Dette er hentet fra rapporten over luftangrep mot Den islamske staten i perioden 3.–5. november: «Tre angrep nær Kobani traff en liten ISIL-enhet, to ISIL-kampstillinger og en ISIL-lastebil brukt til å bygge kampstillinger. Et luftangrep i Syria nord for Sinjar ødela en ISIL-kampstilling med bombekaster og traff en liten ISIL-enhet som bemannet denne. I Irak ødela et luftangrep nær Mosul ISIL-bebodde bygninger. En av bygningene huset en generator brukt i oljeproduksjon og en av dem ble brukt til å konstruere veibomber og andre eksplosiver.»

Enheter som tas ut

Den beryktede terroristgruppen IS, også kjent som ISIL, skal ha over 30.000 krigere og la i løpet av året under seg store områder i Irak og Syria. I august startet USA luftangrep mot gruppen i Irak. Den 23. september startet amerikanerne og allierte bombing av mål også i Syria.

Rapporter om angrepene offentliggjøres nesten daglig av den amerikanske sentralkommandoen Centcom. En opptelling Aftenposten har foretatt viser at det til og med fredag er gjennomført 949 angrep mot IS. Hittil er 317 mål bombet i Syria og 438 i Irak. Centcom-rapportene melder jevnt og trutt om enheter som er tatt ut, panserkjøretøyer som er ødelagt og bygninger som er lagt i grus.

Tre konsekvenser

Oberstløytnant Geir Ødegaard, hovedlærer i luftoperasjoner ved Forsvarets stabsskole, ser i hovedsak tre effekter av luftoperasjonene mot Den islamske staten så langt:

  • IS' fremgang er stoppet.
  • IS' motstandere får forsterket kampmoral.
  • Det er blitt vanskeligere å operere for IS.— Gruppen lyktes en stund med en dramatisk vekst, og luftoperasjonene ser ut til å ha stoppet denne. Det kan være at vi nå er på et vippepunkt. Men andre faktorer vil avgjøre dét. Kampen kan ikke vinnes med luftstyrker alene. Man er avhengig av bakkestyrker, sier oberstløytnant Geir Ødegaard.

Norge bidrar

Utenriksminister Børge Brende påpeker også at man er avhengig av et helt sett med virkemidler for å stanse IS.

— Vi trenger kapasitetsbygging i iraksk Kurdistan og i den irakske hæren, slik Norge skal bidra til med 120 militære. Vi trenger å fortsette kampen mot finansieringen av IS, som er kompleks. De har jo store inntekter fra salg av olje, og de får betydelige bidrag. Disse må finnes og stoppes, sier Brende til Aftenposten.

- De har fått boost

Jagerfly på hangarskipet USS "Carl Vinson" var i aksjon 19. oktober. Denne dagen ble det sluppet forsyninger til dem som forsvarer byen Kobani.
Scott Fenaroli

Oberstløytnant Geir Ødegaard påpeker videre at luftangrepene trolig har hatt en gunstig psykologisk effekt for dem som kjemper mot Den islamske staten på bakken.— De har fått en boost.

I tiden fremover vil angrepene påvirke hvordan Den islamske staten opererer, fremholder han.

— Det er blitt vanskeligere å bruke tungt utstyr, som er lette mål fra luften. De må spre seg mer og gjemme seg blant sivilbefolkningen, sier han.

- Hvordan finner de allierte sine mål før luftangrepene?

— Normalt er det veldig etterretningskrevende å identifisere og lokalisere mål. Man skal ha svært detaljert informasjon om et mål før man angriper. Ved planlagte angrep er dette helt vesentlig for blant annet å unngå sivile tap, sier Ødegaard.

Bruker droner

Ødegaard sier amerikanere og de allierte samler inn store mengder informasjon med ubemannede fly.

— Nå vet ikke jeg om de har spesialstyrker på bakken, men da ville normalt etterretningsjobben være lettere. Dessuten kan man få opplysninger fra allierte samarbeidende styrker som er til stede, men da vil man normalt ha andre kilder i tillegg. Vi har i Afghanistan sett eksempler på at klaner har utpekt sine rivaler som mål. Derfor er man skeptisk til kun å bruke slik informasjon, sier han.

Slapp forsyninger

Ødegaard påpeker at det særlig i byer – som for eksempel Kobani – er vanskelig. Mål ved eller i Kobani er ifølge Aftenpostens opptelling angrepet 187 ganger siden IS truet byen i slutten av september. Den 19. oktober angrep man ikke, men slapp i stedet ned forsyninger til byens forsvarere. Det er imidlertid antatt at ett av droppene ble plukket opp av IS-krigere.

— Ser man en artilleristilling som skyter inn mot byen, er det jo enkelt. Men skal man angripe mål inne i byen – bygninger – vil man gjerne også vite hva som er i kjelleren og hva som er i bygningen ved siden av, sier han.

Flyene filmer sine egne angrep. I ettertid granskes opptakene for å se hva man oppnådde.

— I tillegg kan det hende man i etterkant flyr over med ubemannede fly for å vurdere effekten, sier han.

Les også: