— Vi er fortsatt et demokratisk utviklingsland, og vi må innse at vi ikke har nådd det høyeste demokratiseringsnivået, sier Kosovos nyvalgte president Fatmir Sejdiu (54) når han i et eksklusivt intervju med Aftenposten gir sin versjon av situasjonen i provinsen.Han mener bestemt at de diplomatiske samtalene som er påbegynt i Wien, vil føre frem til en uavhengighet for Kosovo allerede i løpet av 2006. Provinsens ferske institusjoner er godt nok utviklet til at "landet" klarer seg selv, hevder han.- I samarbeid med det internasjonale samfunn. Det er viktig at vi benytter oss av den internasjonale støtten. Vi må samtidig kunne ta ansvar selv, som andre land, sier Sejdiu som er overbevist om at Kosovo vil klare seg selv fra første januar.- Hvis dere får uavhengighet fra 1. januar, hvor sterk internasjonal tilstedeværelse vil Kosovo trenge?- Vi vil ikke ha en like sterk tilstedeværelse som nå, men vil fortsatt trenge NATO-soldater og OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) her. Som et uavhengig land skal vi komme i posisjon til å forhandle med europeiske og euro-atlantiske organisasjoner, sier en optimistisk Sejdiu med tydelig henblikk på EU og NATO.

Godt oppdratt.

Han tar imot Aftenposten på presidentkontoret sitt. Han har EU, FN, NATO og USA i ryggen allerede. Det er på flere måter tydelig at Kosovo på alle vis har vært, er og fremdeles vil være, avhengig av internasjonal støtte.- Nå er det et omfattende internasjonalt engasjement, men når er Kosovo modent nok til å klare seg selv, uten internasjonal hjelp?- Den prosessen vi har gått gjennom er "en god oppdragelse". Jeg mener vi nå er i en posisjon til å gå inn i fremtiden på egen hånd, svarer Sejdiu. Selv om "oppdragelsen" har vært nyttig politisk, har den ikke gjort økonomien i landet bedre. Internasjonale bedrifter sitter på gjerdet, men det hjelper den arbeidsløse kosovoalbaner lite. Pengeoverføringer fra slektninger i utlandet og import av varer fra regionen er "oljen" som får hjulene til å gå rundt. Sejdiu mener privatiseringen i Kosovo likevel er i rute.- Du har rett i at det er en ubalanse mellom import og eksport, men vi har gode usikter. Kosovo har de største mineralressursene i regionen. Det er gode forhold for landbruk. Vi har en privatiseringsprosess i gang, og satser på økt etablering av små og mellomstore bedrifter, svarer Fatmir Sejdiu.

Ikke samme språk.

Han får jobben med å stake ut fremtidskursen for hvordan serbere og albanere kan leve sammen i Kosovo. Paradokset er nemlig at til tross for NATO-bombingen på slutten av 1990-tallet, som skulle stoppe den etniske rensningen, er samfunnet i Kosovo stadig splittet.- Selvsagt ble det slik på grunn av krigen. Vi vil gjøre vårt beste for at forsoningsprosessen fortsetter. Jeg tror på et godt resultat. Nær alle minoritetene er integrert i samfunnet.Sejdiu ser ut i rommet. Han har fortsatt ikke rørt kaffekoppen. Han snur seg mot tolken og sier:- Det er fortsatt problemer med serberne som dessverre blir manipulert av Beograd, men vi ser positive signaler også her, forteller en alvorlig president.Serbere og albanere snakker ikke sammen, på grunn av blant annet tradisjon og språklig skille. Den nyvalgte presidenten vil ikke gå i bresjen for å redusere språkbarrieren.- Det handler om kultur, promovering av kultur, og vilje på begge sider. Det er viktig at vi gir muligheten til at dette kan skje, slik at befolkningen kan velge selv. Vi vil ikke tvinge noen til å lære begge språk, sier Sejdiu. - Minoritetene skal ha rett til deltagelse i skolegang på alle nivåer. De skal kunne ha morsmålsundervisning opp til universitetsnivå. Kulturelle, språklige og sosiale ulikheter vil bli bevart og kunne leve videre.

Kosovos president Fatmir Sejdiu har stor tro på et selvstendig Kosovo.
LARS NEHRU SAND