Det er en vårdag i Afghanistan i 2010. Et helikopter går inn for landing ved en militærleir ved Marja, et område som står sentralt i den pågående krigen mellom den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF og Taliban i provinsen Helmand i Sør-Afghanistan.

Med i helikopteret er Christopher Chambers, talsmann for NATOs sivile representant, og et reportasjeteam fra BBC.

Understellet på helikopteret får bakkekontakt og passasjerene kan gå ut. I det han tråkker ut av helikopteret ser Chambers at de har landet midt i en hveteåker. Og i det han ser seg rundt oppdager han at hveteåkeren og militærleiren er omringet av åkrer med opiumsvalmuer så langt øyet kan se.

— Landingsplassen for helikopteret var plassert i den eneste hveteåkeren i området, mens opiumsvalmuene sto rank og fin, forteller Chambers i det vi treffer ham fire og et halvt år senere.

- Det var egentlig ikke vår jobb

Opplevelsen er en god illustrasjon på hvordan opiumsproduksjonen har kunnet foregå bokstavelig talt rett under nesen på de internasjonale styrkene som har vært i Afghanistan i 13 år. Mens NATO har ledet en operasjon for å øke sikkerheten og styrke afghanske myndigheter, har arealet som benyttes til opiumsdyrkingen nådd et historisk høyt nivå.

Opiumsdyrkingen sysselsetter 411.000 mennesker. Hvem som er de store fiskene, er det egentlig ingen som vet, men store pengebeløp blir hvitvasket og forsvinner ut av landet. Noe av inntektene tilfaller også Taliban og andre opprørere, om enn ikke så mye som mange har trodd.— NATO hadde ikke som mandat å bekjempe opiumsdyrkingen, er Chambers kommentar i dag til om NATO fortjener å få skylden for rekordproduksjonen av opium.

NATO hadde imidlertid som mandat å styrke myndighetene i Afghanistan, og det kan argumenteres for at pengene de kriminelle har tjent på narkotika har bidratt til å forsterke de korrupte tendensene i verdens mest korrupte land.

- Katastrofal virkning

— Ulovlig narkotikadyrking har hatt en katastrofal virkning på Afghanistan, mente Yuro Fedotov, direktøren for FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC), da han den 8. november besøkte Afghanistans president Ashraf Ghani i Kabul.

En bonde samler inn saften fra opiumsvalmuen.
Abdul Khaleq

Flere av de ledende medlemslandene i NATO, særlig da USA og Storbritannia, mente tidlig etter at de hadde bidratt til Talibans fall i 2001 narkotikaproduksjonen hadde en negativ innvirkning på gjenoppbyggingen av Afghanistan. Taliban fikk opiumsdyrkingen ned til nesten null i 2001, ved å true befolkningen med represalier. Bøndene lystret, blant annet fordi de hadde enorme lagre med opium gravd ned i bakgården. Etter at Taliban ble kastet høsten 2001, steg produksjonen raskt de neste to-tre årene.

Britene tok på seg å være "lead nation" i arbeidet mot narkotika. En av politiets tre spesialenheter ble trent opp av britene fra 2007, nettopp med sikte på å bekjempe narkotikatrafikken. Anti-narkotika-ambisjonene var også sterkt medvirkende til at britene tok på seg å ta det militære ansvaret i Helmand-provinsen, som da og nå har verdens narkotika-fylke nummer 1, med halvparten av opiumsproduksjonen i hele Afghanistan.Dårlig forberedte og utstyrte britiske soldater som trodde de skulle drive med gjenoppbygging, havnet i en av de mest intense oppgjørene med Taliban som man har sett gjennom hele den 13 år lange krigen.

— Innsatsen mot narkotikaen ble en avledning, sier den tidligere britiske utenriksministeren Jack Straw til The Times. Nå angrer han på at de tok ansvaret for narkotikabekjempelsen.

Vanskelig å velge bort opiumsdyrkingen

Mot slutten av ISAFs eksistens har NATO vendt sin oppmerksomhet mer ensidig mot å hjelpe afghanerne med å bygge opp sikkerhetsstyrkene som skal fylle sikkerhetsvakuumet når NATO avslutter ISAFs kampoperasjoner ved nyttår. Blant de 350.000 afghanske sikkerhetsstyrkene finner man 30.000 "politifolk" som er blitt rekruttert inn i et amerikanskinitiert lokalt politi siden 2010.

To av dem forteller til Bloomberg News at de har en fortid som opiumsdyrkere, og at de til tross for usikkerheten som følger med eksistensen som opiumsbonde, så vurderer å begynne å dyrke opium igjen.

To bønder ute på åkrene i Nangarhar i Øst-Afghanistan.
AHMAD MASOOD/Reuters/NTB-Scanpix

Å være med i den lokale politistyrken er nemlig heller ikke helt trygt, siden de dør i et større antall enn det vanlige politiet. Det sier ikke så lite, siden det i snitt var 15 medlemmer av de afghanske sikkerhetsstyrkene som ble drept hver dag i 2014.Politifolkene som ble intervjuet av Bloomberg, hadde heller ikke fått lønn siden mars i år. De vurderte derfor å gå tilbake til sitt gamle yrke, som betalte ti ganger bedre enn deres nåværende.

Moderne teknologi til opiumsdyrkernes fordel

Forsøkene på å få afghanske bønder til å velge å dyrke noe annet enn opiumsvalmuer har vært mange. Prosjektene har til tider kostet hundrevis av millioner av kroner. De har hatt det til felles at de ikke har hatt noen varig innvirkning på antallet kvadratmeter som brukes til opiumsdyrking. Noen steder blir prima jordbruksland som tidligere ble brukt til å dyrke opium nå brukt til å dyrke ris og hvete. Samtidig har nye opiumsåkre dukket opp på mer avsidesliggende områder der sikkerhetsstyrkene har vanskelig for å operere.

Teknologi som nå gjør det rimelig å bore lenger ned i bakken for å hente opp vann, har i løpet av det siste tiåret omgjort 200.000 hektar med ørken til jordbruksland i det sørvestlige Afghanistan.

Saken fortsetter under bildet

30 tonn med beslaglagt narkotika blir tent på utenfor Kabul i oktober i år.
Massoud Hossaini/AP/NTB-Scanpix

"På grunn av den relativt høye prisen på opium og tilgangen på en billig, godt utdannet og mobil arbeidsstyrke blir mye av disse nye landsbruksområdene brukt til å dyrke opium", heter det i en rapport fra spesialrapportøren for amerikanske tiltak for afghansk gjenoppbygging (SIGAR).Folk i avsidesliggende strøk i Afghanistan kan nå kjøpe brønnboringsutstyr billig i Pakistan og Kina. Opiumsdyrkerne har penger til å betale for å bore de dype brønnene og til å vedlikeholde generatorer og pumper, skriver den uavhengige eksperten David Mansfield i rapporten "From Bad They Made It Worse".

Spørsmålet er om det som har virket mest effektivt mot opiumsdyrking er tilstedeværelse av sikkerhetsstyrker. Andelen land som ble brukt til opiumsdyrking i Marjah-distriktet i Helmand-provinsen var på hele 60 prosent i 2010. Tallet falt til mindre enn 5 prosent etter at 15.000 marinesoldater og afghanske sikkerhetsstyrker slo seg ned i distriktet det samme året.

Kostbare og farlige mottiltak

Et tiltak som teoretisk sett skulle kunne få afghanske bønder til å velge bort opiumsdyrking, er ødelegging av opiumsåkrer. USA har alene brukt 7 milliarder kroner på ødeleggelsestiltak siden 2002, ifølge en SIGAR-rapport. Men andelen opiumsåkrer som er blitt ødelagt lå i år på 1,1 prosent, og har ikke vært over 7 prosent siden 2008.

Mye av pengene som ble brukt på ødelegging av opiumsåkrer, gikk fra 2004 til 2009 til det amerikanske selskapet DynCorp International. Før de mistet kontrakten i 2009 ødela de opiumsåkrer til en pris av en halv million kroner pr. hektar.

Amerikanske soldater drar med seg en skadet medsoldat utenfor Marjah i Helmand i 2010. Kampene i provinsen krevde på denne tiden mange liv.
BOB STRONG/Reuters/NTB-Scanpix

I år gikk antallet hektar med opiumsåkre som ble ødelagt ned med 63 prosent, sammenlignet med året før. Målet var å ødelegge 22.500 hektar. Det faktisk ødelagte arealet var på bare 2693 hektar, mindre enn 12 prosent av målsetningen.Selv denne begrensede innsatsen for å ødelegge opiumsåkrer var farlig, 13 mennesker ble drept og 26 ble skadet.

I den amerikanske rapporten slås det fast at faren for ødeleggelse av avlingen ikke avskrekker de afghanske bøndene. De ser i stedet på faren for ødeleggelse som noe vilkårlig, som det er mulig å forsikre seg mot enten ved å ha de rette kontaktene eller ved å betale bestikkelser. Noe som igjen bidrar til å forsterke misnøyen med myndighetene.

Pengene strømmer ut av Afghanistan

Inntrykket av at noen nærmest uhindret har kunnet tjene seg styrtrike på narkotikatrafikken ble forsterket av skandalen omkring Kabul Bank i 2010. Rykter om at private finansielle institusjoner var involvert i hvitvasking av penger tjent på narkotikaaktivitet ble bekreftet. Afghanistan unngikk så vidt å bli svartelistet av den internasjonale organisasjonen mot hvitvasking ved å vedta nye lover mot hvitvasking og finansiering av terrorisme i juni i år.

Narkotikapenger fortsetter imidlertid å strømme ut av Afghanistan ved bruk av en rekke teknikker, slik som smugling av kontanter gjennom hawala-banker og handelsbasert hvitvasking.

Økt sikkerhet og velstand gir mindre opium

Så hva er det egentlig som kan overbevise afghanske bønder til å slutte med å dyrke opiumsvalmuer? En serie rapporter fra eksperten David Mansfield bekrefter at enkeltstående programmer for å gi bøndene et alternativt levebrød og ødeleggelse av opiumsåkrer uten at det følges opp med andre tiltak, ikke virker.

Mansfields rapporter peker i retning av at det som virker er at flere sett av forutsetninger kommer på plass samtidig.

I Marjah-distriktet, som vi hørte om i innledningen av denne saken, ble hele 60 prosent av dyrkbart land brukt til opium i 2010. Men dette tallet falt til mindre enn 5 prosent etter at 15.000 marineinfanterister og afghanske sikkerhetsstyrker slo seg ned i distriktet det samme året.

Afghanistans president Ashraf Ghani har lovet å slå hardt ned på opiumsproduksjonen.
MOHAMMAD ISMAIL/Reuters/NTB-Scanpix

I balkh-provinsen i Nord-Afghanistan har bøndene begynt å nyte godt av bedre tilgang til markedene, samtidig som den mektige guvernøren Atta Mohammad Noor har kontroll på sikkerheten. Bøndene der kunne regne med at forsøk på å dyrke opium ville bli slått ned på. Naboprovinsen Badakhshan er fattigere og det offentlige maktapparatet har dårligere kontroll. Dermed forsøker flere bønder seg med opiumsdyrking.I provinsens Nangarhar måtte en lokal politikommandant inngå et kompromiss med de lokale bøndene for at de skulle slutte å samarbeide med Taliban. Bøndene måtte få beholde våpnene sine og opiumet.

Hva kan den nye presidenten gjøre?

Både FN og USA setter i sine siste rapporter sin lit til at Afghanistans nye president Ashraf Ghani skal sørge for en mer effektiv kamp mot narkotikaen.

— I så fall må han utfordre sterke krefter, advarer Helge Lurås, leder for Senteret for internasjonal og strategisk analyse (SISA). - Det rapporteres at mye av narkotikaen fraktes med militære kjøretøy.

Lurås forventer derfor ingen raske kutt i narkotikaproduksjonen.

— Det har ikke Ghani råd til å prioritere, sier han. - Å innføre straffetiltak som svir vil føre folk rett i armene på Taliban.

Twitter: @tor_arnea

Les også: