Boken fra innsiden av Guantanamo gis ut i 20 land tirsdag.

August 2002: Det første møtet med den amerikanske militærbasen i Guantánamo Bay var ikke så ille. Mouhamedou Slahi hadde akkurat landet etter en iskald flytur fra Afghanistan. Derfor kjentes det godt å la seg omfavne av de varme solstrålene på Cuba.Dessuten, tenkte Slahi, var nok det verste overstått. De siste åtte månedene hadde han tilbrakt i et fangehull i Jordan, der lokale sikkerhetsmyndigheter hadde torturert ham jevnlig på ordre fra CIA. Guantánamo-basen var drevet av amerikanerne selv. Dette måtte jo være et sted der fanger ble behandlet humant, resonnerte han.

Han tok feil. For Mouhamedou Slahi hadde marerittet så vidt begynt.

Les utdraget fra dagboken her:

Avhør 20 timer i strekk

I løpet av det første året på Guantánamo ble Slahi utsatt for grov og systematisk tortur av amerikanske soldater. Han ble slått og sparket. Han ble nektet mat. Han satt alene i en iskald, mørklagt celle i flere måneder. Han ble utsatt for uendelige avhør, ofte 20 timer i strekk. Ved ett tilfelle ble han sendt ut på en båt i et forsøk på å få ham til å tro at han enten ville bli drept eller utlevert til et annet land.

Mohamedou Slahi.
Wikimedia

Men torturen ga ingen verdifulle svar. Og det viste seg at Slahi slett ikke var den sentrale terrorlederen amerikanske myndigheter lot til å tro at han var. 13 år etter at han ble arrestert i hjemlandet Mauritania i Vest-Afrika i november 2001, er det fortsatt ikke reist noen tiltale mot Slahi.

Feil sted, feil tid

Tvert imot: Den opprinnelige anklageren i saken mot ham mener i dag at han er uskyldig og omtaler ham som en «Forrest Gump-figur» som tilfeldigvis var på feil sted til feil tid. Og i 2010 fastslo en føderal dommer at det ikke fantes tilstrekkelige bevis mot Slahi til å fortsette å holde ham fanget.

Jeg tror jeg har lest alle dokumenter som er tilgjengelige om ham, og jeg tviler ikke på at det han beskriver, er genuint

Men myndighetene anket saken, og den ligger nå bortgjemt i en lavere rettsinstans. Hvorfor godtok de ikke dommerens avgjørelse?

- Noe av svaret ligger nok i at myndighetene ikke ønsker at han skal fortelle hva de gjorde mot ham etter at han ble arrestert, sier Larry Siems.

Larry Siems har redigert den 466 sider lange boken om Mohamedou Slahis opplevelser.
KRISTOFFER RØNNEBERG

De siste to årene har Siems redigert den 466 sider lange dagboken Slahi skrev i 2005 om sine opplevelser i amerikanernes varetekt. Lenge var manuset unntatt offentlighet, men en gruppe advokater lykkes i 2012 å få offentliggjort en delvis sensurert versjon. Forfatteren, redaktøren og ytringsfrihetsaktivisten Siems har redigert manuset og forsøkt å fylle inn der sensurmyndighetene har streket over Slahis innhold.Boken, Dagbok fra Guantánamo, utgis i rundt 20 land på tirsdag.

- Noe av det spesielle her er at mesteparten av opplysningene i dagboken kan verifiseres. Behandlingen av Mouhamedou har vært gjenstand for en rekke interne høringer der rapportene senere er blitt offentliggjort. Jeg tror jeg har lest alle dokumenter som er tilgjengelige om ham, og jeg tviler ikke på at det han beskriver, er genuint, sier Siems.

Fikk stipend

Mouhamedou Slahi begynte livet i 1970 som det åttende av 13 barn i familien til en kamelgjeter i Mauritania. Han utmerket seg på skolen i så stor grad at han som 18-åring fikk et stipend for å studere i Tyskland. Der ble han engasjert i kampen mot kommunistregimet i Afghanistan. Han reiste bort dit to ganger — i 1990 og i 1992 - for å trene med opprørerne, og han sverget på et tidspunkt troskap til Al-Qaida, som den gang var en av mange USA-støttede motstandsgrupper.

Da kommunistregimet falt, reiste Slahi tilbake til Tyskland. Tiden som kriger var over, sier han selv. Han tok utdannelse i Duisburg som elektroingeniør og ble i landet til 1999, da han flyttet til Canada fordi han fikk permanent oppholdstillatelse der.

Både i Tyskland og i Canada dukker det opp mennesker i Slahis omgangskrets som senere ble involvert i terrorhandlinger mot vestlige mål, deriblant angrepene 11. september. Slahis svoger, Mahfouz Ould al-Walid, også kjent som Abu Hafs, var en av Osama bin Ladens viktigste åndelige veiledere.

Amerikanske myndigheter, skvetne etter flere Al-Qaida-angrep på 1990-tallet, var oppmerksomme på Slahi. Da en muslimsk mann ble stanset på vei til Los Angeles i 1999 med bilen full av eksplosiver og det viste seg at han gikk til den samme moskeen som Slahi, ble mauritanieren innkalt til sine første avhør i Canada. Selv om Slahi ikke kjente mannen som senere ble kjent som «millenniumsbomberen».

Senere ble han anholdt i Senegal da han mellomlandet der på vei til Mauritania.

Følte seg forfulgt

Etter 11. september-angrepene i 2001 ble Slahi innkalt på nytt. Da hadde han flyttet hjem til Mauritania fordi han følte seg forfulgt i Canada. Han kjørte selv til politistasjonen for å la seg avhøre, sikker på at han nok en gang kunne overbevise myndighetene om at han ikke hadde noe med det mislykkede bombeangrepet i 1999 å gjøre.

Det er også en fortelling om hvordan USA utøver sin globale makt

Slik gikk det ikke. Slahi ble raskt utlevert fra Mauritania til Jordan, der han ble grovt torturert på ordre fra USA. Etter åtte måneder konkluderte jordanerne med at det ikke fantes grunnlag for å holde på ham. De returnerte ham til amerikanerne, som først fraktet ham til Baghram-basen i Afghanistan før han to uker senere ble sendt til Guantánamo.

Cellene i Guantanamo er trange. Mange har påpekt at det er inhumant å holde mennesker innesperret på en slik måte.
MC2 KILHO PARK

— Han beskriver hele denne episke reisen i dagboken sin, fra Canada til Senegal til Mauritania til Jordan til Afghanistan til Cuba, i et spill iscenesatt av amerikanske myndigheter. Jeg liker å kalle det en odyssé, for det er det det er. Det er ikke bare en homerisk fortelling om hva denne mannen må gjennomgå, det er også en fortelling om hvordan USA utøver sin globale makt, sier Larry Siems.

«Tilknytning til kaprerne»

Anklagene mot Slahi beveget seg raskt fra å handle om millenniumsbomberen til 11. september-angrepene. Flere vitner hadde identifisert mauritanieren som en person som hadde tilknytning til to av kaprerne.Den amerikanske redaktøren mener at Slahis dagbok er viktig, ikke bare som dokumentasjon, men også som litteratur.

- Jeg har lest mange fangeskildringer, og denne er av et helt annet kaliber enn noe annet jeg har lest. Ja, den forteller oss om hva Mouhamedou har måttet gjennomgå. Men den fjerner også skillelinjene mellom «oss» og «dem» fordi han beskriver både fanger og fangevoktere som ekte mennesker med gode og dårlige sider. Han har et fantastisk øye for detaljer og ironi. Han er brutalt morsom. Og han skildrer på en levende måte den merkelige intimiteten som kan oppstå mellom fanger og voktere i et lukket miljø. Denne mannen kan bli en stor forfatter, sier Siems.

Må bli løslatt

Men da må han først slippe ut. Og det har advokat Nancy Hollander jobbet for helt siden hun hørte om Slahi i 2005.

Han er en uskyldig mann som ikke har noe i en celle å gjøre

- Han er veldig glad for at boken kommer ut. Det er jo snart ti år siden han skrev den. Jeg håper at oppmerksomheten rundt utgivelsen fører til at han nå blir løslatt. Han er en uskyldig mann som ikke har noe i en celle å gjøre. Jeg må innrømme at jeg ikke forstår hvorfor de fortsatt holder ham der. Jeg har stilt spørsmålet utallige ganger, men jeg får aldri svar. Amerikanske myndigheter er temmelig hemmelighetsfulle, sier Hollander, som har besøkt Slahi i fengselet flere ganger.

Det amerikanske flagget og skarp piggtråd tett i tett i Guantanamo.
Brennan Linsley

Den amerikanske fangeleiren i Guantánamo Bay er blitt en pinlig hemsko rundt president Barack Obamas fot. I januar 2009, like etter at han hadde flyttet inn i Det hvite hus, lovet han å stenge fengselet i løpet av året. I dag, seks år senere, sitter fortsatt 127 mennesker fanget der. Tilsammen er 775 personer fraktet til fengselet siden det ble etablert i begynnelsen av 2002.

Hater ingen

Et titall fanger er klarert for løslatelse, deriblant en annen mauritanier. Men av ukjente årsaker er disse foreløpig ikke sluppet fri. Stedet forblir en plass på utsiden av både amerikansk og internasjonalt lovverk.

Det minner meg om Liu Xiaobo eller Nelson Mandela. Det gir et fremtidshåp

- Mouhamedous bok gjør at vi kan se historien om Guantánamo på en helt ny måte, sier Larry Siems.

Og legger til:

- Dessuten sier den noe om tilgivelse. På et tidspunkt blir Mouhamedou spurt av en fangevokter om han hater USA. Han svarer: «Nei, jeg hater ingen.» Det minner meg om Liu Xiaobo eller Nelson Mandela. Det gir et fremtidshåp, sier den amerikanske redaktøren.

— En skamplett

Forsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier tror ikke at USAs president Barack Obama vil klare å stenge fengselet på Guantánamo-basen før han er ferdig med sine åtte år i Det hvite hus.

– Han har fått redusert antallet fanger der, men det er liten grunn til å tro at han vil klare å stenge hele stedet i løpet av de neste to årene, sier forskeren.

Han tror det feilslåtte forsøket på å stenge basen er en av de tingene Obama vil bli husket for.

– Obama kom ridende inn til Washington og skulle rette opp i alle feilene som var gjort i Bush-tiden. Han lovet jo å stenge basen i løpet av det første året som president. Og så klarte han ikke å omgjøre strøken retorikk til praktisk politikk. Dette vil hefte ved ham lenge etter at han er ferdig som president.

Han mener at torturen og fangemishandlingen USA utførte på fangene som ble tatt i årene etter 11. september-angrepene – både på Guantánamo-basen og på hemmelige baser rundt om i verden – står igjen som et mørkt kapittel i landets historie.

– Guantánamo er og blir en skamplett på USAs omdømme. Det er blitt det stedlige symbolet på noen av de mørkeste kapitlene i krigen mot terror. Det var så mange som ble mishandlet. Det er liten grunn til å tro at de som ble tatt til fange, vil hate USA noe mindre når de slipper ut enn hva de gjorde på vei inn, sier Romarheim.

Amerikanske myndigheter benektet i årevis at de anholdte, terrormistenkte fangene ble mishandlet. Men de siste årene er det kommet stadig nye rapporter som bekrefter tortur og grov mishandling.

Det hittil viktigste av disse dokumentene er den 6000 sider lange rapporten som er blitt utarbeidet av det amerikanske senatet. Et delvis sensurert, 525 sider langt sammendrag av rapporten ble offentliggjort i desember og fastslår at tortur var utbredt på en rekke hemmelige baser, at rundt en fjerdedel av fangene som ble torturert, var uskyldige og at torturen ikke ga avhørerne noe nyttig informasjon.