Det nigerianske presidentvalget skulle ha gått av stabelen denne helgen, men ble utsatt i seks uker, angivelig fordi hæren måtte konsentrere seg om å bekjempe terroristgruppen Boko Haram. Militær støtte fra nabolandene gir nytt håp om at Boko Haram kan bli såpass svekket at de blir tvunget til å forhandle, sier den svenske eksperten Henrik Angerbrandt, som er forsker ved Stockholms universitet.

Naboalliansen Nigeria, Tsjad, Niger og Kamerun har de siste dagene gjort fremskritt i kampen mot terrorgruppen. Nigerianske styrker har ved hjelp av luftangrep tatt tilbake kontrollen over byene Monguno og Martre, ifølge landets militære.

Kameruns militære melder at de har drept mer enn 80 Boko Haram-soldater og pågrepet 1000 støttespillere. Nigers hær har pågrepet 160 personer.

Henrik Angerbrandt
STOCKHOLM UNIVERSITET

Den regionale innsatsen mot terrorgruppen fikk også et økonomisk løft denne uken, da de ti nasjonene i De sentralafrikanske staters økonomiske fellesskap (CEEAC) bevilget en krisepakke verdt 87 millioner dollar til kampen mot Boko Haram.

Les også:

Vi stilte Angerbrandt, forfatteren av artikkelen «I skuggan av Boko Haram – Nigeria går til val», fem spørsmål om terrorgruppen og fem spørsmål om det nigerianske valget.

1) Hvorfor klarer ikke en nasjon med 175 millioner innbyggere med Afrikas nest største økonomi å knuse en gerilja som amerikansk etterretning i forrige uke anslo hadde 6000 medlemmer?

Dels at armeen har vært dårlig utrustet. Korrupsjon har ført til at noe av ressursene som skulle ha blitt brukt ikke har kommet frem. Etter overgangen til demokrati i 1999 ble dessuten mange av de sentrale militære lederne sparket. Det har også vært liten politisk vilje til å bekjempe Boko Haram og det er blitt skapt et inntrykk av at man ikke bryr seg så mye om hverken Boko Haram eller befolkningen i området. Det har ført til at militæret er blitt demoralisert.

2) Den nigerianske hæren har 100-130.000 soldater og offiserer. Hvorfor klarer de ikke å håndtere dette opprøret?

Det er bare en liten del av hæren som er blitt satt til å bekjempe Boko Haram, som er spredt ut over et område på størrelse med Belgia. Hæren må da spre seg ut over et stort område og får dermed ikke så mange på hvert sted. Noen hevder de 8700 som nabolandene skal bidra med er for lite, men de kommer likevel til å utgjøre en reell forsterkning.

3) Hva er Boko Harams strategi?

Etter at den første lederen deres ble drept i 2009 ble de radikalisert og søkte å bekjempe den nigerianske staten. De ville fremstille det som en kamp mellom muslimer og kristne. Tredje fase fra i sommer har vært å ta territorium og innføre eget styre i et kalifat. Dette har de gjennomført bare i begrenset grad. De har ikke innført noen egne statsinstitusjoner og har mange steder heller ikke satt noen soldater til å kontrollere disse områdene.

Et stillbilde av Boko Haram, fra en video publisert høsten 2014.
NTB SCANPIX

4) Hvem kommer til å gå av med seieren?

Vi har kommet over i en ny fase nå som nabolandene har sendt soldater for å slåss mot Boko Haram. De har vist seg mer kapable enn den nigerianske hæren til å stå imot Boko Haram. Vi tror vi kommer til å se at området Boko Haram kontrollerer ikke kommer til å vokse noe mer. På lengre sikt får man se om man fortsetter på en ren militær linje eller om man begynner med forhandlinger. Hittil har ikke Boko Haram vært villige til å forhandle, siden de stadig har vokst seg sterkere og regjeringen ikke har hatt noe å tilby. Hvis myndighetene lykkes med å presse Boko Haram tilbake, så vil de kanskje bli mer villige til å forhandle.

5) Hva skjer med jentene fra Chibok, som fikk så mye omtale etter at de ble kidnappet av Boko Haram?

Det var et 50-talls som lyktes med å flykte, men hva som har skjedd med resten vet man lite om. Det kan være at de er blitt giftet bort og bor i områdene som kontrolleres av Boko Haram, slik gruppen har hevdet. Men Boko Haram har nok helt bevisst sagt veldig lite om hva som skjer med jentene. Det blir på samme måte som at de ikke sier om det er de som har gjennomført et angrep. Dermed kan angrep som andre bandittgrupper står bak også bli tilskrevet Boko Haram.

1) Men hva skjer med valget, som regjeringen sier ble utsatt på grunn av trusselen fra Boko Haram? Hvorfor ble det egentlig utsatt?

Alt peker i retning av at det var politisk motivert. Regjeringspartiet innså at det var stor risiko for at de ville tape valget og de ville ha mer tid på seg. Det at militæret sier til valgkommisjonens leder at de ikke kan sikre valget, skyldes at presidenten styrer de militære. To uker i forkant av valget sa den nasjonale sikkerhetsrådgiveren at valget måtte utsettes fordi mange ikke hadde fått valg-ID-kortene som man trenger for å kunne stemme. Da sjefen for valgkommisjonen sa at alle kunne hente ID-kortene sine, virket det som om man i stedet valgte å skylde på sikkerheten.

Regjeringspartiet kan bruke oljeinntekter til å drive valgkamp, men opposisjonens valgkasse er tom. Man har dessuten innledet rettsprosesser for å forsøke å diskvalifisere hovedmotstanderen Muhammadu Buhari, blant annet fordi de man mener registreringsformularet hans ikke var korrekt utfylt.

2) Presidentkandidat Muhammadu Buhari var involvert i et militærkupp på 80-tallet, hvordan kan han da være en kandidat ved valget?

Det er det fjerde valget han stiller opp i. Han anses å være en sterk motstander av korrupsjon og en folkelig leder som lever enkelt, i motsetning til mange andre politiske ledere. Mange mener han stilte i så kort tid fordi de andre militære lederne ikke likte at han forsøkte å gjøre noe med korrupsjonen. Men han anklages også for å ha vært en svak leder. Det forsøker opposisjonen å bruke mot ham.

En mann holder opp et skilt til støtte for kampen mot Boko Haram.
STRINGER

3) Vil utfallet av valget ha noe å si for muligheten til å slå Boko Haram?

Jeg tror nok Buhari har bedre forutsetning en den nåværende presidenten Goodluck Jonathan, som har vært veldig lite synlig i de fem årene han har styrt. Som gammel eksgeneral kan Buhari ha større evne til å styre militæret i disse områdene. På den annen side kan det tenkes at Jonathan vil intensivere jakten på Boko Haram i de neste seks ukene, noe som kan gi ham mer å vise til.

4) Hva avgjør hvordan folk stemmer i Nigeria?

Det er ikke så enkelt at det kun gjelder etnisitet og religion, det kristne sør mot det muslimske nord. Det er allianser som bygges, særlig ved dette valget, der de fire største opposisjonspartiene har gått sammen om å skape ett parti, APC. Det er det som er grunnen til at de for første gang kan utfordre regjeringspartiet skikkelig. Det opposisjonspartiet som var sterkt i sørvest har slått seg sammen med Buharis parti, som var sterke i nord. I tillegg har man fått med seg utbrytere fra deltaområdet i sør på grunn av interne konflikter med presidenten.

Det finnes noen politiske forskjeller, men de er ikke store. Ofte er det også de samme politikerne som bytter på hvilket parti de skal representere.

For partiapparatene handler det om å få et område eller en gruppe til å kjenne at man står på deres side. Mye handler om å få sin del av kaken. Altså hvordan oljepengene skal fordeles.

5) Hvem kommer til å vinne valget?

Det er vanskelig å forutse. Det kan avhenge av hvor mye det blir jukset. Tidligere valg i Nigeria har vært mye preget av fusk. Det blir avgjørende at det kan avholdes på et noenlunde rettferdig vis. Jeg tror det blir jevnt. Man må vinne 50 prosent av stemmene og minst 25 prosent av stemmene i to tredjedeler av de 36 delstatene, noe som sikrer at man må ha nasjonal støtte. Det kommer til å bli vanskelig for begge kandidatene å innfri disse kravene, men jeg tror Buhari har en reell sjanse.

Les også: