En domstol besluttet før helgen at Rajab skal forbli fengslet mens retten behandler hans anke over dommen han fikk i august. Imens fortsetter meningsfeller «å møtes ulovlig».

17 år gamle Ali Hussain Nima ble fredag det foreløpig siste dødsofferet i kampen mellom det lille kongedømmets autoritære regime og et folkeflertall som krever mer medbestemmelse. Gutten ble, ifølge aktivister, skutt med haglgevær.

Lite oppmerksomhet

Bahrains politi hevder at unge Ali var en av 100 demonstranter som måtte hindres i å gjennomføre en «terroraksjon». Det er halvannen måned siden forrige gang en demonstrant ble drept. Han var bare 16 år gammel.

- Regimet i Bahrain er verre enn Syrias, spissformulerte den nå fengslede aktivisten Nabeel Rajab overfor Aftenposten i mai 2011. Han beklaget at «den arabiske vår» i øystaten fikk mindre oppmerksomhet enn opprør i andre land i regionen:

- Dessverre kommer journalister nesten aldri inn i Bahrain nå, så omverdenen får ikke rapporter om det som skjer her, sa han da vi snakket sammen i hans villa i landsbyen Bani Jamra, vest for hovedstaden Manama. For å komme inn i landet hadde jeg svart unnvikende da grensepolitiet spurte om yrke, og hadde ikke pressevisum.

Saken fortsetter under annonsen.

Som eksempel på regimets hensynsløshet, viste Rajab til at Bahrain «har innkalt en utenlandsk invasjonsstyrke og brukt den mot sitt eget folk». Nabolandene i GCC (Gulf Cooperation Council) iverksatte våren 2011 en saudiledet militæraksjon for å stanse massedemonstrasjonene på Perletorget i Manama.

- Folkelig opprør

I den lille øystaten står en sunnimuslimsk elite, blant dem regjeringssjef Khalifah ibn Sulman al-Khalifah og hans nevø kongen, mot en opposisjon fra folkeflertallet av sjiamuslimer.

Kong Hamad ibn Isa al-Khalifa får solid støtte fra GCC-landenes øvrige sunnimonarker når han nekter å gi sjiaene for mye innflytelse. I tillegg er Bahrain hjemmehavn for USAs 5. flåte, og også amerikanerne synes å akseptere at harde virkemidler er nødvendig: Sjiamuslimske Iran må for enhver pris ikke få innflytelse i Bahrain. Opposisjonen avviser at den går Teherans ærend.

- Regimet har langt på vei klart å fremstille opprøret som en sekterisk konflikt, der Iran spiller en farlig, destabiliserende rolle. Men dette er en folkelig kamp for frihet og demokrati, understreket Rajab gang på gang.

Mens alle andre jeg møtte i Bahrain var preget av frykt og engstelse, var det en selvfølge for denne sympatiske, humoristiske og rolige karen å stå åpent frem.

Rajab var selvsagt klar over risikoen han løp.

- Alle jeg har samarbeidet med i kampen for menneskerettigheter, er enten flyktet fra landet eller lever i skjul, sa han med sitt karakteristiske lille smil: - Bare jeg er «dum» nok til fortsatt å bo hjemme.

Og nå vet vi hva prisen er i Bahrain for slik modig «dumskap» og idealistisk standhaftighet: Tre år bak murene.

gulfstatene.ai