Den hvite politimannen Darren Wilson ble ikke tiltalt for å ha skutt den svarte 18-åringen Michael Brown, og det utløste i fjor høst protester i hele USA.

Natt til torsdag amerikansk tid ble to politibetjenter skutt i forbindelse med en demonstrasjon utenfor politistasjonen i Ferguson, en forstad til St. Louis i delstaten Missouri.

Flere høytstående personer i politiet og rettsvesenet i Ferguson har forlatt sine stillinger i kjølvannet aven rapport fra det amerikanske justisdepartementet som har belyst klare rasistiske tendenser i de offentlige institusjonene i byen.

Her er ni av de bakenforliggende årsakene til at Michael Browns dødsfall og rapporten om rasisme vekker sterke følelser i hele USA:

LES OGSÅ:

1. Svarte, unge menn drepes oftere av politiet enn hvite, unge menn

FBI registrerte 1217 episoder i tidsrommet 2010–2012 der personer ble skutt av politiet. Ifølge en analyse av tallene fra journalistprosjektet ProPublica var unge, svarte menn 21 ganger mer utsatt for å bli skutt av politi enn unge, hvite menn. Iblant kan de være svært unge. I perioden 1980–2012 ble 41 unge under 14 år skutt – 27 av dem var svarte.

2. Svarte menn har større sannsynlighet for å bli arrestert

Sannsynligheten for å bli arrestert av politiet er i USA seks ganger høyere for svarte menn enn hvite, viser tall fra en rapport The Sentencing Project laget for FN. Hvis tendensen fortsetter som nå, må hver tredje svarte amerikanske mann regne med å bli pågrepet i løpet av livet, mot hver 17. hvite mann.

3. Svarte menn får lengre straffer

Flere studier tyder på at svarte menn dømmes til strengere straffer enn hvite menn. En undersøkelse fra The Journal of Law and Economics i 2001 gikk gjennom 77.236 føderale saker. Når alle andre faktorer ble tatt høyde for av forskeren, fikk de svarte mennene likevel 5,5 måneder lengre fengselsstraff enn hvite.

4. Svarte stoler mindre på politiet og rettsvesenet

59 prosent av hvite amerikanere har høy tillit til politiet, viser tall fra Gallup. Blant svarte er det kun 37 prosent som svarer det samme. Hver fjerde, svarte amerikaner sier de har svært liten eller ingen tillit til politiet. Blant hvite kommer politiet på tredjeplass av 17 institusjoner – kun bak militæret og småbedrifter. Blant svarte havner de på 7. plass, bak blant annet kirker, Det hvite hus, helsevesenet og TV-nyhetene.

På spørsmål om årsaken til at flere svarte sitter fengslet, svarer annenhver afrikansk-amerikaner at det i hovedsak handler om diskriminering. Hver femte hvite svarer det samme, viser Gallups tall. Den svarte befolkningens tiltro til rettssystemet generelt er likevel noe høyere enn til politiet.

Rasistiske tendenser i rettsvesen og politi var ett av punktene i justisdepartementets rapport om Ferguson. Rapporten avdekket en mengde rasistisk e-post som kunne knyttes til politiet og bevis for at borgerrettighetene har blitt krenket.

5. Svarte bilister blir behandlet tøffere

Politiets håndtering av bilister trekkes ofte frem som et tydelig eksempel på diskriminering. USAs justisdepartement offentliggjorde i 2011 en rapport om kontakten mellom politiet og allmennheten. Der gikk det frem at på landsbasis hadde svarte og hvite sjåfører omtrent samme sannsynlighet for å bli stoppet av politiet. Men de svarte bilistene opplevde tre ganger oftere ransaking og dobbelt så ofte trusler om maktbruk.

Ferguson-rapporten som det amerikanske justisdepartementet har utarbeidet, avdekket blant annet at svarte blir stoppet langt oftere av byens politi enn hvite.

6. Svarte blir ransaket oftere i New York

Politiet i New York har en praksis som kalles «stop and frisk» – stopp og ransak. Den består i at etaten hvert år har stanset flere hundre tusen fotgjengere og ransaket dem for narkotika eller ulovlige våpen.

I toppåret 2011 ble 685.724 personer stoppet. 350.743 var svarte, viser tall fra New York Civil Liberties Union. De fleste ransakningene førte ikke til pågripelser. Praksisen er blitt knallhardt kritisert for å diskriminere svarte og spansktalende, og den benyttes nå langt mindre.

7. Enkeltsakene som ryster

Michael Browns dødsfall er bare en av en lang rekke med enkeltsaker som hisser opp stemningen blant afrikansk-amerikanere. I 1999 ble Amadou Diallo skutt 41 ganger av fire politimenn da han tok frem lommeboken sin og politiet trodde det var et våpen. Politimennene ble frikjent.

I 2012 ble ubevæpnede Trayvon Martin (17) skutt og drept av en frivillig nabolagsvakt, som ble frikjent. I august i år ble John Crawford (22) skutt av politiet inne på et varehus i Dayton, Ohio. Han bar på et uladd luftgevær han hadde plukket opp i en hylle i butikken. Politiet sier de ba ham mange ganger om å legge det ned, men overvåkingsfilm tyder på at han ble skutt ganske kvikt etter at politiet kom. Politiet ble ikke tiltalt. Når en lignende sak dukker opp med Michael Brown i Missouri, blir meningene om saken sterkt rasedelte. Langt flere svarte enn hvite mener politimannen bør tiltales.

afp000804964-WQmLnWUl5B.jpg
.

8. Historien med slaveri, Jim Crow og lynsjinger

Svært mange svarte amerikanere er etterkommere av slaver. Og ca. 150 år etter at slaveriet ble avskaffet i USA, sitter bevisstheten om undertrykkelsen likevel dypt. Langt ut på 1900-tallet ble svarte fortsatt diskriminert i lovgivningen – såkalte Jim Crow-lover. Det ble utkjempet en bitter politisk kamp om juridiske borgerrettigheter, men fremdeles henger afrikansk-amerikanerne langt etter i inntekt, utdannelse, helse og på andre sosial barometre.

— Det føles som lynsjingene fra forrige århundre, sier Kevin Powell til AP om Michael Browns dødsfall. Powell er leder for aktivistorganisasjonen BK Nation. Han mener politiets blinker seg ut svarte mistenkte og at dette er «det 21 århundrets lynsjing av svarte menn».

9. Klasseskiller og manglende mobilitet

Tall fra Pew Research Center viser at gapet i inntekt mellom svarte og hvite har holdt seg i flere tiår. I 2011 var medianinntekten i svarte husholdninger 59 prosent av den i hvite familier - opp fra 55 prosent i 1967, men ned fra 63 prosent i 2007.

— Rasespørsmål er selvsagt et element, men jeg tror også økende klasseskiller og manglende sosial mobilitet er sterkt medvirkende årsaker til at dette utløser så sterk frustrasjon, sier USA-ekspert Svein Melby til Aftenposten. Forskeren ved Institutt for forsvarsstudier påpeker at selv om mange formelle hindre for sosial mobilitet er fjernet, viser studier at det er liten forandring over tid. Det går blant annet frem av en Harvard-rapport fra i sommer. De som er født inn i miljøer med lav inntekt og lav utdannelse, forblir i stor grad fattige og med lav utdanning som voksne.