I løpet av høsten har folkevalgte i Storbritannia, Spania og Irland stemt frem uforpliktende vedtak om å anerkjenne Palestina som stat.

Tirsdag skjedde det samme i Frankrike. Tidligere president og nyvalgt leder for det konservative partiet UMP, Nicolas Sarkozy, advarte nylig parlamentet mot å stemme for forslaget.

— Jeg vil kjempe for at palestinerne skal få sin stat. Men ensidig anerkjennelse noen dager etter et dødelig terrorangrep, og uten at det foregår en fredsprosess? Nei! sa Sarkozy, og viste til angrepet i Jerusalem for to uker siden der to palestinere drepte fem jøder inne i en synagoge.

Utålmodighet i EU

Forslaget som det franske parlamentet vedtok er ikke-bindende, i likhet med det som er stemt frem i Storbritannia, Irland og Spania. Vedtakene omtales som symbolske, men vitner likevel om økt press og utålmodighet i flere EU-land etter at fredssamtalene mellom Israel og palestinerne brøt sammen i april.

Siden den 50 dager lange krigen mellom Israel og væpnede palestinske grupper på Gazastripen i sommer, har forsøk på nye samtaler ikke ført frem.

Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius varslet fredag at landet vil «se seg forpliktet til straks å anerkjenne en palestinsk stat» dersom partene ikke blir enige om en fredsavtale i løpet av de neste to årene.

Les også:

— Negativt for palestinerne

Israels ambassadør i Norge, Raphael Schutz, mener tendensen i Europa er negativ.

— Ikke på grunn av ideen om en palestinsk stat i seg selv, det er noe de fleste støtter, men denne staten bør oppstå som en konsekvens av en fremforhandlet fredsavtale, sier Schutz til Aftenposten. Han mener at de som velger å anerkjenne Palestina kun tar hensyn til den ene siden av forhandlingsbordet.

— Dessuten er dette også negativt for palestinerne, fordi det gir dem et falskt håp om at de kan oppnå aksept for en selvstendig stat uten at det foreligger en fredsavtale. Det øker på ingen måte sjansene for fred, sier Schutz.

Sverige nummer 135

135 av FNs 193 medlemsland har anerkjent Palestina som selvstendig stat, men kun åtte av dem er EU-land. 30. oktober i år ble Sverige det foreløpig siste i rekken. Israels utenriksminister Avigdor Lieberman beskrev dette som en «uheldig avgjørelse som styrker ekstremistene», og kalte hjem ambassadøren i Stockholm i én måned.

EUs utenrikssjef Frederica Mogherini
Yves Logghe

EUs utenrikssjef Federica Mogherini har satt seg som mål å sørge for at et selvstendig Palestina blir en realitet i løpet av fem år. Italieneren la sin første tur som utenrikssjef til nettopp Israel, Gaza og Vestbredden, og forsøker i disse dager å få EU-landene til å enes om et «sterkt, felles budskap» som kan få fortgang i prosessen.Avstemningen om en slik uttalelse skulle egentlig skje i forrige uke, men ble utsatt.

Norge venter på forhandlingsløsning

Diskusjonen i Europa viser at det haster å få partene tilbake til forhandlingsbordet, mener utenriksminister Børge Brende (H).

— Jeg registrerer at de fleste land ønsker å avvente med å anerkjenne. Norge mener også at det fremdeles er mest hensiktsmessig å anerkjenne staten Palestina når det foreligger en fremforhandlet løsning, sier Brende til Aftenposten.

Han understreker at Norge vil være blant de første til å anerkjenne Palestina hvis man får forhandlet frem en tostatsløsning i tråd med folkeretten. Målet er at partene skal komme frem til en løsning basert på grensene før 1967 og anerkjenne hverandre gjensidig.

Les også:

— Fredsavtale ingen betingelse

Utenriksminister Børge Brende (H)
Karlsen, Anette

— Det gjøres fremdeles forsøk på å få partene tilbake til forhandlingsbordet og bidra til at de blir enige om en forhandlet løsning, sier utenriksministeren.Anniken Huitfeldt (Ap), leder for Stortingets utenrikskomité, mener at den svenske anerkjennelsen av Palestina har løftet en viktig debatt om arbeidet med tostatsløsningen.

— Norge har tradisjonelt sett fulgt en konservativ linje når det gjelder anerkjennelse av nye stater. Jeg mener at enighet om en fredsavtale ikke trenger å være en betingelse for anerkjennelse, men tror det vil være en fordel at en eventuell norsk anerkjennelse skjer samtidig med prosesser i andre europeiske land.

- Symbolpolitikk viktigere enn realpolitikk

Frps Kristian Norheim mener det er «uklokt og virkelighetsfjernt» å fatte uforpliktende vedtak om anerkjennelse av Palestina, slik Storbritannia, Irland og Spania har gjort.

— Da blir symbolpolitikken viktigere enn realpolitikken, og det har en uheldig effekt, sier Norheim.

Les også: