Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen har vært her mange ganger. Mange er på fornavn med henne her, slik som pensjonisten Patricia Witkowski.

— Jeg gikk bort til Marine og sa jeg var glad for jobben hun gjorde. Steeve Briois har reddet byen. Nå er det orden på ting, sier hun.

Hun griper også fatt i ordfører Steeve Briois, som fikk over 50 prosent av stemmene i første valgomgang da det var kommunevalg i fjor. Han er kjent for å være ute i gatene i den lille byen og snakke med folk. Det gjør han også i dag, rett før det regionale valget som mange tror vil være et valgskred for partiets hans, det høyrepopulistiske Nasjonal Front.

Nederlag for presidenten

På vei inn til byen med rundt 26.000 innbyggere ser man slagghauger som minner om kullgruvene som en gang preget dette området. Nå spirer det opp trær i haugene, og gruvejobbene er borte, akkurat som mye annen industri. 19 prosent er arbeidsledige her.

Under tre måneder etter terrorangrepene i Paris, som førte til nasjonal samling om president Francois Holland, ligger partiet hans an til et elendig resultat i helgens valg. Disse kurvene gir mye av grunnen til at Nasjonal Front og dets partileder Marine Le Pen får rundt 30 prosent av stemmene på meningsmålinger. Nylig advarte statsminister Manuel Valls mot at Le Pen kunne vinne presidentvalget i 2017.

— 50 prosent av de som stemmer, vil bruke den til å straffe regjeringen. Resultatet vil bli en katatrofe for venstresiden. Og så mange som 60 prosent kan komme til å avstå fra å stemme, sier forsker Nonna Mayer ved den Sciences Po-instituttet.

- Men hvorfor støtter folk Nasjonal Front?

— Det er nok en følelse blant mange at «vi har prøvd høyre, vi har prøvd venstre, og ingen av dem har klart å stoppe arbeidsledigheten». Marine Le Pen er god på kommunikasjon, hun har et mykere image enn faren, en mer «sosial» linje og har tatt avstand fra antisemittisme. Det handler om at hun har et klart budskap, høyre og venstre-siden er delt og hun spiller på en frykt for et Europa som åpner grensene og som krever dype kutt i Frankrike, sier Mayer.

Hun peker på at Hénin-Beaumont har vært et laboratorium for Nasjonal Front, og at ordfører Steeve Briois i årevis har bygget seg opp ved å gå fra dør til dør og bygge opp partiet.

Grasrotarbeid

Nå står han står på byens lille Place de la Republique og lytter mens Eveline Risslein klager over hvordan det ser ut på kirkegården.

Det er markedsdag og fullt i gatene i den nordfranske byen som styres av Nasjonal Front.

Steeve Briois høyre hånd Gérard Moisan står og noterer ned det Risslein sier. Grasrotarbeidet gjennom mange år blir gitt mye av æren for at 41-åringen ble valgt til ordfører. Nå bruker det EU-og innvandringsfiendtlige partiet denne byen som utstillingsvindu for sin politikk.

Helgens regionalvalg blir sett på som en test på hvor sterkt partiet er, to år før neste presidentvalg.

— Det er ikke bare i nord vi er sterke. Nå er vi det i hele landet. Venstresiden og høyresiden har vekslet på makten og har slått Frankrike i stykker. Vi har stor arbeidsledighet, økende fattigdom, mer usikkerhet. Det Nasjonal Front tilbyr, er det borgerne ønsker, sier Briois, mens folk stopper og hilser på ham.

Ut av EU, stengte grenser

Eveline Risslein ber ordføreren innstendig om å få ryddet vekk blader og greiner fra kirkegården. Men blant Nasjonal Fronts motstandere frykter man at det høyreradikale partiet vil kunne bruke makt til helt andre ting: melde Frankrike ut av EU, gjeninnføre francen og stenge grensene for innvandring.

— Tror du folk vil det?

— Du får spørre dem selv. Jeg tror det er mange som stiller spørsmål ved euroen og ved EU, sier Briois, som også er visegeneralsekretær i partiet og en av Marine Le Pens viktigste menn.

Dette er den fattigste delen av Frankrike. Arbeidsledigheten er høyere, inntektene er mindre og levealderen lavere enn gjennomsnittet. Før var et en selvskreven bastion for sosialistene. Men i nettopp denne byen ble en ordfører fra partiet dømt for å ha stjålet fra kommunekassen for nå få år siden. Det skapte et enormt sinne.

— Det trengs forandring i Frankrike. Man kan kanskje ikke felle en dom over Francois Hollande ennå, men vi er skuffet, sier Hénin-Beaumont-borger Sylvie Francois, som tror Le Pen kan bli Frankrikes neste president.

Mange av selgerne bak frukt- og klesbodene er innvandrere fra Nord-Afrika, tradisjonelt en skyteskive for mye av politikken til Nasjonalt Front. Men selv om de har bodd her lenge, er de ikke franske statsborgere og skal ikke stemme. Cheikh Ndiaye fra Senegal selger skjerf og frykter at Nasjonal Front skal bli for sterkt. Han er redd det blir mer rasisme.

Pensjonisten Patricia Witkowski, som kommer bort til skjerfboden hans, er derimot entusiastisk velger.

— Rastistisk, nei! Jeg har polsk navn og har aldri opplevd noe. Det er omvendt, det er de som stjeler som er rasister, sier hun.

