Av hensyn til familiens sikkerhet holdes etternavnet skjult.

Brussel/Antwerpen: — Hebraisk snakker vi bare hjemme og på skolen, ikke på toget, forteller Rivka (13).

Det er morgen, og Rivka suser av gårde på sparkesykkelen sammen med søsknene Deborah (11), Chaya (8) og Ezra (10). De er lommekjente og finner raskt veien til rett perrong på jernbanestasjonen i Brussel. De er ortodokse jøder og tar hver dag toget til Antwerpen, der det er flere jødiske skoler.

Snakker bare flamsk på toget

De tre søstrene har skoleuniform. Mørkeblå skjørt som går nedenfor knærne, langermede skjorter under strikkejakkene. Broren skjuler den tradisjonelle jødiske kalotten, kippaen, under en caps på hele togturen. Han har heller ingen tzitzit rundt livet, frynsene du kan se rundt livet på mange ortodokse jødiske menn.

Det er om å gjøre ikke å skille seg ut. Søsknene snakker bare flamsk seg imellom her på toget, ikke hebraisk.

— Vi må være mer oppmerksomme, sier Rivka.

  1. mai i kjørte en fransk fremmedkriger med krigserfaring fra Syria opp utenfor det jødiske museet midt i Brussel sentrum og sprang inn med en kalasjnikov. Fire personer ble skutt der inne. Det har gjort ungene mer på vakt.
I mai møtte Aftenposten familien Cohen foran det jødiske museet i Brussel dagen etter angrepet som kostet fire mennesker livet.

Aftenposten møtte familien dagen etterpå, da de la ned blomster foran museet. I tiden etter har vaktholdet både utenfor synagogene og de jødiske skolene økt kraftig.

— Er du redd?

— Ikke egentlig. Men mange i Antwerpen var redde etter angrepet. I begynnelsen var det noen av jentene i klassen som ikke turde gå ut, sier Rivka.

Flere hendelser i mange land

Faren, rabbi Abraham, forteller at barna flere ganger er blitt ropt etter fordi de er jøder. En gang, etter å ha overhørt noen i togkupeen snakke om jødene, ba sønnen Ezra om å få slippe å ta toget.

Engstelsen skyldes ikke bare attentatet midt i Brussel sentrum. Både familien og mange andre jøder i europeiske land opplever at det blir mer hets når det brenner i Midtøsten, slik det gjorde i juli. Slagord som «død over jødene» er blitt ropt i antiisraelske demonstrasjoner.

De siste månedene har det vært en rekke hendelser i flere europeiske land som har gjort at utenriksministre og ledere som Tysklands Angela Merkel og den franske presidenten Francois Hollande har tatt opp jødehatet.

Frankrike, som har Europas største jødiske minoritet, har rekordstor utvandring til Israel. Professor Nonna Mayer ved det anerkjente Sciences Politiques i Paris sier at 2014 har vært et spesielt år i Frankrike. I løpet av årets første syv måneder ble det registrert dobbelt så mange verbale eller fysiske angrep mot jøder eller jødisk eiendom i Frankrike sammenlignet med året før.

Problemer i forstedene

Mayer understreker at den brede, franske opinionen ikke er antisemittisk. Hun sier at jøder er den mest aksepterte minoriteten i Frankrike. Undersøkelser viser at folk er mer skeptiske mot muslimer og romfolk.

Under Gaza-krigen i sommer ble denne jødiske forretningen i Paris-forstaden Sarcelles stukket i brann. Pro-palestinske demonstranter angrep også to synagoger nær den franske hovedstaden.
Thibault Camus, AP

— Men du ser hendelser på de stedene hvor det er kontakt mellom for eksempel jøder og muslimer, for eksempel i enkelte forsteder til Paris. På den ene siden har du høyreekstreme, på den andre arbeidsløs desillusjonert muslimsk ungdom som raser over det som skjer i Gaza. Vi snakker om et lite antall. Det er selvsagt uakseptabelt, sier professor Mayer.- Hvis jeg var praktiserende jøde, ville jeg ikke sendt sønnen min med kippa på hodet til en forstad.

- Europa har grunn til bekymring

Både Mayer og forsker Øivind Kopperud ved Holocaust-senteret i Oslo peker på at det fortsatt eksisterer gamle stereotypier om jøder, som at de har for mye makt og er opptatt av penger. Kopperud sier at disse gjerne bobler til overflaten når det er andre problemer i Europa. Forskeren mener derfor det blir for enkelt å forklare det som skjer nå med hat blant muslimske innvandrere.

— Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Å si at det ikke er antisemittisme blant muslimer, er feil. Men hvis man setter to minoriteter opp mot hverandre, kan man gå glipp av den latente antisemittismen generelt i deler av Europa, sier Kopperud.

Far Abraham på perrongen med ungene. Han sier at ungene skjuler sin jødiske identitet for å unngå trakassering når de er på egen hånd.
Ingeborg Moe

Han peker blant annet på situasjonen i Øst-Europa og mener både nasjonalistisk ideologi og eldre antijødiske forestillinger kan forklare jødehatet der. I Ungarn, for eksempel, har det høyreekstreme partiet Jobbik, som har kommet med hatske utfall mot jøder og romfolk, fått stor oppslutning. Dagen etter angrepet på det jødiske museet i Brussel, gjorde partier på ytre høyre fløy et brakvalg til Europaparlamentet.— Antisemittisme er en temperaturmåler på tilstanden i Europa. Går arbeidsledigheten opp, og det er større sosioøkonomisk uro, slik vi har sett under eurokrisen, øker antisemittismen. Derfor mener jeg Europa har grunn til å være bekymret og årvåken når slike kriser inntreffer, sier Kopperud.

Søsknene snakker ikke hebraisk med hverandre på skoleveien.
Ingeborg Moe

Professor Werner Bergmann ved Zentrum für antisemitismusforschung i Berlin sier det er vanskelig å måle nøyaktig om det blir mer antisemittisme. Det siste tiåret har vist at det blusser opp i takt med konflikten mellom Israel og palestinere. Men han er ikke i tvil om at hendelsene det siste året har gjort mange jøder mer utrygge.

Varsler hverandre med app

«Skitten jøde» er det vanligste skjellsordet, forteller belgiske Abraham. Det ble han kalt for et par uker siden da han gikk forbi en ungdomsskole i Brussel med mange muslimske elever.

— Det ble verre etter det som skjedde i Gaza i sommer. Det er ren antisemittisme. Jeg er jo ikke i den israelske hæren, jeg bor i Brussel.

Han mener problemet ikke er islam eller muslimene, men legger ansvaret på de ekstreme, islamske fundamentalistene som skaper hatet mot jødene, og som ikke blir bekjempet.

Den 38 år gamle fembarnsfaren forteller at han og andre jøder i Brussel bruker sosiale medier til å varsle hverandre om demonstasjoner eller andre hendelser som kan bli ubehagelige.

Også han tar på seg skyggelue og regnfrakk for å skjule klærne sine dersom han skal ferdes i enkelte områder av Brussel. En undersøkelse om antisemittisme i flere EU-land fra EUs Fundamental Rights Agency viste at 25 prosent unnlot å ha på kippa eller david-stjerne for å skjule sin identitet.

— Jeg er jo voksen og kan ta mine egne valg. Barna har ikke samme valg. De må ferdes gjennom jernbanestasjonen hver morgen. Det er ikke et trivelig sted hverken for barn eller for jøder. Derfor prøver jeg å skjule deres identitet.

Jødisk bydel med lang historie

Det er et stort jødisk miljø i Antwerpen der hasidiene, ortodokse jøder, gjør seg gjeldende i bybildet.
Ingeborg Moe

Vel fremme i Antwerpen piler ungene av gårde mot skolen. Menn i svarte hatter og frakker og med lange sidelokker sykler med ungene på skolen. I det jødiske kvartalet finner du koscherbutikker eller jødiske skoler i hver gate. Det ortodokse jødiske samfunnet i Antwerpen har en lang historie. Alle de små guttene med kippa på hodet, springer inn en dør, og jentene går inn en annen. Her skjuler de ikke sin identitet.Men også i Antwerpen er det uro over det som oppleves som økende antisemittisme. Dette er en av byene flest belgiske fremmedkrigere reiser fra.

Skuddsikker skoledør

En politibil står utenfor skolen når ungene kommer, i tillegg til skolens egne vakter. Døren er skuddsikker. Den kom etter drapene på fire jøder ved en skole i Toulouse i 2012.

Ved en annen jødisk skole like ved, sto politi med maskingevær utenfor i fire uker etter attentatet i Brussel i mai. Nå lyder bare ungenes sang og morgenbønn ut av vinduene.

En av mødrene, Rebecca Kohm, sier hun har opplevd enkelthendelser, for eksempel at folk ikke ville selge henne ting i butikken fordi hun er jøde. Andre forteller om en hendelse i august, der en kvinne skal ha blitt nektet legehjelp da hun kom med brukket ribben. «Dra til Gaza», var beskjeden hun fikk.

Trodde jødehatet var tilbakelagt

Maurice Rosenzweig ble født i Krakow tre uker før den annen verdenskrig startet og sier at det var et paradis å bo i Antwerpen etter krigen. Men tidene har forandret seg.

Diamanthandlerne noen gater unna, som jødene tradisjonelt har drevet, går ikke så godt lenger. Antisemittisme, som de håpet skulle begraves etter Holocaust, skaper igjen frykt.

Rebecca, Rivka, Deborah og Ezra kommer til skolen i tide. Først da tar Ezra av capsen sin.

Twitter: @ingmoe

Les også:

DEBATT: