Hva er din kjæreste eiendel? For oss her i Norge kan det kanskje være vanskelig å svare på, siden vi eier så mye. For flyktningene i Darfur er det nok enklere. Aftenposten har fått trykke en bildeserie som den humanitære organisasjonen Kirkens Nødhjelp og deres partenere ACT Alliance og Caritas Internationalis har laget. Alle bildene er tatt av fotograf Annie Bungeroth. Intervjuene med flyktningene er gjort av Nana Anto-Awuakye.

Kirkens Nødhjelp har hjulpet folk i området helt siden 1985. I 2003 rystet lidelsene i Darfur en hel verden. Militser som handlet på vegne av regimet i Khartoum jaget millioner av sivile på flukt samtidig som de bekjempet lokale opprørsgrupper. Det har vist seg vanskelig å få til en fredsavtale og flyktningene har blitt boende i leirene som ble opprettet. Ifølge FN er opptil 4 millioner mennesker blitt drevet på flukt. Det siste halvåret har volden blusset opp og 390.000 nye flyktninger er drevet på flukt.

Trommeslageren: Det er ikke mange måter å tjene penger på i leirene, men lokale tradisjoner og festivaler lever videre. Til det trengs det musikk. Hooran (40), har et svakt ben og er kjent som folk folk i Hassa Hissa-leiren som «den skjelvende mannen», fordi han går litt ustødig.- Jeg kan ikke jobbe på grunn av beinet mitt, men på bryllup, dåpsfester og begravelser, så ber folk meg om å spille musikk. - Mens jeg spiller på trommene, løfter følelsene i musikken meg til en lykkeligere og fredeligere tid.- Heldigvis tjener jeg litt penger på å spille på trommene. Dermed kan jeg ta meg av familien min.

Trommeslageren

Det er ikke mange måter å tjene penger på i leirene, men lokale tradisjoner og festivaler lever videre. Til det trengs det musikk. Hooran (40), har et svakt ben og er kjent som folk folk i Hassa Hissa-leiren som «den skjelvende mannen», fordi han går litt ustødig.

— Jeg kan ikke jobbe på grunn av beinet mitt, men på bryllup, dåpsfester og begravelser, så ber folk meg om å spille musikk. Mens jeg spiller på trommene, løfter følelsene i musikken meg til en lykkeligere og fredeligere tid, sier Hooran. - Heldigvis tjener jeg litt penger på å spille på trommene. Dermed kan jeg ta meg av familien min.

Jordmoren: De tøffe realitetene ved arbeidsforholdene til jordmoren Toma blir klart i det man går inn i det lille mørke rommet der hun tar imot pasienter på helseklinikken i Hassa Hissa-leiren. Det finnes ingen pipende baby-monitoreringsmaskiner, kun en seng med en fillede skjerm rundt.- Vi har ikke utstyret til å overvåke moren og barnet, alt jeg gjør bygger på erfaring og opplæringen jeg fikk.Jordmoren Tomas jordmorstetoskop i sølv og hennes øvede hender er den eneste teknologien i rommet mens hun kjenner etter hvordan fosteret ligger og lytter til hjerteslagene gjennom jordmorstetoskopet.- Dette jordmorstetoskopet er magisk. Det forteller meg alt jeg trenger å vite. Når alt går bra, så føles det godt. - Denne klinikken og utstyret er svært viktig for kvinnene; jeg kan oppdage om det vil oppstå komplikasjoner tidlig i svangerskapet og lære kvinnene om faresignalene de skal se etter.

Jordmoren

De tøffe realitetene ved arbeidsforholdene til jordmoren Toma blir klart i det man går inn i det lille mørke rommet der hun tar imot pasienter på helseklinikken i Hassa Hissa-leiren. Det finnes ingen pipende baby-monitoreringsmaskiner, kun en seng med en fillede skjerm rundt.

— Vi har ikke utstyret til å overvåke moren og barnet, alt jeg gjør bygger på erfaring og opplæringen jeg fikk.

Jordmoren Tomas jordmorstetoskop i sølv og hennes øvede hender er den eneste teknologien i rommet mens hun kjenner etter hvordan fosteret ligger og lytter til hjerteslagene gjennom jordmorstetoskopet.

— Dette jordmorstetoskopet er magisk. Det forteller meg alt jeg trenger å vite. Når alt går bra, så føles det godt. - Denne klinikken og utstyret er svært viktig for kvinnene; jeg kan oppdage om det vil oppstå komplikasjoner tidlig i svangerskapet og lære kvinnene om faresignalene de skal se etter.

Den unge kvinnen med tre kjeler: 17 år gamle Halima laget mat til de unge søsknene sine da hun hørte at det var oppstyr på markedet. Men det var først den andre dagen, da landsbyen ble satt i brann, at hun tok med seg søsknene og tre kjeler og rømte.Moren døde i barselseng noen år før, så hun er blitt ansvarlig for seks søsken i alderen 7 til 15 år. Hun er usikker på hva fremtiden vil bringe i Hamadias nye leir for nyankomne flyktninger.- Disse tre kjelene var alt jeg klarte å få med meg. Jeg gjemte dem og søsknene mine skogen i det kampene startet. Det er veldig gode kjeler og jeg er glad for at jeg har dem fordi jeg må lage ganske mye mat for å fø brødrene og søstrene mine.

Den unge kvinnen med tre kjeler

17 år gamle Halima laget mat til de unge søsknene sine da hun hørte at det var oppstyr på markedet. Men det var først den andre dagen, da landsbyen ble satt i brann, at hun tok med seg søsknene og tre kjeler og rømte.

Moren døde i barselseng noen år før, så hun er blitt ansvarlig for seks søsken i alderen 7 til 15 år. Hun er usikker på hva fremtiden vil bringe i Hamadias nye leir for nyankomne flyktninger.

— Disse tre kjelene var alt jeg klarte å få med meg. Jeg gjemte dem og søsknene mine skogen i det kampene startet. Det er veldig gode kjeler og jeg er glad for at jeg har dem fordi jeg må lage ganske mye mat for å fø brødrene og søstrene mine.

6_Darfur3095-7ma9pK8TMO.jpg

Kvinne med bønnematte

Hawa er usikker på hvor gammel hun er, men måtte foreta den farefulle ferden til sikkerhet i leiren for nyankomne flyktninger sammen med cirka 300 andre . De laget et krypinn av hva enn de måtte ha tilgjengelig av plastikk, tepper og kjepper.

— Jeg er en gammel kvinne. Den eneste energien jeg har igjen er den jeg trenger for å be min bønn på matten. - Jeg ber til Gud om at ting skal bli bedre for meg og familien, at det skal bli fred, slik at vi kan returnere til landsbyen.

Etter hver bønnestund blir bønnematten lagt forsiktig inn blant Hawas få eiendeler.

4_Darfur2921-J3lf0ZZGNs.jpg

Kvinnen med den gule vesken

Tiba (34) holder godt tak i sin gulgrønne veske. Sammen med familien har hun måttet gjøre det vanskelig valget å pakke sammen det de kunne få med seg av eiendeler og forlate landsbyen på grunn av krigføringen.

— Vi pakket sammen tingene våre i et kjøretøy sent om natten og tidlig om morgenen da mennene med våpen ba morgenbønn, så skyndte vi oss av gårde, sier Tiba. - Jeg mistet ikke vesken av syne. Jeg holdt den på innsiden av klesdrakten min. I vesken har jeg to viktige ting; ID-kortet og mobiltelefonen.

— ID-kortet er beviset på at jeg er innbygger i Darfur, og telefonen vil en dag bringe meg nyheten og fred fra landsbyen og den dagen vil jeg returnere.

5_Darfur3022-LgZXkIIZ6i.jpg

Gutten med plastikkflaskebilen

Macram (13) elsker biler. Familien hans har vært i flyktningeleiren for nyankomne i over to måneder. Macram holder opp plastikkbilen som han har laget av en brukt vannflaske. Han smiler bredt mens han stolt viser frem det flotte han har skapt.

— Den var vanskelig å lage og det tok meg lang tid, men jeg elsker biler og jeg elsker leken min.

3_Darfur2815-YbLoJyz6e2.jpg

Bygningsarbeideren

55 år gamle Khamise har flyktet for andre gang på åtte år, sammen med kona og de ni barna deres. Han kom til utkanten av Hamadia-leiren for nyankomne.

— Jeg er bygningsarbeider. Jeg var i ferd med å lage et hus i landsbyen. Da de begynte å skyte måtte vi rømme. Det tok oss to dager å komme hit. Jeg holdt disse to verktøyene nær meg hele tiden. Forhåpentlig vil de bidra til at jeg kan få meg en jobb slik at jeg kan ta meg av familien.

— Jeg har lært noen av de lokale guttene og folk i leiren hvordan de skal bygge med murstein. Det er mitt bidrag til lokalsamfunnet.

1_Darfur1189-3q6QdXkx82.jpg

Sheiken (med radio)

Shiek Abdul (56) flyktet til Khamsa Dgaig-leiren for over ti år siden ved begynnelsen av Darfur-konflikten. Sammen med andre sjefer i leiren er han leirens «øyne og ører» — og håndterer spørsmål om sikkerhet og innbyggernes behov. Når han går rundt har han med seg sin høyt skattede radio.

— Jeg hører på radioen så mye som mulig, slik at jeg vet hva som skjer rundt i verden. Jeg hører også på radioen fordi jeg synes det er avslappende og en måte å glemme alle problemene vi har her i leiren.

2_Darfur2319-VePwSrM0QH.jpg

Ungdomsarbeideren (med rød motorsykkel)

Alshify (35) er en sikkelig energibunt og får stadig henvendelser. Han arbeider som ungdomsleder i Hamadia-leiren som huset 68.000 mennesker. Han er alt for klar over at unge mennesker føler seg fanget og frustrerte og at de er lett bytte for de som rekrutterer til militsene.

— Mitt livs arbeid er ungdommen. Jeg er avhengig av motorsykkelen for å komme meg rundt; når en ung person er i trøbbel, så må jeg komme meg dit raskt og forsøke å løse situasjonen. Motorsykkelen er som en fast følgesvenn og jeg tilbringer mesteparten av dagen i «sadelen» for å komme meg rundt i leiren. Jeg ville vært fortapt uten den.

12_Darfur7679-PTWszE1jsM.jpg

Sykkelmannen

Yousif bor nå i Aslam-leiren sammen med kona og tre barn. Han ble drevet på flukt av konflikten i 2003 og kom til Hassa Hissa-leiren med foreldrene og søsknene uten noe som helst. — Vi sov på bakken med himmelen over oss, sier Yousif.

Han lærte å bake brød mens han bodde i Hassa Hissa, noe som innebar at han kunne skaffe seg et levebrød, men da han møtte kona og flyttet til en annen leir, så var det vanskelig å fortsette som baker.

— Sykkelen min er vakker; Jeg sparer opp penger og kjøper ting å pynte den med over tid. Jeg blir skikkelig stolt når jeg ser på den. - Alle beundrer sykkelen min, så jeg må passe godt på den. Den er verdifull og mange har nok lyst til å stjele den. Hvis jeg noen gang skulle miste den, så kommer jeg til å gråte.

14_Darfur7299-cPUspUZ6A9.jpg

Jenta med vannflaske og koppen

12 år gamle Sara går på en skole som drives inne i Hassa Hissa-leiren og i likhet med unge jenter flest så liker hun å leke med vennene. Hun har laget sin egen drikkeflaske, ved hjelp av en bit fra en strikket genser.

— Når jeg er ute og leker så kan jeg kjenne igjen flasken min, og jeg passer på at ingen tar den.

— Noen ganger er det veldig varmt og det finnes ikke noen trær å få skygge under og den støvete bakken gjør at jeg blir tørst. Derfor tar jeg med meg vannflasken mens jeg leker med vennene mine. - Koppen min er skitten fordi jeg hjalp broren min med å blande gjørme til fotballen hans.

11_Darfur7280-XFhbCMbGre.jpg

Gutten med fotballen

Mohammed bor i Hassa Hissa-leiren sammen med seks søsken som blir tatt vare på av bestemoren mens moren er ute for å se etter arbeid. — Hun vasker opp eller stryker klær i byen Zalingei, som ligger i nærheten.

I likhet med andre åtte år gamle gutter så er han gal etter fotball.

— Jeg laget denne fotballen av gjørme og tørket den i en fille. Den er liten, men den spretter litt. Jeg tok på meg Ronaldo-buksen og trøyen og ba vennene mine om å komme og leke. - Når jeg blir voksen skal jeg reise fra denne leiren og spille profesjonell fotball.

10_Darfur4427-UphETGrT3h.jpg

Vannmannen med mobilen

20 år gamle Karim, er frivillig vakt ved vanntanken til Hamadia-leiren. Vanntanken er gjerdet inne i et hjørne av leiren. Karim har ansvaret for å skru på vannet en gang hver dag og for å teste klorinnholdet.

— Alle har en telefon i leiren, men min er veldig viktig for meg. Jeg har behov for å være i kontakt med hjelpearbeiderne fra Kirkens Nødhjelp fra Norge og fortelle dem om ting går bra eller dårlig.

— Alle vet at jeg har denne viktig rollen. Noen ganger tøyser de med at telefonen min sitter fast i øret mitt. Men de vet at uten rent vann så ville det vært veldig vanskelig i leiren.