Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i juni 2015. Siden den gang er to av terroristlederne bekreftet døde, og artikkelen er redigert for å gjenspeile dette.

omarkryss-LoEw8dKaZv.jpg

Død: Mulla Mohammed Omar (52-64), afghaner, var lederen for Taliban i Afghanistan:

Ifølge afghansk etteretning har den myteomspunne og enøyde Taliban-lederen har vært død i to år.

Talsmannen Abdul Hassib Seddiqi sa onsdag at mulla Omar døde på et sykehus i den pakistanske byen Karachi i april 2013.

Omar var kanskje den mest mediesky av verdens mest ettersøkte terrorister, og var lenge også regnet som den mest seiglivede. Ut av kaoset som oppsto etter russernes uttrekning fra Afghanistan, skapte han på midten av 90-tallet en bevegelse basert på pashtunske tradisjoner og konservativ islam. Med støtte fra konservative miljøer i Saudi-Arabia og resten av den arabiske verden erobret Taliban raskt store deler av Afghanistan. Deres gjestmildhet overfor Al-Qaida bidro til at de ble kastet fra makten, men de har vist seg i stand til å beholde betydelig slagkraft som en opprørsbevegelse. De står bak et stort antall terrorangrep i Afghanistan.

Mullah Omar ledet Afghanistan på en meget tilbaketrukket måte da Taliban hadde makten i landet. Han holdt seg stort sett i Kandahar og ga direktiver gjennom noen få mellommenn. Med en lignende stil som leder for Taliban som en opprørsbevegelse, blir han tilsvarende vanskelig å spore for motstanderne.

terrorist3-cDsZBwg90t.jpg

Død: Nasir al-Wuhayshi (38) jemenitt, leder av Al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP):

Osama bin Ladens sekretær gjennom mange år ledet den grenen av Al-Qaida som anses som den farligste, i den forstand at de mest aktivt søker å gjennomføre terrorangrep både innenlands og internasjonalt. Han satt i fengsel i fem år etter at han forlot Afghanistan i 2001, men klarte sammen med 22 andre å rømme fra et fengsel i Sanaa i 2006. Da Al-Qaida i Jemen og Saudi-Arabia ble slått sammen i 2009, bekreftet Ayman al-Zawahiri at Wuhayshi skulle være lederen. Amerikanerne trodde de hadde klart å drepe ham med et droneangrep i 2011, men i fjor kunne Wuhayshi la seg filme foran 400 Al-Qaida-medlemmer mens han erklærte at "vi må fjerne korset og bæreren av korset, Amerika". I juni i år ble det imidlertid bekreftet at Wuhayshi var drept i et amerikansk droneangrep i Yemen.

Ayman al-Zawahiri, leder for Al-Qaida.
Uncredited

Ayman al-Zawahiri (63), egypter, leder av Al-Qaida:

Den egyptiske militærlegen som tok steget opp til lederstillingen etter at Osama bin Laden ble drept av USA i 2011, har hatt problemer med å oppnå samme status som forgjengeren. De fleste terroreksperter mener ledelsen i Al-Qaida har mindre innflytelse over utvelgelse og planlegging av terrormål enn før. Men terrorangrep gjennomføres likevel av grupper som har sverget troskap til Al-Qaida, eller som tilegner sine udåder til organisasjonen.

Mannen som man tror befinner seg i stammeområdene i Pakistan, står fortsatt øverst på USAs most wanted-liste og tok nå sist ansvaret for å ha beordret angrepet på Charlie Hebdos redaksjon i Paris.

Abu Bakr al-Baghdadi, leder av IS.
Uncredited

Abu Bakr al-Baghdadi (43-44) iraker, leder av IS:

Mannen som i fjor sommer hadde mage til å utpeke seg selv til leder for Det muslimske kalifatet, og således til leder for alle muslimer i hele verden, vokste opp i Saddam Husseins Irak under navnet Ibrahim Awad Ibrahim al-Badri. Den forsiktige teologistudenten ble etter blant annet et opphold i et av amerikanernes fengsler i Irak i 2004 til en blodtørstig leder for Den islamske staten (IS). Han leder en organisasjon som massakrerer sine motstandere og halshugger sine gisler. USAs president Barack Obama startet i fjor det han mente ville bli en langvarig kamp for å knuse IS.

Abu Musab Abdel Wadoud, leder for Al-Qaida i det Islamske Maghreb.
Videograb

Abu Musab Abdel Wadoud (44), algerier, leder av Al-Qaida i det Islamske Maghreb:

Enda en veteran fra Afghanistan. Han tok over ledelsen av Salafistgruppen for preken og strid (SGPC) i 2004 og endret navnet til Al-Qaida i det Islamske Maghreb (AQIP) i 2012. Samtidig endret han gruppens rolle fra å være for det meste regional til å bli global. Ved slutten av 2012 kastet han Mokhtar Belmokhtar ut av AQIP for fraksjonsvirksomhet. Like etter sto Belmokhtar bak angrepet på In Amenas i Algerie januar 2013, der blant annet fem nordmenn ble drept.

Abubakar Shekau, leder for Boko Haram.
Videograb

Abubakar Shekau (nærmere 40), nigerianer, leder av Boko Haram:

Tok over ledelsen etter at den karismatiske grunnleggeren var blitt drept i nigerianskesikkerhetsstyrkers fangenskap.

Shekau ledet bevegelsen inn på en enda voldeligere linje. Boko Haram har sjokkert verden med massedrap, kidnapping av skolejenter og bruk av barn som selvmordsbombere. Han har fremstått som utagerende og rabiat på flere videoer. — Jeg vil ikke gi meg inn på noen mentalbeskrivelse av Shekau, men i likhet med de andre lederne i bevegelsen har han trolig utdannelse. Ser man nøkternt på hva de gjør, nemlig driver asymmetrisk krigføring mot en overmakt, så må man litt kynisk kunne si at de er gode til det de driver med. Shekau viser vilje til å bruke ekstrem vold og brutale virkemidler, men samtidig drives organisasjonen hans med logikk og sammenheng, sier Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Maulana Fazlullah,l eder for pakistansk Taliban.
Videograb

Maulana Fazlulla h (40), pakistaner, leder for pakistansk Taliban:

Han er kjent som «Radio Mullah» på grunn av sin forkjærlighet for å kringkaste sine religiøse taler over radioen. Som leder for pakistansk Taliban var maulana Fazlullah ansvarlig for et av fjorårets mest sjokkerende terrorangrep, massakren i en barneskole i Peshawar den 16. desember, der 145 mennesker ble drept, inkludert 132 elever i alderen åtte til 18.

Pakistansk Taliban, eller Tehrik-i-Taliban Pakistan, som organisasjonen egentlig heter, er mer som en paraplyorganisasjon å regne, som favner mange mindre grupper som ikke alltid er i harmoni med hverandre. Fazlullah overtok lederskapet etter at de to foregående lederne var blitt drept i amerikanske droneangrep. Amerikanerne har som ambisjon at Fazlullah skal lide samme skjebne.

Tilhengere av Al-Nusra-fronten viser frem gruppens flagg mens de står oppå en av Assad-regimets helikoptre.
Anonymous/Ap

Abu Mohammad al-Julani (ukjent alder), syrer, leder for Al-Nusra-fronten:

Svært lite er kjent om denne mannen, inkludert hans egentlige navn. Det ryktes at han var lærer og underviste i arabisk før han angivelig engasjerte seg i terrorvirksomhet i Irak sammen med Al-Qaida i Irak. Etter at opprøret mot Bashar al-Assad startet i 2011, ble han leder for Al-Nusra-fronten, en av de største islamistiske bevegelsene.

Nusrafronten har sverget troskap til Al-Qaidas leder Ayman al-Zawahiri. Bevegelsen har flere ganger vært i tottene på IS, men det har også kommet rapporter om forsøk på å få til et samarbeid mellom de to mektigste islamistiske gruppene i Syria og Irak.

Muhsin al-Fadhli, leder for Khorasan-gruppen i Syria.
Ukjent

Muhsin al-Fadhli (33), kuwaiter, leder for Khorasan-gruppen i Syria:

Han ble av USA anklaget for å være Al-Qaidas leder i Iran i 2012. Da hadde han i mange år vært ettersøkt som en av Al-Qaidas øverste ledere. Angivelig skal han ha vært en av de få som fikk vite om de planlagte angrepene på USA 11. september 2001 på forhånd.

I 2013 ble han sendt til Syria for å megle mellom Jabhat al-Nusra og IS. Nå er han leder for Khorasan, en utbrytergruppe fra Nusrafronten. Det gikk rykter om at han hadde blitt drept i et av USA bombeangrep i Syria i høst, men i desember meddelte CIA at han antagelig var i live.

Joseph Kony, leder for Herrens motstandshær.
Stuart Price

Joseph Kony (53), ugander, leder for Herrens motstandshær:

Ut av den brutale borgerkrigen i Uganda på 1980-tallet vokste en spirituell motstandsbevegelse under ledelse av Joseph Kony. Medlemmene i Lord's Resistance Army tror visstnok at Kony kan gjøre dem immune mot geværkuler. Selv hevder han at han kjemper for innføringen av De ti bud.

Bevegelsen har stått bak massedrap, bortføring av barn og rekruttering av barnesoldater i Nord-Uganda og i nabolandene. Det er usikkert hvor han befinner seg nå, men han kan være i Den sentralafrikanske republikk.

Sirajuddin Haqqani, leder for Haqqani-nettverket.
Videograb

Sirajuddin Haqqani (42), afghansk, leder for Haqqani-nettverket:

En pashtunsk krigsherre som fra baser i Waziristan i Pakistan har organisert angrep mot utenlandske og afghanske mål, både militære og sivile. I et intervju med en amerikansk nyhetsorganisasjon skal han ha innrømmet at han sto bak angrepet på Serena Hotel i Kabul den 14. januar 2008, der blant andre den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept.

Han skal også ha stått bak et drapsforsøk på den afghanske presidenten Hamid Karzai i april 2008. Haqqani-nettverket ledes av hans far, Jalaluddin Haqqani, mens sønnen Sirajuddin antas å stå for planleggingen av terrorangrepene. Broren Mohammad ble drept i et amerikansk droneangrep i 2010.

Ibrahim Hassan Tali al-Asiri, bombelager for Al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP).
Ukjent

Ibrahim Hassan Tali al-Asiri (32), fra Saudi-Arabia, bombelager for Al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP):

Det er grunn til å mistenke at denne mannen hadde et litt spesielt forhold til sin yngre bror Abdullah. I 2009 forsøkte nemlig Abdullah å drepe den saudiske prinsen Muhammed bin Nayif, Saudi-Arabias kanskje viktigste anti-terror-leder, med en bombe han hadde plassert i endetarmen.

Bomben og utløsermekanismen skal ha blitt utviklet av broren Ibrahim. Bomben drepte Abdullah, mens prins Muhammed slapp nesten uskadet fra eksplosjonen, antagelig fordi Abdullahs kropp beskyttet ham fra mesteparten av eksplosjonskraften.

Hafiz Saeed, leder for Jamaat-ud-Dawa og Lashkar-e-Tayyiba.
Anjum Naveed

Hafiz Saeed (64), pakistaner, leder for Jamaat-ud-Dawa og Lashkar-e-Tayyiba:

Mistenkt for å ha beordret angrepet på luksushotellet Taj Mahal og en av Mumbais sentrale togstasjoner i 2008, da 166 mennesker ble drept.

Han har bakgrunn som professor i arabisk og er ingeniør. Han nekter selv for at han har hatt noe med Lashkar-e-Tayyiba å gjøre. Indiske myndigheter har krevd å få ham utlevert, uten hell. USA har utlovet en dusør på 10 millioner dollar til den som medvirker til at han blir tatt.

Det finnes ingen tilgjengelige bilder der man med sikkerhet kan fastslå at Al-Shabaabs nye leder er avbildet. Dette bildet fra 2011 viser en gruppe Al-Shabaab-krigere i Somalia.
FEISAL OMAR

Ahmad Umar (ukjent alder), somalier, leder Al-Shabaab:

  1. september 2014 erklærte den somaliske terrorgruppen Al-Shabaab at deres nye leder var Sheikh Ahmad Umar «Dirriye» Abu Ubaidah, tidligere guvernør for Al-Shabaab i Bay Bakool-provinsen.

De lovet samtidig å hevne drapet på den tidligere lederen Ahmed Godane, en slektning av Ahmad Umar. Han ble drept i et amerikansk droneangrep 1. september, den samme skjebnen led hans forgjenger. Ahmad Umar er kjent som en effektiv byråkat som sto nær Godane.

Al-Shabaab har erklært sin støtte til Al-Qaida. De styrte i en periode betydelige deler av Somalia, men området de kontrollerer har skrumpet kraftig inn de siste årene. De er likevel i stand til å utføre terrorangrep i Somalia og Kenya.

Les også: