webNord-afrika-YDiAM2DdBE.jpg

— Det er mange kriser på flere fronter. I øst har Russland grepet inn i Ukraina. I sør er det økende ustabilitet, skjøre stater, økende ekstremisme og etnisk og religiøse konflikter.Slik åpnet NATOs avtroppende generalsekretærs dagens pressekonferanse i Brussel før toppmøtet i Wales senere denne uken. Utfordringen til de 28 stats-og regjeringssjefene som møtes innefor en mur av sikkerhet på et fasjonabelt hotell i Wales, blir hvordan NATO skal forholde seg til disse krisene.

Les også:

Det som blir kalt en «hybrid-krig» i øst, tok NATO på sengen. I tillegg har både NATO-sjefen og den britiske statsministeren David Cameron snakket om en «bue av ustabilitet fra Nord-Afrika til Midtøsten og Afghanistan».

Skal lage «spydspiss»

Anders Fogh Rasmussens svar er at de skal bygge opp en raskere styrke som skal kunne rykke ut på et par dager «dersom det blir nødvendig». NATO har allerede en såkalt hurtig reaksjonsstyrke og som knapt har vært brukt, men Ukraina-krisen viser at den er for treg, mener NATO. Derfor skal de nå lage en «spydspiss» som skal være enda raskere. Som kan «reise lett, men slå hardt», ifølge Rasmussen. Han sier styrken skal kunne rykke ut i løpet av 48 timer.

Våpen og annet utstyr skal dessuten bli lagret i medlemslandene i Øst-Europa. Rasmussen insisterte på en pressekonferanse mandag at dette ikke ville bryte med avtalen med Russland fra 1997, som forbyr permanente baser i Øst— og Sentral-Europa.

Tankegangen bak er at dersom noen skyter inn eller angriper et NATO-land, skal de vite at de kan treffe på NATO-soldater. Det vil si amerikanske, norske, tyske, britiske. Ikke bare soldater fra landet som blir angrepet.

Professor Michael Clarke ved Royal United Services Institute for Security and Defence Studies (RUSI) mener ukens NATO-toppmøte blir selve testen på om organisasjonen klarer å håndtere den nye verden.

websyriairak-t16VSZ6VcD.jpg

— Hvis ikke dette toppmøtet gir et overbevisende svar, så vil dette sette NATO i en dårligere posisjon. Dette er syretesten for NATO. De står overfor den største utfordringen siden Den kalde krigen, sier Clarke. Han mener medlemslandene står overfor tre ulike utfordringer: Ustabiliteten i Midtøsten og Nord-Afrika, hybridkrigen mellom Russland og Ukraina og kampen mot terror hjemme.

— De må utvikle tre typer strategier. Men jeg mener NATO må konsentrere seg om hvordan de møter hybrid-krigføringen i øst. Som en selvforsvarsorganisasjon, er det det som skjer i Ukraina som er den mest direkte trusselen, sier han.Men han peker på at NATO er på jakt etter en måte å tilnærme seg dette nye fenomenet, der det ikke lenger en en tradisjonell krigserklæring og invasjon, med en blanding av uklar og fordekt militær innblanding, informasjonskrig og trusler.

- Viktigste toppmøte siden 1994

Clarke sier at en hurtigere reaksjonsstyrke hjelper, men at det ikke er nok.

— Dette handler ikke bare om forsvar. Det handler om å reduserer Europas avhengig av russisk energi, russisk handel osv. Det er ikke noe NATO-ansvar. NATO-handlinger vil nok bare stå for en firedel av det som må gjøres. Men NATO må slå an tonen når dette også kommer på bordet i EU, Europarådet og OSSE.

webukraina-2jF042k5Pm.jpg

— Dette er det viktigste toppmøtet siden 1994. Det kommer til å komme mange erklæringer. Hvis møtet skal bli sett på som en suksess, må de få på plass en rask reaksjonsstyrke, de må snu fallende forsvarsbudsjetter og NATO må knesette noen prinsipper for hvordan man møter en hybrid-krig, prinsipper som vil stå på dagsorden i Europa.Han ser det som lite sannsynlig at NATO vil gripe inn hverken overfor Den islamske staten. Clarke tror heller at det blir en oppgave for «en koalisjon av villige».

Judy Dempsey ved Carnegie Europe mener at NATO er i ferd med å bli enige om hva slags trusler de står overfor. Men hun tror ikke NATO-landene vet hvordan de skal svare på dem.

Bedre samarbeid

— De innser hva som er truslene. Nå er det om å gjøre hvordan man skal håndtere dem. Det er det ingen enighet om.

— Det er klynger av land som opplever for eksempel Ukraina-krisen som den største trusselen, for eksempel de baltiske land og Norden. I de sørlige landene er det ustabiliteten i Nord-Afrika som bekymrer mest.

Hun mener at NATOs og vestens erfaring i Libya, Irak og Afghanistan gjør at de må stille spørsmål ved hvorvidt militærmakt er rette våpen.

— Det må gjøres noen grundige analyser av hva som skjer når en operasjon er over. I Libya tok NATO på seg oppgaven, gikk utover mandatet de hadde, og så trakk de seg helt ut uten å etterlate noen oppbygging av landet.

webafghanistan-qWsW5q61iT.jpg

Ifølge Dempsey må EU og NATO samarbeide tettere fremover.— NATO og EU må jobbe sammen og bruke «myk og hard» makt sammen, sier Dempsey.

— Hva betyr egentlig sikkerhet i dag. Det handler ikke nødvendigvis om fravær av militær intervensjon. men om å forsvare det måten vi lever livene våre på. Det handler om å beskytte blant annet infrastruktur for. Man må beskytte energiforsyning, atomsikkerhet, helsevesen, havner. NATO må samarbeide med EU for å sikre våre grenser.

— Hvis ikke dette toppmøtet gir et overbevisende svar, så vil dette sette NATO i en dårligere posisjon. Dette er syretesten for NATO. De står overfor den største utfordringen siden Den kalde krigen, sier Clarke. Les mer :