Martin Luther King jr. og hans kone Coretta vandrer gjennom et hav av fakler og begeistrede norske hurrarop på Universitetsplassen i vinterkulden i Oslo den 10. desember 1964.

Det er en triumfferd for den karismatiske baptistpresten som er blitt verdenskjent for sin kamp for de svartes rettigheter i USA på 50— og 60-tallet. Vinneren som blir offentliggjort i Nobelinstituttet fredag denne uken kan bare drømme om det samme.

Nobelprisen bidro til å øke Kings prestisje enda mer og forsterker kanskje hatet mot ham fra sterke krefter i Sørstatene. Et hat som til slutt ender med at han blir offer for et attentat i 1968.

Her kan du høre Martin Luther King jr. tale i Oslo i 1964.

50 års hemmelighold

— Han er en av fredsprisens mest ikoniske vinnere, mener direktør Bente Erichsen ved Nobels Fredssenter. Der har de nå en egen miniutstilling om prosessen i Nobelkomiteen da King ble valgt til vinner av fredsprisen i 1964.

— King er den de besøkende på fredssenteret spør mest om, sier hun.

Hvordan han ble kåret, avsløres i dokumenter som nå 50 år etter omsider kan hentes ut av Nobelinstituttets hvelv i Henrik Ibsens gate 51 i Oslo.

Vi får vite hvem som nominerte ham, hvem motkandidatene var, og hvilket grunnlag nobelkomiteens fem medlemmer hadde foran seg da de valgte ham foran 43 motkandidater.

Nominert av kvekere og svensker

— Det kanskje mest overraskende var at det bare var to nominasjoner som lå til grunn for Kings kandidatur, og at ingen av dem var norske, sier historiker Carl Emil Vogt, som har gjennomgått de 50 år gamle dokumentene.

King ble nominert av American Friends Service Committee (kvekerne i USA), som selv vant prisen i 1947, og åtte svenske parlamentarikere. Kvekerne forsøkte å nominere King allerede i 1963, men nominasjonen kom frem etter tidsfristen. Da de gjentok nominasjonen i 1964 fremhevet de at Kings betydning gikk langt ut over rasespørsmålet. De skrev at han «viste vei til grunnleggende nye mellommenneskelige forhold overalt».

Fikk inspirasjon i India

Kvekerne hadde hatt bånd til King i flere år allerede. Det var de som tok ham med til India i 1959 for at han skulle få lære mer om Gandhis ikkevoldsmetoder.

De fire sosialdemokratiske og fire liberale svenske politikerne som nominerte ham hyllet King særlig for "hans ikkevoldelige metoder i kampen for borgerrettighetene".

Flere av de andre kandidatene hadde det vært store kampanjer for i flere år, men det var altså prestesønnen fra Georgia som skulle gå av med seieren.

I Have a Dream

King ble plassert på Nobelkomiteens «kortliste» over 13 av kandidatene som kunne tenkes å vinne. Det neste skrittet i prosessen er at det skal lages en utredning om hver av de gjenværende kandidatene på denne listen. Den unge historikeren Kåre Tønnesson fikk i oppdrag å skrive utredningen om King.

— Jeg kunne ikke vite om komiteen så på ham som den sterkeste kandidaten, siden alt var så hemmelig, men selv så jeg nok på ham som det, sier den nå 88 år gamle Tønnesson på telefon til Aftenposten.

Han har skrevet mange utredninger for Nobelkomiteen, og den han skrev om King er en av de han husker best.

Martin Luther King jr. og kona Coretta ble blant annet tatt imot av barn fra baptistkirken i Norge da de ankom Fornebu med fly den 8. desember 1964.
AP

I utredningen beskriver Tønnesson som en oratorisk begavelse, med personlig sjarm og evne til å vinne tillit. Den store marsjen til Washington i 1963, der han holdt sin «I Have a Dream»-tale, blir trukket frem som selve kronen på verket.

Demmet opp for mer radikale grupper

Tønnesson legger vekt på at King med sine aktive ikkevoldsmetoder hadde hindret mer radikale aktivistgrupper i å bre om seg.

Disse mer radikale gruppene skulle få større innflytelse i årene etter at King fikk Nobelprisen, ifølge historieprofessor Ole O. Moen.

Et enkelt valg

Etter å ha fått alle utredningene på bordet skulle nobelkomiteens fem medlemmer så gjøre sitt valg. Det finnes ikke noe referat fra nobelkomiteens møter, men komiteens leder Gunnar Jahn skrev dagbok. «I Nobelkomiteen gikk det lett denne gangen», skrev han der.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nobelprisvinneren og hans kone ble møtt med fakler og hurrarop på Universitetsplassen i Oslo sentrum den 10. desember 1964.
Bjørn Finstad

— Nedtegningen i Jahns dagbok tyder på at det var bred enighet om å gi prisen til Martin Luther King, sier historiker Carl Emil Vogt.Komitémedlemmet John Lyng, juristen og høyrepolitikeren som hadde vært statsminister i 29 dager i 1963, stemte først for å gi prisen til Den internasjonale juristkomiteen, men sluttet seg snart til å gi prisen til King.

En mann av sin tid

Vogt mener prisutdelingen må ses i sammenheng med avkoloniseringen, som på denne tiden pågikk for fullt, og en holdning om at likhet for alle lå til grunn for ekte fred.

— Prisen til King fulgte opp prisen til den sørafrikanske apartheidmotstanderen Albert Lutuli fire år før, sier Vogt.

Begeistring i Norge

Da komiteen offentliggjorde sin beslutning ble det møtt med begeistring i Norge. Blant de få som hevet en kritisk røst var Aftenposten, som på lederplass stilte spørsmål ved om King innfridde statuttene i Kings testamente om at prisen skulle gå til den som «det siste året har virket mest eller best for folkenes forbrødring».

Nobelkomiteen formann, Gunnar Jahn, mente tydeligvis det var en enkel avgjørelse å gi fredsprisen til Martin Luther King. Her sitter de og Kings kone Coretta ved siden av hverandre i Universitetsaulaen i Oslo, der prisen ble delt ut.
AFTENPOSTEN

Aftenposten slo likevel fast at folkemengden som møtte King og hans kone da han ankom flyplassen på Fornebu var enda mer entusiastisk enn den som hadde møtt Albert Schweitzer på Østbanen ti år tidligere.

Begeistret for nordmenn

For King selv hadde prisen stor betydning, mener Ole O. Moen.

— Under en delegasjonsreise i USA i 1987 besøkte vi Ebenezer Baptist Church i Atlanta i Georgia. Det ble klappet høflig for de andre delegatene, men da det ble sagt at jeg var fra Norge, så reiste menigheten seg og klappet. Det var så markant og overveldende og viser hvilken betydning Nobelprisen hadde for King, sier Moen.

Myrdet i 1968

Han forble imidlertid en forhatt figur for mange hvite i Sørstatene. Han ble forsøkt myrdet flere ganger og ble til slutt drept i Memphis i 1968. En altfor tidlig død som kan ha bidratt til å gi ham et martyrstempel.

Martin Luther King avbildet ved hotellet i Memphis da den 3. april 1968. Dagen etter ble han myrdet på samme sted.
AP/NTB-Scanpix

I dag står han likevel igjen som en av de mer kjente vinnerne av Nobels fredspris.— Sammenlignet med mange av de andre nobelprisvinnerne er han nok en av de mer fortjenstfulle, mener Moen.

Twitter: @tor_arnea

Les også: