Vinteren har vært svart for de svenske sosialdemokratene, "sossarna" på folkemunne. Ingen peker seg foreløpig ut som Håkan Juholts etterfølger. Selv om man raskt klarer å samle seg om en ny leder, kan våren være tapt for partiet, sier statsviteren Ulf Bjereld til avisen Svenska Dagbladet.

Norsk suksess, svensk fiasko

De svenske sossarna har historisk hatt sterkere velgeroppslutning enn Arbeiderpartiet i Norge. Nå er rollene byttet om. De svenske sosialdemokratene får 25 prosents oppslutning på Svenska Dagbladets siste måling. I Norge blir Arbeiderpartiet samtidig målt til 38,3 prosent.

Hvordan havnet man her? Eller rettere: Hvorfor har ikke det norske Arbeiderpartiet havnet i samme knipe?

Om man et øyeblikk ser bort fra Juholt-affæren og gransker de lengre linjene, er det mulig å finne noen delforklaringer, mener professor Anders Todal Jenssen ved NTNU.

— Det korte svaret er at Sverige ikke har hatt Gro, sier han.

Saken fortsetter under annonsen.

— På 1980- og 1990-tallet gjorde statsminister Gro Harlem Brundtland noe den svenske sosialdemokratiske statsministeren ikke gjorde. Og dette merker svenskene konsekvensene av den dag i dag, fortsetter valgforskeren.

Talent, ikke partibok

Gro Harlem Brundtland var norsk statsminister en kort periode i 1981 og deretter i årene 1986-1989 og 1990-1996. Ganske parallelt med hennes to lengste perioder var Ingvar Carlsson statsminister i Sverige (1986-1991 og 1994-1996).

I sin tid som statsminister og som Ap-leder sørget Brundtland for å modernisere Arbeiderpartiet og dreie fokus vekk fra den krympende arbeiderklassen og over til den voksende middelklassen.

Anders Todal Jenssen.
STEINAR FUGELSØY, ADRESSA

— Hun appellerte til akademikere, til folk i de nye yrkene - byråkrater i offentlig sektor, folk i helsevesenet og så videre, gjerne på høyt utdanningsnivå. "Partiboka" ble mindre viktig, hun rekrutterte og løftet i stedet frem folk på basis av de talenter de hadde, sier Todal Jenssen.- Hva skjedde samtidig i Sverige? Én fløy i det sosialdemokratiske partiet ville riktignok nærme seg middelklassen og akademia. Men i stedet ble man stående fast på den gamle arbeiderklassemodellen. Dette hadde jo vært en suksess i alle år, i et Sverige som var mer gjennomindustrialisert enn Norge, minner Todal Jenssen om.

Lederne etter Ingvar Carlsson - Mona Sahlin og Göran Persson - har heller ikke dyrket frem støtte i den nye middelklassen. - For et parti som i denne grad binder sin skjebne til en krympende arbeiderklasse og Sverige som industrisamfunn, blir fallhøyden stor, påpeker valgforskeren.

Anna Lindh hadde kontaktnettet og den intellektuelle kraft som skulle til for å modernisere partiet. Professor Marie Demker

Den svenske forskeren Jonas Linde ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, peker på det samme:

— Sossarnas kjernevelgergruppe er blitt mindre. Samtidig har sosialdemokratiske velgere og politikere sett med en viss mistenksomhet på velutdannede partifeller. Denne kombinasjonen har ikke vært god for partiet, sier Linde til Aftenposten.no.

Samtidig er det en kattepine for sosialdemokratene at statsminister Fredrik Reinfeldt har dreid Moderaternas politikk inn mot sentrum, påpeker Todal Jenssen.

Trenger urban akademiker

Valget av ny leder vil gi en pekepinn om hvor de svenske sossarna har tenkt seg, mener Anders Todal Jenssen.

— De må skaffe seg en leder som snakker godt med Miljöpartiet og Vänsterpartiet - kanskje særlig det første, siden Miljöpartiet også samarbeider mot høyre i politikken. Dernest må den nye lederen ha en urban profil - partiet mister velgere i de store byene. Sist, men ikke minst, må vedkommende altså vekke tillit blant akademikere og generelt i den voksende middelklassen, konkluderer Anders Todal Jenssen.

- Har du et stalltips til hvem dette kan være?

— Nei. Ingen peker seg ut. Og der er vi ved problemets kjerne. Av de grunner vi har snakket om, har ikke partiet hatt gode vekstvilkår for en slik person, fastslår Todal Jenssen.

Savnet av Anna Lindh

Den norske analysen er ganske treffende, men bør suppleres, mener professor Marie Demker ved Göteborgs universitet. Hun utdyper:

— Statsminister Gro Harlem Brundtlands svenske kollega Ingvar Carlsson hadde god kontakt med akademia. Men de etterfølgere han dyrket frem - Margot Wallström, Anna Lindh og Mona Sahlin - fikk ikke sjansen til å vise hva de var gode for, mener Demker.

Dels mistet partiet sin kronprinsesse ved drapet på Anna Lindh, og dels gikk Sverige inn i en økonomisk krise så dyp at det var en realpolitiker med "harde nyper", Göran Persson, som ble ansett som den rette for jobben. - Da stoppet moderniseringsarbeidet opp, sier Demker.

Margot Wallström, Anna Lindh, Mona Sahlin.
SCANPIX

— Anna Lindh hadde kontaktnettet og den intellektuelle kraft som skulle til for å modernisere partiet. Så ble hun drept, i 2003. Senere har Mona Sahlin forsøkt å modernisere og dreie partiet med hensyn til flerkultur, miljø og aksept for privatisering og avregulering. Men hun var ikke tilstrekkelig hardhendt, konkluderer professoren.På ett punkt vil hun moderere Anders Todal Jenssens analyse: - Det er ikke helt riktig at "sossarna" ikke har vunnet middelklassen. Partiet har siden midten av 60-tallet søkt og dels vunnet tjenestemennene. Det er den nye, kreative middelklassen partiet ikke har noen politikk for - akademikerne som bor i byene og nå står overfor et svært usikkert arbeidsmarked.

- Hva kreves av sosialdemokratenes nye leder?

— Dette behøver ikke være en utpreget urban person, men det må være en som er åpen for det nye. Aller viktigst er at vedkommende har erfaring fra regjeringskanselliet (regjeringsapparatet inkludert departementene, red anm). Nå er det tillit som gjelder - tillit til at sosialdemokratenes leder faktisk er i stand til å styre Sverige, sier Marie Demker.