– Den øya er så vakker, sier 78-åringen mens han drømmer seg litt bort.

54 år er gått siden aprildagen i 1961 da Andres Gutierrez og over 1400 andre paramilitære eksilkubanere landet i Grisebukta i et fåfengt forsøk på å styrte Fidel Castro. I månedsvis hadde CIA trent dem opp for å forberede dem på invasjonen.

Til ingen nytte. Invasjonen var en fadese.

114 eksilkubanere ble drept i kampene, som bare varte i tre dager. Resten ble tatt til fange. De fleste av dem— inkludert Gutierrez – ble sittende som krigsfanger helt til desember 1962.

– Mange ble henrettet de første månedene. Jeg ble aldri mishandlet, men jeg visste at hver dag kunne bli den siste. Det var en vanskelig tid, sier 78-åringen.

Håper å besøke besteforeldrenes gravplass

Vi treffer ham i en bakgård i Lille Havanna i Miami, eksilkubanernes store samlingspunkt i Florida. Han er akkurat ferdig med å rake løv rundt et minnesmerke for kameratene som døde i Grisebukta.

350 kilometer sørover ligger Havanna, byen han vokste opp i men som han måtte rømme fra da Castro tok makten i 1959 og universitetet han studerte ved, ble stengt.

– Jeg skulle gjerne reist tilbake og besøkt hjemlandet mitt, sier Gutierrez.

Han blir, til tross for alle årene i eksil, fortsatt rørt når han lar seg selv tenke på oppveksten i Havanna.

Andres Gutierrez var blant de 1400 eksilcubanerne som forsøkte å invadere Cuba i angrepet på Grisebukta i april 1961. Han satt 21 måneder i fangenskap før han ble returnert til USA.
JOHANNES W. BERG

– Det første jeg vil gjøre er å besøke gravplassen der besteforeldrene mine ligger. Jeg har fortsatt mye familie igjen på Cuba. Jeg kunne også tenke meg å dra til hjørnet av 23. og 12. gate i Havanna. Der hang vi mye da jeg var tenåring. Jeg lurer på hvordan det er der nå, sier 78-åringen med et smil.

Obama og Castro tiner opp isfronten

Amerikanske eksilcubanere har allerede i en årrekke kunnet reise til Cuba, til tross for USAs økonomiske boikott av øystaten. Men Gutierrez har aldri benyttet seg av muligheten – noe som er logisk, med tanke på at han en gang var med på et invasjonsforsøk.

Nå håper han at president Barack Obamas nye linje mot Cuba vil skape økonomiske muligheter for kubanerne. Og en mulighet for ham selv til å reise tilbake.

– Men vi får se hva som skjer. Det er langt igjen, sier han.

Obama overrasket alle da han og Cubas president, Raul Castro, kunngjorde i desember at de er enige om å tine opp isfronten som har preget forholdet mellom landene siden 1959.

Snart åpner landene ambassader i hverandres hovedsteder. Det vil bli lettere for amerikanere å reise til Cuba, og det vil til og med bli mulig for dem å ta med seg et par sigarer og en flaske rom tilbake til USA.

Den generelle handelsembargoen, derimot, blir foreløpig ikke opphevet.

Fidel Castro (t.h.) tok selv kontrollen over forsvarsstyrkene da CIA-ledede angrepsstyrker forsøkte å invadere Cuba via Grisebukta 17. april 1961.
CP Photo/Granma, Raul Corrales

Eksilkubanerne støtter den nye linjenGutierrez er ikke alene om å være positiv til endringene. 51 prosent av eksilkubanerne i USA støtter en normalisering av forholdet mellom landene, ifølge en undersøkelse gjennomført av Bendixen & Amandi i forrige uke. I desember var det bare 44 prosent som var for.

– I over 50 år har vi ført en politikk som ikke fungerer. Det er på tide å prøve noe nytt, sier Louis Cabrera, som vi treffer langs den berømte Calle Ocho (åttende gate) i Lille Havanna.

Han kom til Miami i 1980, et år der så mange som 125.000 mennesker flyktet fra økonomiske nedgangstider og politisk undertrykkelse på Cuba. Cabrera besøkte familien sin på øya for noen år siden, og reiser gjerne tilbake for å hjelpe til i gjenoppbyggingen dersom forholdene gjør det mulig.

– Men jeg kan aldri flytte dit. Det er USA som er hjemlandet mitt nå, sier møbeldesigneren.

Teresa Bello er andregenerasjons cubaner i USA. Hun er redd for at en oppmykning av handelsrestriksjonene mot Cuba vil gjøre det vanskeligere for henne å selge de amerikanskproduserte sigarene sine i USA.
JOHANNES W: BERG

Lite støtte å spore i sigarbutikkenMens mange eksilkubanere er positive til endringene, er stemningen mindre optimistisk hos de yngre amerikansk-kubanerne Aftenposten snakket med i Miami nylig.

– Castro-brødrene gjør ikke dette for at befolkningen skal få det bedre. De gjør det bare for å utnytte amerikanerne. Dette vil ikke føre til noe godt for Cubas befolkning, sier Teresa Bello, som jobber i sigarbutikken Cuba Tobacco på Calle Ocho.

Svigerfaren hennes, Pedro, åpnet butikken etter å ha sittet som politisk fange på Cuba. Teresa Bello er heller ikke positiv til å løfte handelsboikotten.

– Nei, det vil jo være dårlig nytt for butikken vår. Ikke fordi kubanske sigarer er bedre, men fordi de har fått dette mytiske ryktet om at de er det. Jeg håper ting forblir som de er, sier hun.