Demokratene plukket nesten 30 seter fra republikanerne, og sikret partiet flertall i Representantenes hus for første gang siden 1994. Partiet vant også fem nye seter i Senatet, det andre kammeret i Kongressen, men et svært jevne resultater i en avgjørende delstat gjør at det ennå ikke er klart om demokratene vinner flertall også der.I Virginia leder den demokratiske kandidaten, men ledelsen er så knapp at det er mulig stemmene må telles på nytt før en seierherre kan utnevnes. I så fall kan det ta uker før det endelige resultatet blir klart.

Rumsfeld ut.

Uansett utfallet av denne opptellingen er mellomvalget en stor seier for demokratene, som i valgkampen spilte nesten utelukkende på nasjonale saker, og da aller mest Irak-krigen. Analytikere tolker valgresultatet derfor som et protestvalg mot president George W. Bush.— Vi kan ikke fortsette på denne katastrofale veien, og derfor sier vi til presidenten: "Mr. president, vi trenger en ny retning i Irak", sa demokratenes leder Nancy Pelosi etter at valgresultatet ble kjent.Og allerede dagen etter valget fikk hun svar. Irak- krigens ansikt i USA, forsvarsminister Donald Rumsfeld, blir presset ut. Presidenten nominerte samtidig Robert Gates til å bli ny sjef i Pentagon, en manøver som nok vil bli oppfattet som forsonende overfor demokratene. Gates har bakgrunn som CIA- direktør, og sitter nå som medlem i kommisjonen som Kongressen har oppnevnt for å finne en ny strategi for Irak- krigen. Gates har dessuten tjenestegjort under seks ulike presidenter fra begge partier.- Rumsfeld og jeg er enige om at noen ganger er det nødvendig med et friskt perspektiv, sa president Bush på en pressekonferanse i Det hvite hus der han offentliggjorde Rumsfelds avgang. Så sent som sist uke sa presidenten at Rumsfeld vil bli sittende til presidentperioden går ut om to år, men Bush svarte likevel i går at det ikke var valgresultatet som hadde fått ham til å ombestemme seg.

Ny plan.

Demokratene har lovet velgerne en rask endring hvis de får tillit, og i tillegg til å forsøke å presse frem en ny Irak-politikk, har partiet lagt frem en plan for hva det skal gjøre i løpet av sine første 100 timer med makt. Det vil i praksis si fra den nye Kongressen samles i januar.Planen viser at demokratene vil øke minstelønnen i USA, gjennomføre alle forslagene fra 9/11-kommisjonen, senke studielånsrenten og forhandle frem lavere priser på medisiner samtidig som de gjør det vanskeligere for Kongressen å øke landets utenlandsgjeld, som nå er på et rekordhøyt nivå. Dette skal bli mulig på grunn av et annet tiltak som også ligger i planen, og det er å oppheve skattereduksjonene som Bush-administrasjonen har gitt til oljeselskaper. En annet viktig sak for demokratene er økt forskning på stamceller. Partiet sier det ikke vil øke skattene for mellomklasseamerikanere.Etter alle målestokker er dette en ambisiøs plan for hvordan demokratene skal bruke sine første 100 timer med makt. Og spørsmålet blir derfor hvordan det skal overføres fra ideer til reell politikk. Demokratene har altså flertall i Representantenes hus, og kanskje også Senatet, men det er fortsatt president Bush som leder landets utenrikspolitikk, og han har dessuten mulighet til å bruke sin vetorett for å blokkere vedtak i Kongressen.

Donald Rumsfeld går av etter republikanernes bitre nederlag ved mellomvalgene, der misnøyen med Irak-krigen regnes som en av hovedårsakene.
REUTERS