Aftenpostens korrespondent JØRGEN LOHNE
Signe Dons

- Vi behøver en sterk mann til å lede oss. Og vi vil ha bare ett parti, slik vi hadde før, ikke 1000! sier arge sunni-sjeiker Aftenposten møter i hovedstadsbydelen Durra. Adnan al-Jawari og Uday Salih Al-Jabory mener det jernharde regimet til Saddam Hussein var langt å foretrekke fremfor dagens styre.- Hva skal vi med såkalt frihet når vi ikke kan bevege oss fra én del av Bagdad til en annen uten å risikere å bli drept? spør sunni-sjeikene.

Ti år etter invasjonen dør fortsatt over 4000 sivile årlig i voldelige angrep — i gjennomsnitt over ti pr. dag.

Ingen bedring

Despoten Saddam ble avsatt i 2003, dømt til døden og hengt tre år senere. De færreste Aftenposten møter i Bagdad 10 år etter invasjonen som førte til hans fall, går så langt som sjeikene. De ønsker seg slett ikke diktaturet tilbake. Men svært mange mener de har det minst like vanskelig nå.

- Okkupasjonen brakte bare ødeleggelse, kaos og blodig konflikt mellom grupper som før levde i fred, er refrenget.

For mens innbyggerne i det i praksis selvstendige Kurdistan i nord og i de oljerike sjia-provinsene i sør stort sett lever i fred og med en forsiktig økende velstand, er situasjonen i Bagdad og resten av det sentrale Irak en annen. Befolkningen lider under voldelig, religiøs strid oppmuntret av kyniske, internasjonale aktører, samt grov korrupsjon og fiendtlig, innenrikspolitisk rivalisering.

Saken fortsetter under annonsen.

Tungt bevæpnede menn fra Iraks hær og de mange ulike politi- og sikkerhetsstyrkene patruljerer i gatene. Det er kort avstand mellom kontrollpostene. Ikke uten grunn: Ukentlig blir irakere drept i attentater.

Regjeringen viser utpreget mangel på evne eller vilje til å sikre folk flest helt grunnleggende, offentlige tjenester. For eksempel er strømforsyningen sterkt begrenset og ustabil, så et enormt antall dieselgeneratorer bidrar til å øke en allerede helsefarlig luftforurensning i hovedstaden. Bare vann fra flaske er garantert rent, og langt fra alle har råd til slik luksus.

Mange har grunn til å klage og gjør det. Men særlig fattige sjiamuslimer unngår direkte kritikk av sin trosfelle statsministeren, den maktglade Nouri al-Maliki, som gjerne poserer med knyttet neve på politiske propagandaplakater.

- De er redde, forklarer en relativt velberget sjia fra Bagdad. Han tar et drag av sigaretten og fortsetter med lavere stemme så de øvrige kafégjestene ikke skal høre oss. - Det var ikke bare under Saddam du kunne bli drept for å kritisere makten.

- Invasjonen en forutsetning

Hvis ikke USA hadde gjort det nydelige feilgrepet å invadere Irak, ville Saddam aldri vært styrtet, sier avisspaltisten og analytikeren Sarmand al-Taie.

Okkupantene åpnet graven irakerne levde i og kan ikke klandres for at folket ikke har klart å klatre helt ut av den ennå, ifølge Taie. Han konstaterer at Iraks brutale despot ikke var som andre diktatorer, for eksempel de som til nå er styrtet som følge av Den arabiske våren, eller den som fører krig mot sitt eget folk i nabolandet:

- Saddam var 10 ganger verre og sterkere enn Syrias Bashar al-Assad, mener teologen, som tar imot i mediehuset Al-Madadas kontorer.

Men selv om han er glad for invasjonen som førte til diktatorens fall, er han også en av nåværende statsminister Nouri al-Malikis mest arge kritikere.

Statsminister Maliki opptrer som en mafiaboss, ifølge tidsskriftet The Economist. Og ifølge velorienterte journalistkolleger her i Bagdad er Taie en av de få som skriver så beskt og velformulert kritikk at det får «bossen» til å skjelve.

- Det kan ikke stemme, mener spaltisten, som ukentlig hamrer løs på det han mener er statsministerens maktmisbruk og inkompetanse. Han setter ned kaffekoppen og lener seg tilbake i kontorstolen:

- Statsministeren leser nemlig ikke noe som helst. Med unntak av den store samlingen Saddam-notater han har skaffet seg. Jo, det blir stadig klarere: Maliki beundrer diktatoren og forsøker å lære av ham!

Business-boom

Ikke alle irakere klager over de dårlige tidene.Noen er riktig fornøyd med regjeringen i Bagdad. En av dem er forretningsmannen Khaled Mohsen al-Maliki, som viser frem sin kostbare, vakre bolig i Sadr City.

- Under Saddam hadde folk som meg ingen mulighet til å starte forretninger. Sjiaer fra Sadr City ble overvåket og trakassert, sier Maliki.

Han bekrefter at han tilhører samme stamme som statsministeren han er så tilfreds med, uten å røpe om han tror dette kan ha hatt noen betydning for den suksess han nå opplever i forretningslivet:

- Jeg selger gardiner og utvidet nylig fra én butikk til to, sier Maliki. Han inviterer Aftenposten gjestfritt inn i sitt hyggelige hus.

- Vi opplever svært sjelden vold i denne bydelen lenger. Siste gang var vel for en måned siden. Før var vi redde for å gå ut, både dag og natt. Nå er det trygt. I det hele tatt blir situasjonen bedre og bedre, sier forretningsmannen.

Grønnsaksmarked

- Vi har det godt på alle måter nå, mener også sjiaen Amjad Hamid, som jeg møter på et grønnsaksmarked i den vesentlig sunnimuslimske Bagdad-bydelen Durra. Han opplyser at han arbeider i ministeriet som har ansvar for elektrisitetsforsyning.

- Det er visst ikke mange av dine kunder som er like fornøyd? Hvorfor i all verden kan dere ikke klare å skaffe befolkningen strøm?

- Det skyldes ene og alene at det er så mye nybygging at vi ikke kan holde tritt, sier Hamid. Det er en forklaring mange irakere nok vil stille seg tvilende til.

Amnesty: Ond sirkel

Om undertrykkelsen uansett ikke er like grov som under Saddam Husseins diktatur, er grunnleggende rettigheter langt fra fullt respektert i dagens Irak.

- Fremdeles befinner landet seg i en ond sirkel av menneskerettighetsbrudd, konkluderer Amnesty International i en ny rapport. Der påpekes angrep mot sivile, tortur av fanger og urettferdige rettssaker.

Dette var overgrep som kjennetegnet det gamle diktaturet og som okkupantene og de nye makthaverne lovet å få en slutt på.

Khaled Mohsen al-Maliki har grunn til å være fornøyd med statsministeren, som er hans stammefrende.
Statsminister Nouri al-Maliki ønsker å lære av Saddam Hussein, hevder spaltisten og analytikeren Sarmand al-Taie.