Etter å ha anklaget Norge for å støtte det lille grønne opposisjonspartiet LMP gjennom EØS-midlene, innleder Ungarn mandag formell granskning av hvordan bevilgningene til ikke-statlige organisasjoner er brukt.

Ungarn regjeres av det nasjonalkonservative partiet Fidesz. Det har to-tredjedels flertall i parlamentet, og har sentralisert makten i Ungarn på en måte som har vakt internasjonal oppsikt og bekymring. Regjeringen har ingen interesse av å ha en aktiv og uavhengig frivillighetssektor, og striden om EØS-midlene kan tolkes som et forsøk på å skaffe seg full kontroll over pengene.

Nøytral?

Stiftelsen Ökotárs har oppgaven med å forvalte de 110 millioner kronene som i en femårsperiode skal styrke ikke-statlige organisasjoner i Ungarn. Lederen for Ökotárs, Veronika Móra, har fått beskjed om at granskningen starter 2. juni.

— Tror du granskningen vil bli nøytralt utført?

— Jeg håper det. Men det at kontrollorganet ligger under statsministerens kontor, og det er herfra anklagene mot oss er kommet, tyder på det motsatte.

Saken fortsetter under annonsen.

Ökotárs ble valgt ut til oppgaven med å fordele EØS-midler på sedvanlig åpent vis. Kriteriene er fastsatt i regelverket, og valget ble godkjent av både giverland og mottagerland, påpeker norske myndigheter.

Usikker fremtid

Fidesz-regjeringen kom med lignende anklager også i fjor, så Veronika Móra er ikke overrasket over kritikken i seg selv.

— Men vi er overrasket over hvor langt de går for å skape vanskeligheter for oss. De er virkelig oppsatt på å bevise at pengene ikke brukes ifølge reglene, og at vi har politisk slagside.

Móra ser situasjonen som en del av en samfunnsutvikling der frivillighetssektoren utsettes for stadig sterkere press.

- NGO-midlene prioriterer formål som regjeringen ikke liker, knyttet opp til homofile, romfolket og menneskerettigheter.

Hun er svært bekymret og sier at fremtiden virker helt uforutsigbar.

- For bare en måned siden kunne jeg ikke forestilt meg dette. Men jeg tror ikke den ungarske regjeringen kan gjøre noe for å bryte avtalen vi har med kontoret i Brussel.

Norge støtter Ökotárs

Móra får støtte fra europaminister Vidar Helgesen. – Ungarske myndigheter har ingen rett til å granske NGO-midlene. Det er det sekretariatet i Brussel som er ansvarlig for.

Helgesen påpeker at det finnes ingen grunn til å tro at Ökotárs har gitt støtte til politiske partier, noe som ville vært i strid med regelverket.

- Hvordan har kommunikasjonen med Ungarn vært?

— Forhandlingene har ikke vært lette. Vi har forholdt oss til regelverket og vært opptatt av ikke å eskalere situasjonen.

- Det er en uvant ordbruk fra ungarsk side?

- Ordbruken er vi ikke vant til, og den politiske utviklingen er vi ikke vant til. Vi er bekymret over maktsentraliseringen, og det gjør støtten til uavhengige aktører veldig viktig.

Det er helt uvanlig å ha en politisk dialog av denne karakter, sier Helgesen.

Ungarn krever forhandlinger

Ingen representanter for den ungarske regjeringen vil la seg intervjue om EØS-midlene, opplyser presseavdelingen. Men i en erklæring på e-post skriver de at regjeringen vil ha forhandlinger om en ny forvaltningsorganisasjon, og at de ikke kan akseptere at Ökotárs fortsetter. De ønsker at alle EØS-midlene suspenderes inntil videre.

  1. mai ble nemlig EØS-midlene til Ungarn frosset, med unntak for NGO-er og klimatiltak. Bakgrunnen er at Ungarn ved årsskiftet flyttet forvaltningen av midlene fra den sentrale regjeringsorganisasjonen og over til et eget selskap, Széchenyi ProgramOffice. Avgjørelsen ble gjort uten å konsultere giverlandene, som umiddelbart protesterte. Etter fire måneder frem og tilbake uten at protestene er hørt, ble midlene frosset. Et vesentlig poeng ved at forvaltningen skal skje sentralt, er å sikre innsyn.

Den ungarske regjeringen skriver til Aftenposten at de er villige til å utnevne en spesiell kontaktperson på statsministerens kontor som et mellomledd mellom stiftelsen Széchenyi ProgramOffice og Norge.

Unik sak

Norge ser de to sakene som helt separate spørsmål som sammenfaller i tid. - Vi trekker ingen konklusjoner, sier europaminister Helgesen.

EØS-midler ut utbetales fire ganger i året, og først i august vil suspensjonen få direkte økonomiske konsekvenser.

Saken er helt spesiell i EØS-midlenes historie: Bare en gang før er midler blitt suspendert. Det gjaldt Hellas og mistanke om misligheter.

twitter: @ingridbrekke