I Gallups tall på tampen av 2014 sa 48 prosent seg fornøyd, mens 48 prosent var misfornøyd. Kanskje ikke så mye å rope hurra for? Vel, det er bedre enn det har vært på en god stund, og tallene er også sterkere enn de forgjenger George W. Bush hadde på samme tid i sin presidentperiode.

Her er noen av faktorene som kan forklare den lille oppturen og som gjør at USAs president kanskje kan se inn i 2015 med litt mer optimisme til tross for at hans politiske motstandere vant mellomvalget i fjor høst.

Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten synker i USA. Her er det kleskjeden Bealls i Florida som søker etter folk.
Kjetil Hanssen

1. Sysselsettingen går opp

I motsetning til norsk økonomi stortrives den amerikanske med lav oljepris. Antall folk som er i jobb, går nå opp måned for måned og den registrerte arbeidsledigheten synker. I november økte sysselsettingen med 321.000. Det er den høyeste veksten på nesten tre år. Arbeidsledigheten er på 5,8 prosent. Til sammenligning lovet Obamas rival i forrige valg, Mitt Romney, å få den under 6 prosent i løpet av perioden.

Bensinprisene har gått jevnt og trutt nedover i månedsvis og gjennomsnittet kryper nedover mot 2 dollar pr. gallon.
Gary Cameron, Reuters
  1. Bensinprisen går nedAmerikanske velgere er opptatt av bensinprisen, og de har sluppet billigere unna ved pumpene denne høsten enn på lenge. Den amerikanske interesseorganisasjonen for bilister, AAA, overvåker prisene konstant. Rett før jul ble det satt rekord i antall sammenhengende dager prisen falt. En gallon regulær bensin koster nå ca. 2,20 dollar – under kr 4,50 for literen. Ved inngangen til 2014 kostet bensinen 3,30 dollar pr. gallon.
I desember 2013 håndhilste USAs Barack Obama på Cubas Raúl Castro under Nelson Mandelas begravelse. Ett år etter ble tilnærmingen mellom landene offentliggjort.

3. Tilnærmingen til Cuba

USA har i all hemmelighet snakket med sine cubanske fiender gjennom 55 år. Presidenten offentliggjorde tidligere i desember planer om et mer normalisert forhold til øystaten bare 15 mil fra Florida. En fersk måling i The Washington Post viser sterk støtte til slike tiltak blant velgerne. 74 prosent vil ha slutt på reiserestriksjoner, 68 prosent vil åpne for handel og 64 prosent vil gjenopprette diplomatiske forbindelser.

Presidenten får omfavnelse og takk for sine tiltak for innvandrere av Liliya Yepes, eier av en mexicansk restaurant i Nashville. Særlig i den spansktalende befolkningen er den nye politikken populær.
Jaquelyn Martin, AP

4. Innvandringsgrepet

Sent i november la presidenten frem en pakke med innvandringspolitikk som inneholdt en rekke grep han kan gjennomføre på egen hånd og uten at kongresspolitikerne forpurrer planen hans. Det største og mest vidtrekkende tiltaket var å gi 4,2 millioner papirløse innvandrere beskyttelse mot å bli sendt ut av landet. Målinger i ettertid viser at et klart flertall heller vil at kongressen skal fortsette å jobbe med en bred innvandringsreform enn å finne metoder for å velte presidentens politikk. For mange spansktalende velgere ser saken ut til å være avgjørende.

Fly fra hangarskipet USS Carl Vinson deltar i operasjonen mot Den islamske staten.
John Philip Wagner Jr, US Navy/AP

5. Upopulære kriger ut, ny upopulær fiende

Da Obama overtok som president i januar 2009, hadde USA flere hundre tusen soldater utstasjonert i Afghanistan og Irak. Nå kan de telles i titusener. Krigføringen i Irak hadde spesielt liten støtte på hjemmebane, men også Afghanistan-operasjonen led etter hvert i en krigstrett befolkning. Derimot har kampanjen USA i august i år igangsatte mot ekstremistgruppen Den islamske staten foreløpig solid støtte blant velgerne. Og lite tyder ennå på at Obama har tenkt å involvere store bakkestyrker. — Jeg er svært nølende til å satse tusen milliarder dollar på dette etter å ha vært involvert i store okkupasjoner som ikke gikk så bra, sa Obama til radiokanalen NPR sist mandag.

Les også: