De hjerteskjærende fjernsynsbildene gikk verden rundt: Den nær 12 år gamle Muhammad al-Durra og hans far Jamal søker dekning inntil en murvegg mens kulene suser omkring dem. Faren forsøker etter beste evne å skjerme gutten, begge skriker av redsel.Det er den 30. september 2000. To dager tidligere har nytt palestinsk opprør brutt ut mot Israels fortsatte okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen. Fortsatt har det ikke fått skikkelig tak. Muhammad har vært med faren for å se på en bruktbil. Drosjen de tar tilbake, blir nødt til å stoppe en drøy kilometer fra hjemmet. Den kommer ikke videre, og de tar bena fatt. Så havner de i ildlinjen.Jamal roper til de israelske soldatene, ber dem stoppe å skyte. Alt er til ingen nytte. Muhammad blir drept, Jamal blir såret.Et par dager senere beklager den israelske hær drapet, indirekte vedgår den skyld. Så kommer den på andre tanker og starter en granskning. Rapporten kommer et par måneder senere. Den sier det er "ganske plausibelt at gutten ble truffet av palestinske kuler".Da er allerede Muhammad blitt et symbol for palestinerne, et mektig symbol som bidrar til å øke hatet, mobilisere til kamp og holde liv i opprøret.