På NATOs toppmøte i Wales har medlemslandene vedtatt å opprette en ny hurtig reaksjonsstyrke som skal være i stand til å reagere på trusler i løpet av to-tre dager. Styrken er ment som et svar på det som blir sett på som et aggressivt Russland.

Slik er den nye styrken satt sammen:

Bli med inn i den påtroppende NATO-sjefen Jens Stoltenbergs nye hovedkvarter:

De nye styrkene skal hjelpe medlemslandene i Øst-Europa

NATOs nye og svært raske styrker er først og fremst ment som et svar på Russland fremferd i Ukraina og engstelsen det har skapt i NATO-landene som ligger lengst øst i Europa.

Opprettelsen av styrken sender dermed et sterkt politisk signal til Russland. Opprettelsen av styrken er også en anerkjennelse av den tradisjonelle NATO Responce Force (NRF) har hatt en for lang reaksjonstid til at den kunne holde følge med Vladimir Putins handlingsmønster.

Britene vil bidra

afp000763355-IBlPFKbAIO.jpg
PAUL HACKETT

Storbritannias statsminister David Cameron sier de vil kunne bidra med 3500 soldater i den nye hurtige reaksjonsstyrken. Han sier hovedkvarteret kan bli opprettet i Polen.

Norge skal være med i en annen NATO-styrke:

Joint Expeditionary Force

Joint Expeditionary Force skal ledes av Storbritannia og vil ha rundt 10.000 soldater og skal kunne brukes av NATO. I tillegg kan den bli stilt til rådighet for FN-operasjoner.

Det er ikke avklart hva Norge skal stille med i denne nye styrken. Det er heller ikke avklart hvilken reaksjonstid denne styrken skal ha.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide understreker at opprettelsen av styrken skjer uavhengig av Russlands aggresjon mot Ukraina.

Russlands aggresjon er bare én av kreftene som påvirker Norges forsvarsallianse. Les også: