Britenes parlamentsvalg går av stabelen 7.mai, og det går mot et rekordjevnt valg der det er helt i det blå om de konservative (Toryene) eller Arbeiderpartiet (Labour) blir største parti.

Statsministerduellen står mellom Ed Miliband og David Cameron, men de er langt fra de eneste spillerne som gjør den britiske valgkampen til en temperamentsfull maktkamp. Disse sterke personlighetene bør du følge ekstra nøye med på:

Boris Johnson.
TYRONE SIU
  1. Den største stjernen Boris Johnson (Tory) Den mangeårige London-ordføreren forsøker nå å gjøre comeback i underhuset, for valgkretsen Uxbridge. Den er en åpen hemmelighet at det überambisiøse bustehodet sikler på statsministerjobben, og for å kunne ta over som partileder en dag må han være folkevalgt i parlamentet. Men enn så lenge er det Cameron som er sjef, hvordan skal partiets største profil spille annenfiolin?

Under det konservative landsmøtet i høst logret Johnson lydig, og heiet frem sjefen.

Les også:

David Axelrod.
Gerald Herbert
  1. Obamas guruLabour sparer ikke på kruttet for å sende Toryene på hodet ut av regjeringskontorene. De har hentet inn David Axelrod (Labour) som spesialrådgiver, mannen som sikret Barack Obamas to seire og omtales som hjernen bak to av moderne politikks mest berømte kampanjer. Men hvor mye får egentlig Labour igjen for pengene de har svidd av på Axelrods hjelp?

Britiske medier har merket seg at amerikaneren knapt har vist seg på britisk jord, og i sin aller første tweet etter utnevnelsen presterte Axelrod til og med å stave partileder Ed Milibands navn feil.

Theresa May.
STEFAN WERMUTH
  1. Den knallharde Theresa May (Tory) har bygget seg opp en solid profil, som innenriksminister og ansvarlig for flere av regjeringens aller tyngste og vanskeligste arbeidsoppgaver. Hun styrer britenes sikkerhets— og innvandringspolitikk, og omtales som en mulig ny iron lady i britisk politikk; halve landet beundrer hennes tøffe linje, resten avskyr hennes politikk.

Skulle Cameron tape valget i mai, og trekke seg som leder, er hun blant de naturlige toppkandidatene til å ta over.

Lynton Crosby.
STEFAN WERMUTH
  1. Strategen Lynton Crosby (Tory) er bondesønnen fra Australia som har orkestrert Toryenes valgstrategi. Han tiltrådde i 2012, etter å blant annet snudd ha Boris Johnsons feilende London-kampanje i 2008 fra fiasko til seier i løpet av fire måneder. Crosby er en elsket og hatet figur i korridorene av britisk toppolitikk, som er blitt kalt en «mester av den mørke politikkens kunst», rottweileren fra Australia av sine motstandere og trollmannen fra Oz av sine partifeller.

Som valgkampstrateg har Crosby spisset Toryenes budskap, gjort dem tydelig og knalltøffe på sikkerhet, innvandring og økonomisk sparsommelighet.

Douglas Carswell.
Matt Dunham
  1. AvhopperenI oktober i fjor ble Douglas Carswell (UKIP) historiens første representant i underhuset for protestpartiet United Kingdom Independence Party, da han skiftet partitilhørighet midt i perioden som parlamentspolitiker for Toryene.

Dermed gikk Carswell fra å være en euroskeptisk plage for partileder Cameron til å bli UKIP-sjef Nigel Farages store favoritt og rikspolitiske stjerne. Frem mot valget blir han protestpartiets viktigste eksempel på at det er mulig for partiet Cameron avfeide som en gjeng skaprasister og tullinger å gjøre en seriøs jobb i Westminster.

Jim Murphy.
RUSSELL CHEYNE
  1. Håpet i nordLabour setter nå sin lit til at rødtoppen Jim Murphy (Labour) skal bli deres redningsmann i nord. Uavhengighetstapet i fjor har gitt London-trøtte skotter blod på tann, og nå ser det skotske nasjonalistpartiet SNP ut til å kapre flere titalls valgkretser regnet som sikre Labour-kretser de siste 20-30 årene. Mannen Labour håper skal vinne skottenes hjerter tilbake er på ingen måte partileder Miliband, men skotske Jim Murphy.

Murphy er en folkelig, fotballelskende type, som reiser land og strand rundt og leverer entusiastiske taler — stående gatelangs på tomme Irn Bru-kasser, den ikoniske skotske leskedrikken.

Les også:

Ed Miliband.
SUZANNE PLUNKETT
  1. Kløne-statsministeren Ed Miliband (Labour) er partilederen ingen ser ut til å ta seriøst som statsministerkandidat. Det er ikke den ting Miliband ikke får kritikk for i britiske medier, også blant tradisjonelle venstreorienterte aviser. Han klarer ikke spise bacon-sandwich på en noenlunde apettitelig måte, han mangler statsmannsegenskaper, han kløner det til når han inviterer pressen hjem og det viser seg at han har to kjøkken hjemme.

Men de som jobber tett med Miliband i partiet beskriver han som en helhjertet prinsipielt engasjert politiker, drevet av en besettelse om å bli statsminister.

Les også:

David Cameron.
STEFAN WERMUTH
  1. Snobbe-statsministeren David Cameron (Tory) har sittet som statsminister i fem år, har klassisk kostskoleutdanning fra gutteskolen Eton og universitetsutdanning fra Oxford-universitetet (noe det skal legges til at også Miliband har på CV'en). Han beskrives som en sentrumsorientert politiker, men som har latt seg presse langt ut på EU-fiendtlig høyreside av egne partifeller.

Cameron blir ofte beskyldt for å være distansert og snobbete. Privat omgås han medie— og kulturtopper i den såkalte Chipping Norton-kretsen og flere kritiserte ham for å drøye i det lengste å komme hjem fra badeferie på sørkysten da videoene av IS-likvideringer opprørte en hel verden.

Nick Clegg.
RUSSELL CHEYNE
  1. Gullgutten i grus Nick Clegg (Liberaldemokrat) er partilederen som har fått aller mest juling siden forrige valg. Som visestatsminister og leder av det lille partiet i regjeringen, Liberaldemokratene, har Clegg måtte svelge mang en kamel de siste fem årene. Og det straffer velgerne ham hardt for.

Før 2010-valget var Clegg ansett som det friske, internasjonale, unge håpet. Nå ser mange eks-velgere ham som en løftebryter, og Clegg er nødt til å kjempe en knallhard valgkamp for at partiet hans ikke skal bli fullstendig utradert i valget.

PS. Synes du det var bemerkelsesverdig få kvinner på denne listen? Britisk toppolitikk har en langt skjevere kvinneandel enn den norske, og spesielt Toryene anklages for å ha et kvinneproblem.