— Kommer fascistene hit, skal vi klynge dem opp, roper en taler.

Den rødhårede, litt spinkle sosiologstudenten Yanis Korsjynskij fra Kiev i Vest-Ukraina står midt i en rasende, opphisset menneskemengde midt i opprørernes leir i Donetsk i østlige Ukraina.

Yanis arbeider som tolk for en ungarer, men akkurat nå gjør han en ganske dårlig jobb. Studenten er redd, og lurer på hva de rasende demonstrantene vil gjøre hvis de oppdager hvem han er.

I deres øyne er han en "fascist" og kuppmaker, noe de er innpodet etter tre måneder med rå, russisk informasjonskrig. Yanis kjempet på barrikadene i Kiev og var med på å styrte president Viktor Janukovitsj.

— Hvordan kan de hate oss uten å vite hvem vi er, spør Yanis Korsjynskij.

Han stivner da han oppdager et kjent ansikt fem meter unna.

Der står den beryktede sjefen for Berkut-politiet, som er etterlyst for medvirkning til massemord av 102 demonstranter. Her i Donetsk er politisjefen en stor helt i "kampen mot fascismen" og sikkerhetssjef for opprørerne.

— Jeg fikk sjokk da jeg så ham. Han sto like ved. Morderen, sier Yanis Korsjynskij.

Et valg som kan stoppe krigen

I dag skal 44 millioner ukrainere forsøke å velge ny president.

— Ukraina er i krig, mener avisen Economist, en eksplosiv blanding av folkelig opprør, borgerkrig, fremmed intervensjon og informasjonskrig.

— Intensiteten er lav, men mennesker dør, konkluderer avisen.

Minst 250 mennesker er drept. Enda flere er sporløst forsvunnet.

— Jeg er svært redd for at det snart ikke er noen vei tilbake, sa FNs assisterende generalsekretær for menneskerettigheter Ivan Simonovic til BBC. Kroaten er skremt over likhetstrekkene med det som skjedde da hans gamle hjemland Jugoslavia gikk i oppløsning i en blodig borgerkrig hvor over 100.000 mennesker ble drept.

Presidentvalget er nøkkelen til fred. Landet trenger en lovlig valgt leder.

Et dødelig maktvakuum

I snart tre måneder har et av Europas største land vært i et maktvakuum. Den midlertidige regjeringen har begått den ene grove feilen etter den andre, mens Putin har benyttet enhver mulighet til å undergrave de nye makthaverne.

25 millioner har stemmerett etter en kort og forvirrende valgkamp.

I det vestlige Ukraina snakker folk om det mest demokratiske valget noensinne. I øst er spørsmålet om folk får delta i valget, enten de vil eller ikke.

I de folkerike regionene Donetsk og Luhansk stemte over 70 prosent – 3,6 millioner velgere – på den styrtede presidenten Viktor Janukovitsj ved forrige valg. Opprørslederne i de selverklærte Folkerepublikkene i Luhansk og Donetsk har gjort alt for å forhindre valget.

De siste ukene er valgmedarbeidere og partiaktivister systematisk bortført og truet og stemmelokaler okkupert. Flere har fått juling, noen er bortført, andre er beskutt.

Mandag gjorde Ukrainas rikeste mann, Rinat Akhmetov, et forsøk på å stoppe opprørerne, etter å ha vært musestille. Gruvearbeidersønnen fra Donetsk er god for 100 milliarder kroner. De siste dagene har han prøvd å mobilisere sine 300.000 ansatte i Donetsk-regionen.

— Folk er lei av å leve i frykt og terror, sa Akhmetov i en TV-reklame som brøt av alle ukrainske TV-stasjoner mandag kveld.

Studenten Yanis Korsjynskij studerer "Inventaret i et diktatur", skatter, kunst og bilder som den styrtede presidenten Viktor Janukovitsj etterlot seg, og som nå er på museum i Kiev. I østlige Ukraina mener et flertall av befolkningen at Janukovitsj ble styrtet av fascistiske kuppmakere.
Jan T. Espedal

To sider av en krig

Yanis Korsjynskij er en av svært få ukrainere som har sett konflikten på nært hold både i øst og vest.

Han gikk til Maidanplassen i Kiev allerede den første kvelden i november 2013, da studentene startet opprøret i protest mot at Janukovitsj hadde sagt nei til samarbeidsavtalen med EU.

Han var der da Berkut-politiet gikk løs på studentene, og han så med egne øyne hvordan demonstranter ble skutt av snikskyttere fra taket i Instituskajagaten.

— Jeg har ikke fortalt mine foreldre at jeg reiste østover. De ville blitt fortvilet. De tror jeg er et helt annet sted – i Odessa, sier Yanis. Moren hans er jødisk fra Latvia, faren er fra det vestlige Ukraina.

— For meg er absurd å bli kalt for fascist. Den russiske propagandaen har gjort dem gale.

Ansikt til ansikt med "terrorister"

Hva gjør du når du står ansikt til ansikt med din verste fiende?

Studentens viktigste beskyttelse er en liten tøybit i svart og oransje.

Han har tatt på seg Putins nyoppfunnede "St. Georg-sløyfe". Den symboliserer at du er russer, sint og stolt.

— Det virker. Da tror de at jeg er prorussisk.

Han har lyst til å løpe sin vei, men vet det vil være mistenkelig. Sakte beveger han seg ut av plassen.

— Trikset er å se dem rett i øynene og kanskje glefse tre-fire ord hvis de snakker til deg. Du må vise at du er like sint og bestemt som dem, sier Yanis Korsjynskij.

Journalist Per Anders Johansen og fotograf Jan T. Espedal i Kiev og Donetsk.
Jan T. Espedal

Folk og røvere i Donetsk

Bak barrikaden av dekk, sandsekker og piggtråd foran det okkuperte administrasjonsbygget i Donetsk står et par hundre mennesker. Inne i "terrorredet" er det fullt av opprørere, molotovcocktails, ammunisjon, våpen, mat og vann. I første etasje sitter to gamle damer og passer "apoteket".

— Alle som kjemper for Folkerepublikken, får gratis medisin, sier den gamle damen, og spør pent om Aftenpostens journalist trenger en pille.

Hodepine og bakrus er den vanligste lidelsen når du driver revolusjon. Lageret er fullt etter at opprørerne raidet Røde Kors og arresterte syv nødhjelpsarbeidere.

— Vi trodde de var fascister, sa maskerte opprørsledere dagen etterpå.

Noen er rene banditter, andre er veteraner, de fleste er arbeidsledige, pensjonister og helt vanlige mennesker. Opprørerne har mest støtte i de lavere lag i millionbyen, hvor 10 prosent av befolkningen har så mye penger at luksusforretningene på hovedgaten Artema går utmerket.

— Opprørerne her er rene amatører sammenlignet med oss. De gamle damene aner ikke hva Facebook er, har knapt hørt om internett, sier Korsjynskij.

Opprørslederne i Folkerepublikken Donetsk holder tale utenfor den okkuperte administrasjonsbygningen som er sentrum for det prorussiske opprøret. Herfra har væpnede opprørere dratt ut og angrepet valgfunksjonærer foran dagens presidentvalg.
Jan T. Espedal

Et spørsmål om penger

Mannen som vil vinne dagens valg, er sjokoladekongen Petro Porosjenko, "Ukrainas Willy Wonka".

Den siste uken har 48-åringen reist på kryss og tvers av Ukraina, men ikke til øst. En av hans valgkampmedarbeidere ble skutt og skadet.

De færreste vet nøyaktig hva han står for politisk, utover at han er vestvennlig og vil redde Ukraina ut av en dyp, økonomisk krise. Han eier sukkervareimperiet Roshen, den store TV-kanalen Kanal 5, verft og flere bilfabrikker, og han beskrives som en politisk kameleon som har samarbeidet med alle.

— En typisk postsovjetisk ukrainsk politiker: Ideologi er sekundært, makten kommer alltid først, skrev den ukrainske journalisten Andrij Skumin i New Republic.

Porosjenkos enorme villa utenfor Kiev er en kopi av Det hvite hus i Washington DC.

— Det første jeg vil gjøre er å gå til hærens hovedkvarter og ta rollen som øverstkommanderende, sa Porosjenko under et av mange pressetreff denne uken.

— Vi kan ikke forhandle med terrorister som raner banker, dreper og kidnapper uskyldige mennesker, sa han. Likevel understreker han at den eneste løsningen er å starte dialog.

Et dikt

"Fyll hans hjerte med bly!

Sikt og skyt!"

En eldre mann står på barrikaden i Donetsk og leser dikt av den russisk-ukrainske revolusjonsdikteren Vladimir Majakovskij.

De væpnede opprørerne i Donetsk har gjort alt for å stoppe dagens presidentvalg. Valgfunksjonærer er bortført og truet på livet, og en rekke stemmelokaler er stengt.
Jan T. Espedal

Majakovskijs knyttneve-poesi slår godt an når du venter på krig:"Skyt til hver skjelving dør ut!

For vi finner til slutt at alt har en slutt".

— Han leste så vakkert, naturlig og sterkt at jeg ble berørt. Vi leste de samme diktene av Majakovskij på Maidanplassen. Jeg tenkte at blir jeg her én time til og hører på ham, så blir jeg også separatist, sier Yanis.

— Det merkelige er at vi egentlig er så like. Opprørerne i øst er også rasende på de rike oligarkene og de korrupte politikerne. De sliter med de samme problemene vi har overalt i landet, sier Yanis.

På informasjonsdiett

For å komme vekk fra alt hatet, går Yanis Korsjynskij vekk fra barrikadene, vekk fra Leninplassen og langt vekk fra haugene av bildekk, hvor journalistene står i kø for å ta bilde av stolte, poserende opprørere.

— Donetsk er en vakker by. Det er så godt å gå nede langs elven blant unge mennesker, familier, studenter som meg og kjærestepar på tur. Alle er vennlige, ingen skriker, og de fleste gir blaffen og ønsker bare fred, sier Korsjynskij.

På natt-toget tilbake fra Donetsk til Kiev, i nabokupeen til Aftenpostens reportasjeteam, begynner han å slappe av:

— Jeg har innsett hvor mislykket statsmakten i Ukraina er og har vært, sier Yanis Korsjynskij. Han er rystet over hvor lite et menneskeliv er verdt, og hvordan menn med våpen styrer begivenhetene.

— Skal vi unngå krig, må folk slå av TV-en, slutte å se russisk propaganda, og legge vekk mobilen. Det skal jeg gjøre, sier Yanis Korsjynskij. På Maidanplassen i Kiev kalte studentene dette for "å gå på informasjonsdiett". For å bli et normalt menneske igjen.

— Jeg synes synd på disse menneskene. De er svindlet i generasjoner. Jeg innser at vi har en lang vei å gå.

per.anders.johansen@aftenposten.no