Høsten 2013 startet revolusjonen som fjernet president Viktor Janukovitsj fra makten. Den utløsende årsaken til de voldsomme demonstrasjonene, kom da Janukovitsj nektet å undertegne en handelsavtale med EU.

I hovedstaden Kiev ble gatekampene etter hvert svært blodige, og opptøyene spredte seg snart til flere byer i det vestlige Ukraina. Befolkningen i de østlige delene av landet er langt mer Russland-vennlige, og det var her Janukovitsj hadde sine sterkeste støtte.

Bakgrunn:

Janukovitsj ble avsatt av parlamentet 22. februar og forlot hovedstaden Kiev.

Les også:

Det ble raskt klart at Russlands president Vladimir Putin ikke ville slå seg til ro med det som skjedde i Kiev. På Krim-halvøya tok væpnede, maskerte menn over ukrainske militærforlegninger. I vår spredte uroen seg til flere byer i Øst-Ukraina.

Klikk deg gjennom de største hendelsene i vår tidslinje:

Hva skjedde i Øst-Ukraina?

I høst utviklet konflikten seg til ren krigføring mellom ukrainske styrker og russiskstøttede grupper i Øst-Ukraina.

Da et malaysisk passasjerfly med 295 personer ombord ble skutt ned i juli, var de internasjonale reaksjonene knallharde.

Les den første nyhetssaken:

Russland svarte med hevde at Ukraina hadde ansvaret for flyet.

Den tragiske nedskytningen ble også et problem for Russlands propagandamaskineriet, skrev tidligere utenriksredaktør Kjell Dragnes:

Nedskytningen førte ikke til russisk tilbaketrekning fra Øst-Ukraina. NATO viste flere ganger frem satelittbilder av russiske stillinger inne i Ukraina.

Les også:

Hva tenker innbyggerne på Krim om det som skjer?

Russlands annektering av Krim var første gang siden slutten av andre verdenskrig at et land annekterer et annet. Sovjetunionens leder Nikita Krustjov "overførte" Krim til Ukraina i 1954. Den gang hadde det liten betydning, siden både Russland og Ukraina var en del av Sovjetunionen.

Etter at Ukraina ble selvstendig i 1991, har Krims status vært mer omstridt. Forbindelsene til Russland har alltid vært sterke, og den russiske svartehavsflåten har hatt tilhold i havnebyene på Krim.

Da president Vladimir Putin tok Krim med makt i år, fikk han bred støtte fra den russiske befolkningen på Krim. Andre grupper, som Krim-tatarene, fryktet hvordan livet under russisk herredøme ville bli.

Blant dem som var bekymret for livet etter at Russland tok over, var Tsjubuktsjijev Diljaver (74).

Les saken:

Les Aftenpostens reportasjer fra Krim-halvøya våren 2014:

Hvordan skiller man seg fra et land?

Penger, tidssoner, flagg og skip. Det er bare noen av problemene man må løse når man skiller seg fra ett land og forbereder seg på å slutte seg til et annet. Et eget byråkrati må bygges opp, og man må må avklare

Les saken her:

Les alle Aftenpostens saker fra Ukraina her: