Les også :

Kpemian Adeline og Okadoho Audette forteller at de har gått to dager til fots i et forsøk på å skaffe mat til seg og barna sine. Men turen var forgjeves.

Fra den lille landsbyen Theahplay i Liberia er det bare ti minutter med båt over den smale elven til Elfenbenskysten. De to naboene flyktet til Liberia fra Elfenbenskysten med familiene sine for noen uker siden. Men siden det ikke var mat å oppdrive i Liberia, bestemte de seg for å forsøke å ta seg hjem igjen.

— Vi så aldri noe til soldatene, men vi hørte geværsalvene. Vi ville ikke være igjen for å se. Vi blir her til alt er over, selv om vi ikke har noe mat, sier Kpemian Adeline når de to kvinnene igjen er tilbake i landsbyen Theahplay i Liberia.

Hjelpeorganisasjonen CARE møtte de to kvinnene i landsbyen Gblarlay i Liberia noen få kilometer fra grensen til Elfenbenskysten i slutten av februar.

Saken fortsetter under annonsen.

Kpemian Adeline og Okadoho Audette flyktet fra Elfenbenskysten til Liberia for noen uker siden. I fattige Liberia finnes det ikke mat til flyktningene. (FOTO CARE/ANDERS NORDSTOGA)

— En million på flukt

Opp mot en million mennesker er flyktet fra sine hjem på grunn av voldsomme kamper mellom de to presidentkandidatene, som begge hevder at de vant presidentvalget i november i fjor. Minst 462 personer skal ha mistet livet alene i Abidjan under den nå fire måneder lange politiske uroen i landet.

— Det er snakk om en massiv flukt internt i landet, særlig fra storbyen Abidjan, men også fra andre større byer, sier Melissa Flemming, som er talsmann for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Tallet som ble offentliggjort før helgen er en kraftig oppjustering av tidligere anslag.

I tillegg til opp mot en halv million internt fordrevne, har om lag 100.000 mennesker hittil krysset grensen til nabolandet Liberia, et av verdens aller fattigste land. UNHCR forventer at antallet vil øke til 500.000 innen juni.

- Risiko for seksuell vold

I den desperate og kaotiske situasjonen som møter ivorianske flyktninger i Liberia, er faren stor for seksuell vold og utnytting, mener CARE, som var blant de første som bidro med nødhjelp i liberiske landsbyer nær grensen til Elfenbenskysten.

— I flyktningkriser må tiltak for å forhindre og reagere på seksuelle overgrep være en del av den aller første nødhjelpsinnsatsen. De må skje samtidig som vi frakter inn mat og vann. Tiltak som forebygger vold, redder liv, sier CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm i en pressemelding.

Krisen i Elfenbenskysten får liten internasjonal oppmerksomhet, og står i skyggen av uroen i Nord-Afrika og Midtøsten. Og mens den politiske uroen i landet eskalerer, advarer FN nå verdenssamfunnet om at krisen i landet er i ferd med å bli en neglisjert humanitær katastrofe.

Vi kan stå overfor et av Afrikas verste folkemord i Elfenbenskysten. Situasjonen er prekær.
Utviklingsminister Erik Solheim

— Olje er fortsatt viktigere for Vesten enn kakao, og derfor prioriterer man Libya foran det virkelig store folkemordet som er i emning - i Elfenbenskysten, sier utviklingsminister Erik Solheim til Klassekampen mandag.

— Vi kan stå overfor et av Afrikas verste folkemord i Elfenbenskysten. Situasjonen er prekær, men verdenssamfunnet klarer ikke å konsentrere seg om mer enn konflikt av gangen. Forrige uke var det Japan, nå er det Libya, sier Solheim.

En familie fra Elfenbenskysten, som nettopp har krysset grensen til Liberia. Disse er blant de heldige, som har rukket å pakke det mest nødvendige. Mange andre flyktninger som ankom samtidig, hadde ikke rukket å pakke noe. De løp fra hjemmene sine idet de hørte grupper av væpnet milits nærme seg. (FOTO: CARE/ANDERS NORDSTOGA)

Gbagbo-lojal hær

Den politiske situasjonen har vært fastlåst siden presidentvalget 28. november, et valg som både president Laurent Gbagbo og hans motkandidat Alassane Ouattara hevder å ha vunnet.

Gbagbo nekter å tre tilbake og overlate presidentposten til sin rival Alassane Ouattara, som internasjonalt anerkjennes som landets rettmessige president. Ouattaras seier er anerkjent av både FNs valgobservatører, USA, EU og afrikanske naboland

Elfenbenskysten hær er stadig lojal over for Gbagbo, og han har vært i stand til at holde Quattara i husarrest. Motstandere og tilhengere av de to kandidatene har støtt sammen mange ganger siden valget, og det er stor utsikkerhet om antall drepte og sårede.

Afrikanske land har oppfordret FN til å gripe inn i konflikten og sette en stopp for blodsutgytelsene. Men hittil har det ikke vært enighet i FN om hvordan en eventuell innsats skal gjennomføres.

FN har rundt 10.000 fredsbevarende styrker i landet, men møter kritikk for sin manglende evne til å beskytte sivile. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS har bedt om at FN gir sine styrker i landet mandat til å ta i bruk alle midler for å beskytte sivile.

Norge øker støtte

– Situasjonen for internt fordrevne og flyktninger i Elfenbenskysten er svært alvorlig, og Norge øker derfor bidraget, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Fra før har Norge bidratt med 20 millioner kroner i nødhjelp til krisen i Elfenbenskysten og Liberia. De nye 10 millionene går direkte til beskyttelse, matvarehjelp og ernæringstiltak rettet mot barn, gravide og andre sårbare grupper, opplyser Utenriksdepartementet.

— Hørte skudd, men ville ikke se

Og mens verden diskuterer hvordan man best kan unngå sivile blodsutgytelser i Elfenbenskysten, fortsetter flyktningestrømmen til nabolandet Liberia.

Madége Piasseu er én av om lag 100.000 mennesker som har flyktet fra uroen i Elfenbenskysten til nabolandet Liberia. (FOTO: CARE/ANDERS NORDSTOGA)

Da hun hørte opprørerne synge, flyktet Madége Piasseu i all hast sammen med mann og tre små barn. Hun tror aldri hun noensinne får se hjemmet sitt inntakt.

— Opprørerne sang og skjøt i luften. Da bare løp vi av gårde og sov i skogen. Vi fikk ikke med oss noe fra huset vårt. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre nå. Jeg vet ikke hvor vi skal sove i natt, sier Madége Pisseu da CARE møtte henne.

Hun sitter på bakken under et tre med det minste barnet i armene mens hun håper noen kan hjelpe familien i en desperat situasjon.

Hun tilhører yacoba-stammen, som blir regnet som støttespillere til den sittende presidentens utfordrer Alassane Ouattara. Statlige medier har stadig kringkastet harde utfall mot dem som kritiserer president Laurent Gbagbo.

Jeg er sikker på at soldatene har gått gjennom huset vårt og tatt alt. Vi kommer ikke til å ha noe igjen.
Madége Piasseu, ivoriansk flyktning i Liberia

Madége Pisseu og familien hennes gikk til fots i minst 25 kilometer for å komme i sikkerhet over grensen til nabolandet. Hun har ingen illusjoner om hva som venter henne når hun en dag kommer hjem igjen.

- Jeg er sikker på at soldatene har gått gjennom huset vårt og tatt alt. Vi kommer ikke til å ha noe igjen, sier hun fortvilet.

Grunnleggende rettigheter

Elfenbenskysten var lenge ansett som et stabilt land med økonomisk fremgang i Vest-Afrika. Men kuppet i 1999 utløste en borgerkrig som varte til 2007, og som delte landet. Landet ble offisielt forent etter en fredsavtale i 2007

Dypest sett handler konflikten om grunnleggende politiske og økonomiske rettigheter som statsborgerskap, land og stemmerett.

Befolkningen i det muslimske nord har lenge følt seg trakassert og forfulgt av makteliten i det kristne sør – ikke minst av president Gbagbo.

Gbagbo har sittet ved makten siden 2000 og hans presidentperiode utløp i 2005. Seks ganger tidligere i løpet av de siste årene er valget blitt utsatt.