— Jaaaaa!

Jubelbrølet brer seg fra den ene enden av delegatsalongen i FN-bygningen. En gruppe voksne menn kaster seg om armene på hverandre og jubler. Har de oppnådd verdensfred? Funnet en løsning på krisen i Midtøsten? Nei, de feirer at Chile gikk opp i en 2-0-ledelse mot Spania i fotball-VM.

Brølet deres hørtes sannsynligvis i naborommet, der en gruppe delegater satt midt i en av de vanskeligste og viktigste diskusjonene som pågår i verden i dag:

Hvilke mål skal vi som menneskehet prioritere de neste 15 årene? Hva er viktigst for å bringe verden fremover? Bør vi sørge for økonomisk utvikling før vi tar fatt på sultproblemet? Hva med klima? Eller likestilling? Og hvem skal betale for all denne utviklingen?

Nye mål

De såkalte tusenårsmålene som ble vedtatt i 2000 har vært en kjempesuksess. FN omtaler dem selv som "historiens mest vellykkede globale antifattigdomstiltak". Og ikke uten grunn:

Siden 2000 er andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, blitt halvert. Over to milliarder mennesker har fått tilgang til bedre drikkevann. Kampen mot malaria og tuberkulose har sørget for en klar nedgang i antallet dødsfall.

Og selv om målene ikke er nådd på andre områder – spesielt innen barne- og svangerskapsdødelighet – så anses tusenårsmålene av mange som FNs største suksesshistorie de siste tiårene.

— Jeg tror mange er overrasket over at vi nå i 2014 fortsatt snakker om en liste med mål som ble vedtatt i september 2000. FN-mål har en tendens til å bli glemt, sier Jeffrey Sachs, en av verdens mest velrenommerte økonomer og en sentral arkitekt bak tusenårsmålene.

I disse dager er Sachs en av svært mange som engasjerer seg i spørsmålet om hva som skjer etter 2015. Altså: Hvilke mål skal vi sette oss for de neste 15 årene?

Foreløpig er landene blitt enige om én ting: Målene skal hete «Sustainable Development Goals», forkortet til SDG, kjent på norsk som bærekraftsmålene.

Møtet som pågikk under VM-kampen denne uken var en del av prosessen i den såkalte arbeidsgruppen for bærekraftsmålene, et misvisende navn fordi det skjer bak lukkede dører.

Realister og idealister

I 2000 presenterte daværende FN-sjef Kofi Annan en liste med mål som deretter ble vedtatt av medlemslandene. Denne gangen vil alle være med på å definere målene.

192 FN-medlemsland kjemper nå for sine hjertebarn. Det gjør også hundrevis av organisasjoner og støttegrupper. Idealister møter økonomiske realister. Fattige land har andre prioriteringer enn rike.

Ett eksempel: De vestlige landene, inkludert Norge, vil ha inn antikorrupsjonsarbeid og demokratifremmende tiltak i bærekraftsmålene.

- Det blir ikke blant de enkleste målene å få inn, men vi mener at vi ikke kan ha nye bærekraftsmål uten at godt styresett, menneskerettigheter og antikorrupsjonsarbeid er reflektert på en god måte, sier utenriksminister Børge Brende.

Rike utviklingsland som Brasil, Kina og Russland er helt uenige i at slike politiske ideer hører hjemme i de nye utviklingsmålene.

Det er også Bjørn Lomborg, en av de mer kontroversielle stemmene i debatten.

- Godt styresett? Det er ikke noe vi vet hvordan vi kan gjennomføre. Derfor bør man bruke pengene på noe man vet vil gi resultater, mener Lomborg, som leder tankesmien Copenhagen Consensus Center.

Valuta for pengene

Den danske økonomen er, i likhet med Sachs, blant dem som har figurert på magasinet TIMEs liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Nå jobber han på spreng for å evaluere alle forslagene som er kommet i prosessen med å lage de nye utviklingsmålene.

- Verdenssamfunnet kan komme til å bruke 4200 milliarder kroner på disse tiltakene. Det er viktig at man får mest mulig igjen for de pengene, sier Lomborg.

Den danske økonomen Bjørn Lomborg mener at verdenssamfunnet må prioritere beinhardt i de nye utviklingsmålene. - Noe annet ville vært kynisk, mener han.
KRISTOFFER RØNNEBERG

Med hjelp fra 60 økonomer verden over, inkludert tre nobelprisvinnere, skal Lomborg finne ut hvor mye man vil få igjen på investeringene man legger i de ulike tiltakene.En foreløpig liste inneholder 27 tiltak som han mener er "fenomenale" i den forstand at de vil ha en effekt som er verdt minst 15 ganger så mye som det man investerer.

Les hele rapporten hans her.

Konklusjonene hans er oppsiktsvekkende.

Uenig med kronprinsessen

— Jeg mener at det er feil å bruke uttrykk som "utrydde" om fattigdom og sult. Man kan ha som mål å redusere antallet sultne og fattige, men det vil koste fryktelig mye penger å nå frem til verdens siste sultne person. Da er det bedre å bruke de pengene et annet sted, sier Lomborg.

Han er sterkt uenig i de norske kravene om å få med klimatiltak og godt styresett i bærekraftsmålene.

- Det er bedre å fokusere på forurensing enn på effektene av global oppvarming. Det vil koste mer å bekjempe global oppvarming enn hva det vil koste å la temperaturen stige litt, sier han.

Det er slike utsagn som gjør ham svært kontroversiell, både i hjemlandet og i FN-systemet.

Men Lomborg, som også lyttes til av mange i FN, står på sitt:

- Det er som å gå inn i en restaurant og bestille noe uten at du vet hva det koster eller hvor stor porsjonen kommer til å være. Man er nødt til å vite hva man får for pengene, sier han.

Blant eksemplene han bruker er arbeidet for å forhindre dødsfall som en følge av aids og tuberkulose.

Bekjempelse av hiv/Aids står høyt oppe på ønskelisten til blant annet kronprinsesse Mette-Marit. Lomborg påpeker at utryddelse av tuberkulose er billigere og vil hjelpe flere.
SIPHIWE SIBEKO

— Det koster mye mindre å forhindre et dødsfall fra tuberkulose enn et dødsfall fra aids. Vi bør derfor prioritere tuberkulose i mye større grad, sier han.Dermed stiller han seg også på kant med Norges kronprinsesse Mette-Marit, som var i FN i forrige uke for å fremheve nettopp betydningen av å fortsette kampen mot aids.

Lomborg mener at prioriteringen bør være å redusere fattigdommen så mye som mulig fordi dette igjen vil skape bærekraftig utvikling.

- Får du folk ut av fattigdom, fjerner du også problemet med innendørs luftforurensning fordi folk slutter å lage mat over åpent bål innendørs. I tillegg har studier vist at det har enorme positive konsekvenser dersom man gir små barn skikkelig ernæring i de første leveårene, sier Lomborg.

For mange mål

Jeffrey Sachs synes derimot det er tvingende nødvendig å få klimasaken inn som et hovedmål.

— Det er essensielt. Dette er en av de største og mest kompliserte utfordringene menneskeheten har stått overfor. Den går rett inn i kjernen av den globale økonomien og hvordan vi er nødt til å gjennomføre overgangen til å bruke mindre karbon, sier Sachs.

Jeffrey Sachs mener at klimaendringene er en av de største og mest kompliserte utfordringene menneskeheten har stått overfor.
KRISTOFFER RØNNEBERG

Flere utviklingsland, deriblant øystater som Palau og lavtliggende nasjoner som Bangladesh, er svært opptatt av å få med klimatiltak i de nye målene. — Dersom havet stiger én meter betyr det at 20-30 millioner mennesker må omplasseres, sier Bangladeshs FN-ambassadør, A.K. Abdul Momen.

Og legger til det som vel kan kalles en diplomatisk underdrivelse:

— Dersom landet vårt blir dekket av vann, kommer vi til å få noen utfordringer.

Skal vedtas i september 2015

Foreløpig har arbeidsgruppen identifisert 17 hovedmål med hele 212 delmål. Alle er enige om at det er altfor mange.

- Noe av grunnen til at tusenårsmålene fungerer er at det er få av dem og at det er lett å måle hvor vellykkede de er. Bærekraftsmålene kan ikke bli en handleliste der alle får inn sine ting, sier Sachs.

I september 2015 skal de nye målene etter planen vedtas. Helst med et ”ja” fra samtlige 192 medlemsland.

Men hvordan unngår man at målene blir tannløse hvis man skal få alle til å være enige? Er det ikke en stor fare for at luften siver ut av ballongen slik den gjorde i WTO-forhandlingene og hittil i klimaforhandlingene?

Børge Brende og kronprinsesse Mette-Marit var i FN tidligere denne måneden for å snakke om godt styresett og aidsbekjempelse.
KRISTOFFER RØNNEBERG

— Vi får se. Jeg er fornøyd med prosessen foreløpig, sier Jeffrey Sachs, og begrunner svaret:- Dette har vært utrolig intenst så langt. Og foreløpig har ingen forlatt rommet og sagt ”Å, det spiller ingen rolle, bare la dem velge noe.” Tvert imot. Alle ønsker å være i rommet, alle ønsker å sitte ved bordet. Jeg tror det er en grad av alvor her fordi det står så veldig mye på spill nå. Jeg opplever at det står mer på spill enn folk aner, det er jo ikke sånn at folk har en innebygget klimaendringsmekanisme. Men forskerne forteller oss at dette er langt farligere og mer alvorlig enn hva folk har inntrykk av. Likevel opplever jeg, når jeg snakker til generalforsamlingen eller med FN-ambassadører, at de har stor interesse for det og at de tar dette veldig, veldig seriøst, sier Sachs.

I enden av delegatsalongen i FN-bygningen fortsetter fotballkampene å rulle over storskjermen. Slitne delegater setter seg og tar en pause for å få med seg høydepunkter.

Man må jo tross alt ta seg noen pauser fra å løse verdensproblemene.