Bistandstidsskriftet Development Today har fått tallene på bordet, og disse bekreftes av Utenriksdepartementet overfor NTB.

Den samlede prisen for Norges militære nærvær i Irak var på 97 millioner kroner i 2003, og 57 av disse millionene ble hentet fra bistandsbudsjettet.

Hver og én av de drøyt 150 norske Irak-soldatene kostet dermed om lag 650.000 kroner, eller 130.000 kroner i måneden.

Devolds vurdering

Den nylig avtroppede kontingentsjefen i Irak, oberst Hugo Østreng, anslo overfor NTB i desember at styrken bare brukte halvparten av tiden på humanitært arbeid.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devolds departementet mener likevel at 80 prosent av utgiftene til Irak-styrken faller innenfor OECDs strenge kriterier over hva som kan kalles bistand.

Saken fortsetter under annonsen.

Utenriksminister Jan Petersen har overlatt til Devold å vurdere dette, og har ikke foretatt noen selvstendig vurdering av den norske Irak-styrkens innsats.

— Strenge kriterier

— Fra vår side har vi presisert at den delen vi betaler må være direkte relatert til gjenoppbyggingsaktiviteter, sier UDs pressetalsmann Karsten Klepsvik til NTB.

— Det er forferdelig strenge regler innen OECD for hva som kan kalles bistand. Vi oversendte disse reglene til Forsvarsdepartementet, og ba dem om å komme opp med en vurdering av hvor store utgifter de hadde hatt som kunne defineres å være innenfor kriteriene, sier Klepsvik.

— Det er derfor de som går god for at pengene er brukt på riktig måte. Dette har de gjort i brev til oss, og pengene er nå utbetalt, sier Klepsvik.

- Fikk det de ba om

Selv om Devolds departement mener at drøyt 76 millioner kroner av fjorårets utgifter i Irak formelt kunne ha vært hentet fra bistandsbudsjettet, lød regningen til UD på 57 millioner kroner.

Dette ut fra en erkjennelse av at UD ikke hadde mer å avse, opplyser Klepsvik.

— De fikk akkurat det de ba om, sier Klepsvik, som samtidig bekrefter at departementet hadde penger til overs på Irak-budsjettet ved årsskiftet.

— Vi hadde en totalramme for Irak på 410 millioner kroner fra vår side i fjor, men det ble nok noe mindre enn dette til slutt, sier Klepsvik.

Devolds budsjett

Norges nåværende militære nærvær i Irak dekkes i sin helhet over forsvarsbudsjettet, og Devold slipper derfor å vurdere de norske soldatenes innsats opp mot OECDs strenge kriterier.

— Det var et avvik fra det normale at vi valgte å gjøre som vi gjorde i fjor. Normalt skiller vi ikke ut den humanitære delen av troppers engasjement i utlandet, sier Klepsvik til NTB.

— Det er forferdelig strenge regler innen OECD for hva som kan kalles bistand. Denne begrensningen er ikke lenger der, selv om den politiske begrensningen for hva styrken kan gjøre fortsatt er der, sier Klepsvik.

(NTB)