Saken om overvåkning av flere millioner briter og europeere tas nå til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det britiske etterretningsbyrået GCHQ (Government Communications Headquarters) beskyldes for å ha samlet inn store mengder data ulovlig, skriver den britiske avisen The Guardian.

Edward Snowdens avsløringer har vist at britisk etterretning har kapasitet til å samle mer enn 21 petabytes data (21 billiarder bytes). Det tilsvarer omtrent å sende all informasjon som finnes i samtlige bøker i British Library 192 ganger per døgn.

Utdatert lovgivning

Det er aktivistgruppene Big Brother Watch, Open Rights Group og engelske PEN og den tyske internettaktivisten Constanze Kurz som nå fremmer saken, som advokat Daniel Carey mener står sterkt.

— Vi ber retten om å stadfeste at det bryter med vår rett til privatliv at den britiske regjeringen overvåker store deler av europeisk internettkommunikasjonen uten begrensninger, og at det skjer gjennom et utdatert reguleringssystem, sier han til Guardian.

Spesielt det siste punktet er viktig for gruppen Big Brother Watch. Det er loven kalt Regulation of Investigatory Powers Act (Ripa) som siden 2000 har regulert tilgangen til internettdata. Men den er lite egnet for dagens virkelighet, mener leder Nick Pickles.— Lovene ble utarbeidet på et tidspunkt da omtrent ingen hadde bredbåndstilgang. De var tilpasset de gamle telefonlinjene av kobber. Parlamentet hadde ikke da forestilt seg at de samme lovene skulle åpne for at det i dag kan håves inn detaljer om hver bidige kommunikasjonstråd, inkludert innholdet i dem. Det er derfor helt riktig at GCHQ holdes ansvarlig, sier Pickles.

afp000600904-74oy0lnTNM.jpg
KIERAN DOHERTY

Samarbeider med USADet aller meste av kommunikasjonen fra Europa som går til USA, går via Storbritannia. Det britiske etterretningsprogrammet Tempora har gjort det mulig å koble seg på og hente ut store mengder av internett— og telefondataene som går via undersjøiske, fiberoptiske kabler.

USA og Storbritannia har samarbeidet tett i masseovervåkningen, og GCHQ har fått benytte det amerikanske PRISM-programmet, som Edward Snowden bidro til å avsløre i vår. Ved hjelp av dette har de utarbeidet totalt 197 etterretningsrapporter det siste året.

Ekstreme mengder makt

Tidligere har britiske myndigheter forsvart overvåkingen med at de ikke gjør noe ulovlig, og at spionasjen har hindret alvorlig kriminalitet.

Det er imidlertid leder for Open Rights Group, Jim Killock, ikke overraskende, helt uenig i. Tvert imot mener han at en så utstrakt overvåkning som USA og Storbritannia bedriver, øker risikoen for sivilbefolkningen, ettersom ekstreme mengder makt havner i hendene på hemmelige sikkerhetsbyråer.

— At det mangler demokratisk og juridisk kontroll på området, gjør situasjonen enda verre. Borgere over hele Storbritannia, Europa, USA og andre land har behov for rettssystemer som beskytter deres rettigheter og som starter arbeidet med å gjenopprette offentlig tillit, sier Killock.