Grytidlig fredag morgen ble det klart: Skottene har sagt nei til uavhengighet fra Storbritannia med god margin. Ca. 55 har stemt nei, mens 45 har stemt ja.

Hva betyr dette for Storbritannia?

Skottland har vært en del av den britiske union siden 1707, da Storbritannia ble dannet.

Skottene har gradvis fått større grad av selvstyre. De har i dag sin egen førsteminister, Alex Salmond, og sitt eget parlament i hovedstaden Edinburgh som bestemmer over en hel rekke forhold.

Skottene utgjør med sine fem millioner innbyggere 7,8 prosent av den britiske befolkningen.

Hva skjer nå?

Det skotske nasjonalistpartiet SNP har fortsatt flertall i det skotske parlamentet, Holyrood. De gikk til valg i 2011 på å skaffe skottene en folkeavstemning om uavhengighet, og det har de greid selv om resultatet ble nei.

SNP har hele tiden insistert på at det ville bli et flertall for uavhengighet, og har overhode ikke vært interessert i å diskutere hva deres plan-b er.

De vil likevel fortsette å jobbe for større skotsk selvstyre, selv om de ikke klart å oppnå full selvstendighet.

Vil Skottland likevel få mer makt?

Ja. Labour, Liberaldemokratene og Toryene har i løpet av kampanjeperioden gått sammen om å love skottene at deres parlament skal få større spillerom enn de har i dag.

Det konservative regjeringspartiet har gått lengst i å love skottene mer makt. Den konservative finansminister George Osborne har lovet å finne måter å gi skottene "det beste av to verdener", ved å gi skottene større bestemmelsesrett over egen økonomi. Øverst på den skotske ønskelisten står retten til å fastsette egne skattesatser, slik at de kan drive en mer skotsk utjevningspolitikk, og her er Osborne på glid.

Labour vil gi skottene mulighet til å justere skattenivået med opp til 15 prosent sammenlignet med de sentrale, britiske skattesatsene, noe som blant annet vil gjøre det mulig å gjeninnføre toppskatt på 50 prosent i Skottland. De vil også la skottene selv bestemme over deler av sosialpolitikken, slik at de kan la være å gjennomføre London-regjeringens upopulære "bedroom tax".

Alex Salmonds bevegelse tapte avstemningen, men går styrket ut av prosessen.
DYLAN MARTINEZ

Kan London trekke tilbake lovnadene?

Nei, skotske velgere vil følge sine partier med argusøyne for å se at de holder det de har lovet frem mot parlamentsvalget i vår.

Når det er sagt har alle partiene formulert seg såpass vagt at de kan velge å gi skottene lite eller mye ekstra makt når de nå skal konkretisere sine løfter.

Er kravet om selvstendighet nå lagt dødt?

Nei, tvert om har kampanjeperioden skapt et enda større engasjement for skotsk uavhengighet enn før. Et rekordhøyt antall mennesker deltok i folkeavstemningen, og debatten om uavhengighet har preget alle aspekter av skotsk samfunnsliv de siste månedene, fra klasserom til aviser, i styrerom og sosiale medier.

At andelen skotter som ønsker uavhengighet er så høy — selv om det ikke er et flertall - har om noe gitt større legitimitet til selvstendighetskravet.

Er en ny folkeavstemning sannsynlig?

Førsteminister Salmond har sagt at man kun vil oppleve en slik folkeavstemning en gang i løpet av en generasjon, muligens en gang i løpet av hele livet.

Men spørsmålet er om pipa vil få en annen lyd nå som folkeavstemningen er overstått, og ja-siden var så nær en seier.

Sjef for det politiske analysebyrået YouGov, Peter Kellner, tror en ny folkeavstemning om samme spørsmål vil holdes i løpet av 10-15 år.

Må Alex Salmond trekke seg?

Det vil neppe være noe krav om at SNP-sjefen og uavhengighetskravets store personlighet Alex Salmond trekker seg, selv om hans bevegelse tapte folkeavstemningen.

Tap til tross, førsteministeren har gjennomført en meget god valgkamp, og har sannsynligvis styrket sin posisjon og troverdighet blant egne velgere og partifeller.

Om han i løpet av kampanjeperioden har blitt mindre populær blant sine politiske motstandere og nei-stemmende skotter er et annet spørsmål.