Ribbena stikker ut under en blomstret kjole. Dorcas Ndaouzou er 20 måneder gammel og veier 5 kilo.

Til tross for at den lille jentas armer og bein er ribbet for muskler og fett, er hendene og føttene hovne. Det er ikke et godt tegn.

— Å være så utmagret og med slike hevelser samtidig, er forbundet med høy dødelighet, sier Edna Francine Doyama-Woza. Hun leder senteret for alvorlig akutt underernæring på barnesykehuset i Bangui, dit Dorcas nettopp er kommet.

Døden har vært en hyppig gjest i Dorcas familie de siste årene. Hennes far, en soldat, ble drept av opprørere i fjor. Så, i likhet med mange hundre tusen andre, måtte familien flykte. Trolig ble den lille jentas helse forverret på flukt.

Også morens helse skrantet. Dagen før Dorcas ble fraktet hit til barnesykehuset av sin tante, døde moren av aids. Nå er Dorcas foreldreløs og kanskje selv hivsmittet.

Tante Florian Xoyemarcoa (26) skal ta seg av jenta fremover, men hun har også egne barn som hun sliter med å fø. I januar var hun nettopp her på underernæringssenteret med en sønn på to år.

— Det er vanskelig å få nok penger, sier hun, sittende med Dorcas på fanget.

— Situasjonen er blitt mye verre siden krisen.

Kontinuerlig krise

Dorcas har fått utdelt dårlige kort i livet. Hun er født i et land som har vært i kontinuerlig krise i mange år – en krise som tilspisset seg da Seleka-militsen startet et opprør i desember 2012. I mars 2013 tok de makten i hovedstaden Bangui, før de ble drevet ut i fjor vinter av de hovedsakelig kristne og animistiske militsene i Anti-Balaka.

Konflikten i Den sentralafrikanske republikk er en viktig årsak til at over halvparten av landets befolkning nå trenger humanitær hjelp.
SIEGFRIED MODOLA

Den humanitære krisen har vart lenger. Den sentralafrikanske republikk (SAR) er et av verdens minst utviklede land og ble i fjor rangert som nummer 180 av 187 land på FNs utviklingsindeks. Landet sliter med en av verdens høyeste mødre— og barnedødeligheter. Rundt 40 prosent av barna lider dessuten av forsinket vekst som følge av underernæring. 60 prosent av befolkningen lever på under 1,25 dollar dagen. Forventet levealder er 50 år. Slik var tallene før krisen. Den pågående volden har gjort vondt verre, ifølge hjelpearbeidere. Nå trenger over halvparten (54 prosent) av landets 4,6 millioner innbyggere humanitær hjelp, ifølge FN. Nesten halvparten (45 prosent) av befolkningen på landsbygda er matusikre.

— Når vi sammenligner tallene våre i dag med dem vi hadde for to år siden, er de høyere. Det er flere i programmene våre, noe som er et tegn på at det er blitt verre, sier Muhimfura Bonaventure, ernæringsekspert ved UNICEF, som driver senteret for alvorlig akutt underernæring ved barnesykehuset.

— Det blir verre overalt, men spesielt der konflikten er pågående.

LES OGSÅ:

Krisen er så ille at den er blitt klassifisert som en såkalt nivå 3-krise, den verste kategorien av humanitære kriser. I dag finnes fire nivå-3-kriser i verden, flere enn noen annen gang. Foruten SAR er de lokalisert til Irak, Syria og Sør-Sudan – alle steder som får mer oppmerksomhet enn Dorcas’ hjemland.

Det finnes ikke fullstendig statistikk over drepte og sårede i volden. Nyhetsbyrået AP talte minst 5186 drepte mellom januar og september i år – men sier at dette trolig bare er en brøkdel av det egentlige antallet. Ingen vet hvor mange som er drept av den humanitære krisen.

Kunne ikke fø barnet

På barnesykehuset har pågangen vært stor i år. Under den verste volden på nyåret ble nesten 300 nye akutt underernærte pasienter lagt inn hver måned. Nå har det avtatt noe igjen, men ennå står telt på gårdsplassen for å romme barna som ikke får plass i bygningen. Mødre sitter på gulvet i korridorene med sine barn.

Og flere kommer – hver dag. På rommet for de nyankomne, der Dorcas legger hånden på sin tantes bryst, sitter mødre på trebenker med barn i armene. Barna er nettopp blitt veid, og vekten er altfor lav i forhold til alderen. 20 måneder: 6 kilo. 17 måneder: 4,2 kilo.

UNICEFS senter for alvorlig akutt underernæring på barnesykehuset i Bangui. Her er Grace a Dieu. Han er fire måneder gammel og veier 2,4 kilo.
George Kurian

15 måneder gamle Israel veier 6 kilo. Da han ble født for 15 måneder siden, var han en sunn baby, sier mor Mary Noella.— Han veide 3 kilo. Så fikk han mange infeksjoner. Luftveisinfeksjoner. Jeg kjøpte medisiner, og da ble han bedre. Men så gikk jeg tom for medisiner, og da ble han verre. Jeg hadde ikke arbeid, så jeg hadde ikke råd til mer medisiner eller mat. Han begynte å gå ned i vekt.

Hans eldre søsken var sunne da de var på hans alder, sier fembarnsmoren. Tidligere hadde familien alltid nok mat.

- Da de andre vokste opp, var det fredelig.

Før familien ble drevet på flukt, pleide Noella å selge matvarer på markeder. Sent i fjor måtte familien flykte, og en stund søkte de tilflukt i en skole. Nå har de returnert hjem, men Noella mangler penger til å starte butikken igjen. Som for så mange andre hjemvendte, er livet ikke det samme som før.

Og uten penger blir det lite mat. Dermed er Noella kommet hit, der ingen foreldre skulle ønske at barna måtte være. Samtidig vet hun at det finnes mange som aldri får samme mulighet.

Ødelagt helsevesen

For SARs helsevesen – i utgangspunktet svakt – har lidd omfattende og alvorlige ødeleggelser på grunn av volden.

— Den pågående krisen har ødelagt helsesystemet. På landsbygda har de fleste helsearbeiderne flyktet fra sine stasjoneringer av sikkerhetsgrunner, sier Michel Yao, representant for Verdens helseorganisasjon (WHO) i landet.

Bare 55 prosent av helsefasilitetene i landet er helt eller delvis åpne. De fleste av disse ligger i hovedstaden Bangui og andre byer, ifølge WHOs evaluering fra mai. 28 prosent av helsefasilitetene er blitt ødelagt eller plyndret.

Det svekkede helsevesenet og det store antallet fordrevne har forverret folkehelsen, sier Yao, og nevner redusert vaksinerate og høyere mødredødelighet i tillegg til mer utbredt underernæring. Allerede i begynnelsen av året anslo Unicef at 28000 barn er alvorlig akutt underernærte – et tall som er høyere nå, mener Yao.

- Noen familier har gjemt seg fra volden. Barna har ikke hatt tilgang til ordentlig mat og vann, så vi regner med at tallet er høyere nå enn før krisen. Når barna er underernært, er de mer utsatt for sykdommer, sier Yao.

Volden har ført til både redusert matproduksjon (kornproduksjonen er 58 prosent redusert i år sammenlignet med i fjor, ifølge FN) og en forverret økonomisk situasjon. Begge deler påvirker folkehelsen i et allerede fattig, matusikkert land.

LES OGSÅ:

Forverret

Den prekære situasjonen til tross: Situasjonen i SAR kalles en glemt krise. Uttrykket brukes så ofte av hjelpearbeidere og journalister at det er blitt en klisjé. Men noen ganger stemmer det – og her gjør det kanskje det.

For det er lenge mellom hver gang SAR skaper medieoverskrifter. Her står ikke donorene klare med sjekkhefter på store konferanser. Politiske rivaler byr ikke over hverandre i jakt på innflytelse. Hjelpearbeidere i SAR sier de sliter med store budsjettunderskudd, og at det er vanskeligere å få penger til arbeidet her enn andre steder. I tillegg gjør volden og manglende infrastruktur – kun 7 prosent av landets veier er asfalterte – at det er vanskelig å nå frem.

afp000800669.jpg
George Kurian

— Vi har en akutt krise å håndtere. Hvis vi ikke gjør det, vil det påvirke generasjoner fremover, sier Judith Léveillée, nestleder for i UNICEF i SAR. - Men det er begrenset hva vi kan gjøre for tiden.Manglende finansiering førte til at Flyktninghjelpen måtte avslutte sitt arbeid for internt fordrevne i 2009. Nå er organisasjonen tilbake igjen, men generalsekretær Jan Egeland sier:

- Jeg kjenner ingen andre land eller folk det har vært så vanskelig å få oppmerksomhet for og penger til som krisene i Den sentralafrikanske republikk de siste 15 årene.

For med mange kriser i verden er kampen om oppmerksomheten tøff.

— Det er en voldsom kamp om både oppmerksomheten og ressursene til de ti viktigste giverlandene, herunder Norge. Syriakrisen er så stor i omfang at den tar brorparten av ledige penger så vel som politisk oppmerksomhet. Dernest er det ebolakrisen som dominerer blant beslutningstagerne. Faren er at store og dype kriser fra SAR og Sør-Sudan til Somalia og afghanske flyktninger ikke får de ressurser som trengs så man kan komme ut av den langvarige unntakstilstanden, sier Egeland.

I år er 61 prosent av FN-appellen for SAR på 565 millioner dollar (4 milliarder kroner) kommet inn fra giverlandene. Til sammenligning – uten at det egentlig går an å sammenligne kriser – ble 5,4 milliarder dollar (38 milliarder kroner) lovet til gjenoppbyggingen av Gaza og som bistand til det øvrige Palestina på donorkonferansen i Kairo i oktober.

Norge

Norge har gitt drøyt 133 millioner i bistand til SAR i år, i tillegg til 6 millioner til den Afrikanske unionens (AU) konflikthåndtering. AU ble i september erstattet av FN, hvis 12.000 soldater skal forsøke både å beskytte befolkningen mot angrep og bedre den humanitære tilgangen.

- At vi nå har hele fire kriser på nivå 3 er svært alvorlig, sier utenriksminister Børge Brende.

— Selv om både medier og myndigheter kan finne det krevende å vie like mye oppmerksomhet til flere store og vedvarende kriser over tid, betyr ikke det at krisen i Den sentralafrikanske republikk er glemt. Humanitære aktører gjør en imponerende innsats for å redde liv. Samtidig er det viktig at det internasjonale samfunnet retter mer oppmerksomhet mot landet og gjør alt det makter for å gi sivilbefolkningen beskyttelse og tilgang til humanitær hjelp.

LES OGSÅ:

Tuberkulose

På senteret for alvorlig akutt underernæring finnes noen barn som ikke kan hjelpes til å leve, selv her.

Dorcas er kanskje et av dem, Chancelle Donoboy kanskje et annet. Hun er 17 måneder gammel og veier 4,2 kilo. Verre er det at grafen på legenes ark ikke går oppover, vekten forblir altfor lav. Chancelle har tuberkulose og responderer ikke på behandlingen.

— Barnet hoster og kaster opp, så hun klarer ikke holde på det hun spiser, sier Doyama-Woza.

Hun tar heller ikke til seg medisinene.

Overlever

Men noen overlever. Som Israel, som gulper i seg melk fra en plastkopp på mor Mary Noellas fang.

Eller som den lille gutten som ble funnet i en kanal i regnet en dag i september, etter at en forbipasserende kvinne hørte at han skrek.

På barnehjemmet dit han ble levert, ble gutten straks gjenkjent. Litt før hadde hans far oppsøkt hjemmet og spurt de ansatte om å overta omsorgen for babyen. Hans kone hadde forlatt ham, sa han, og sønnen fikk ikke melk. Han hadde heller ikke mulighet til å fø ham på andre måter. På barnehjemmet sa de at babyen ikke var foreldreløs, han hadde en far som måtte ta vare på ham. De sendte far og sønn vekk.

Så kom gutten tilbake, alene, utmattet, tynn – men i live.

Nå, noen dager senere, ligger han i en seng på avdelingen for underernæring. Han er fire måneder gammel og veier 2,4 kilo.

På barnehjemmet har han fått navnet Grace a Dieu – Takk Gud. Og kanskje er det nettopp det ansatte der gjør, på hans vegne.

— Om noen uker kommer vi til å se at tilstanden hans bedrer seg, sier en lege.

— Han kommer til å overleve.

Twitter: @solbergkristin

LES OGSÅ: