som Putin og hans venner mente var lett å betale. Derfor ser man mer hyllest enn kritikk mot Stalin i dag, og det er diskusjoner om å reise nye statuer av ham, mener Skylar.

Den politiske analytikeren Andrej Piontkovskij mener at gjenkjennelsen av sovjettidens metoder er med på å holde myten om Stalin i live i dagens Russland.

–Dagens makthavere kjenner metodikken fra Stalin-tiden og bekymrer seg ikke over at folket hyller Stalin, sier Piontkovskij.

Han nevner markeringen av Molotov-Ribbentrop-pakten tidligere i år som et godt eksempel.

–Først teppebombet man offentligheten gjennom en fremstilling om at Stalin ikke hadde noe valg. Han måtte alliere seg med Hitler. Etterpå fremstiller de det som et folkekrav å hylle Stalin, fremholder Piontkovskij.

Putins forbilde.

Opposisjonspolitikeren og tidligere statsminister Mikhail Kasianov går enda lengre.

–Putins store forbilde er Stalin. Han beundrer ham og synes at mye fra Stalins arv er godt å ta vare på. Da var Russland fryktet og respektert i verden, sier Kasianiov.

Stalins barnebarn tapte i retten

Josef Stalins barnebarn Jevgenij Dzjugasjvili har forsøkt å rense bestefarens navn ved en domstol i Moskva. Dzjugasjvili la an sak mot avisen Novaja Gazeta, da de skrev om Stalin at han var en «blodtørstig kannibal» som sendte millioner i døden. Dzjugasjvili mente at farfarens ære og verdighet var blitt krenket av avisen.

Oppgjør.

Men han fik ikke medhold i retten da saken var oppe tirsdag. På en måte var det Stalin selv som ble stilt for domstolen, noe som aldri skjedde i sovjettiden. Det sovjetiske kommunistpartiet tok et politisk oppgjør med Stalin-tiden på en partikongress tre år etter diktatorens død, men her var det ikke tale om rettslige avgjørelser, kun politiske. Hvis Novaja Gazeta hadde tapt saken, ville det blitt oppfattet som en frifinnelse av en av det 20. århundrets verste og mest beryktede diktatorer.

Verdikamp.

I nåtidens Russland foregår det stadig en slags verdikamp om retten til å beskrive landets fortid som en del av det Sovjetunionen som Stalin sto i spissen for i mer enn 30 år.

Dzjugasjvili var ikke selv til stede da rettens avgjørelse ble bekjentgjort. Han har nå fem dager på seg til å anke avgjørelsen.