Patricia Witkowski og Daniel Guillemyn er svorne fan av Nasjonal Front. Cheihk Ndiaye som selger skjerf i bakgrunnen frykter at et sterkt Nasjonal Front betyr mer rasisme.
Ingeborg Moe

Nasjonal Front ble stiftet i 1972 av Jean-Marie Le Pen, som er dømt flere ganger for rasistiske og antisemittiske utsagn. Han sa blant annet at Holocaust var en "detalj i historien", og har klaget over at det er for mange ikke-hvite spillere på det franske fotballandslaget. Men i 2002 klarte han å komme til andre runde av presidentvalget, og ble deretter slått av Jacques Chirac da franskmennene samlet seg for å slå ut Le Pen. Datteren Marine overtok partiledelsen i 2011. Partiet har hele tiden vært en outsider i fransk politikk, med sin ekstreme proteksjonisme, nasjonalisme, innvandringsfiendtlighet og EU-motstand. I fjor ble det likevel størst i EU-valget i Frankrike, med 24 prosent.

Haydée Sabéran er journalist ved avisen Libérations Lille-kontor og forfatter av boken "Velkommen til Hénin-Beaumont". Hun mener at Nasjonal Fronts store oppslutning i denne lille byen ikke kan overføres til andre byer. Sosialistordføreren som styrte her for noe år siden, ble dømt for underslag.

Frykt og sinne

Det førte til dobling av skattene og et voldsomt sinne blant befolkningen. – I tillegg handler dette om personen Steeve Briois, som har gått fra dør til dør i mange år, og som oppleves nær folk, sier hun.

Hun sier det er mange grunner til Nasjonal Fronts vekst i nord. Selv om kullgruvene ble stengt rundt 1980, sliter mange av barna og barnabarna til gruvearbeiderne med å finne jobb, sier hun.

– Men det er også arbeidere med jobb i industrien som stemmer på Nasjonal Front i frykt, de er redde for å miste jobbene sine. Det finnes sinne og det er frykt for utlendinger, selv om man er veldig vant til utenlandske fremmedarbeidere i dette området, sier hun.

— Fortsatt rasistisk

Bokselgeren Phillipe Gredziak er sønn av en polsk gruvearbeider og husker den gang man snakket nedsettende om "skitne polakker". Nå hører han sine nord-afrikanske kolleger bak de andre bodene hviske om sine engstelse for rasisme. Selv har han ingen planer om å stemme på Nasjonal Front. Selv om Marine Le Pen har en annen måte å snakke på enn sin far, mener han at partiet fortsatt er rasistisk.

— Det er nok mange som er blitt skuffet over politikerne, og som derfor fester sin lit til Nasjonal Front. Jeg respekterer det, men for meg er det uaktuelt å stemme på dem.

Phillipe Gredziak vil ikke si hva han stemmer. Men Nasjonal Front blir det ikke.
Ingeborg Moe

Mange av de som står bak bodene og selger klær, frukt eller nips, er ikke franske statsborgere og skal ikke stemme i helgens valg. Det er også ventet at mange franskmenn vil la være. Men det er likevel knyttet større spenning til valget enn det vanligvis er fordi Marine Le Pen har slik vind i seileren. Partiet er fortsatt svært omstridt, og spørsmålet er om velgere fra høyre til venstre vil mobilisere mot Nasjonal Front for å hindre dem i å få makt. Nasjonal Front vil denne gangen stille med kandidater i nesten alle kantonene som Frankrike er delt opp i. Det har vært skandaler rundt flere av dem på grunn av rasistiske uttalelser, men partiledelsen prøver å dysse det ned.

– Le Pen har inntatt en veldig taktisk posisjon. Men i bunnen er ideologien den samme som i fortiden, sier Pierre Mathiot, som er direktør ved Sciences Po i Lille.

– Marine Le Pen har utviklet en ny måte å snakke på, en ny strategi. Hun snakker ikke på samme måte som faren sin, som er rasist og svært konservativ. Marine Le Pen skiller for eksempel mellom innvandrere som har vært her en stund og de nye illegale innvandrerne, mener lederen for det anerkjente instituttet.

Aurélia Beigneeux (34) er kandidat for Nasjonal Front i helgens regionalvalg og deler hun ut løpesedler sammen med kandidat Christophe Szczurek (29) o.g Christiane Duyme (67) i Hénin-Beaumont. – Folk ser at det er blitt renere, skattene er senket, det tryggere her. Derfor stemmer de på oss.
Ingeborg Moe

Han sier at hun snakker på en veldig "republikansk" måte, hun fremstår som ihuga patriot, og som sterk motstander av EU. – Vil dette lokale valget ha noen betydning på nasjonalt nivå? – Hvis Nasjonal Front får mange stemmer nå, viser det at Marine Le Pen også kan vinne presidentvalget. Det er et lokalt valg, men det har et nasjonalt bakteppe. Og det er en viktig test fordi i de neste regionalvalgene i desember ønsker Marine Le Pen å stille som kandidat fra nord-Frankrike.

– Hvem er velgerne deres?

– De er ofte unge, uten høyere utdanning, ofte arbeidsledige. Flertallet er menn. – Før var det å stemme på Nasjonal Front en måte å stemme mot andre partier. Nå stemmer folk for Nasjonal Front. Det er ikke lenger tabu å stemme på dem, sier Mathiot.

PÅ markedet i Hénin-Beaumont går tre av Nasjonal Fronts kandidater rundt og deler ut løpesedler. Litt lenger borti gaten er det konservative partiet til eks-president Nicolas Sarkozy på plass. Siste tirsdagsmarked før valget er det imidlertid ingen sosialistkandidater å se. Ingen venter at de vil få mange stemmer her.

LES OGSÅ: