På skole nummer 171 i sentrum av Moskva har det akkurat ringt ut for siste gang denne dagen, og elevene strømmer ut i gangene. Når vi kommer inn, blir vi møtt av latter og skrål fra barn som løper frem og tilbake. I ett klasserom fortsetter imidlertid undervisningen.— Gud velsigne deg barnet mitt, sier fader Aleksandr Sjumskij mens han salver Aleksandra Mursjrev (13). Presten har på seg en sort kappe, gul stola og et stort kors rundt halsen.Presten dypper fingeren i hellig olje, og han tegner et kors med fingeren i pannen på den lille jenta. Ved siden av står lærer Larisa Petrovna med et ikon som Aleksandra deretter kysser. Bak henne tripper en lang rekke elever mens de venter på å bli salvet.

Valgfag.

40 barn på denne skolen har kristendomsundervisning som valgfag etter skoletid.- Denne undervisningen er en del av den åndelige opplæringen til elevene, og den er viktig for å gi dem en moralsk basis i livet, sier Larisa Petrovna. Læreren er en av initiativtagerne bak kristendomsfaget på skole nummer 171.

"Ortodoks kultur".

Fire russiske fylker har i år innført obligatorisk kristendomsundervisning - eller "ortodoks kultur" - mens en betydelig del av landet har innført det som valgfag. I tsartiden måtte russiske skolebarn studere faget "Guds lov", men etter den kommunistiske revolusjonen i 1917 ble kristendomsfaget erstattet av studier i marxisme og leninisme.Introduksjonen av det nye faget skjer etter velsignelse fra president Vladimir Putin, regjeringen og millioner av russere - men det har ført til et ramaskrik fra representanter for andre religioner i Russland, ikke minst lederne for landets over 20 millioner muslimer.- Flere religioner er representert i Russland, men likevel blir ortodoks kristendom favorisert. Det nye kristendomsfaget er nok et bevis for det. Mange muslimer føler seg diskriminert, tordner Ravil Gainutdin, leder for Russlands råd for muftier. Også menneskerettighetsforkjempere har markert seg som iherdige motstandere, og de peker på at ortodoks kristendomsundervisning kan ødelegge den skjøre balansen som eksisterer mellom Russlands mange religioner og over 100 etniske folkegrupper.Motstandere av det nye kristendomsfaget mener at det er grunnlovsstridig, og ifølge religionsloven fra 1997 skal all offentlig undervisning i Russland være sekulær.

Brudd med ateismen.

— Religionsundervisningen er et kraftig brudd med den sovjetiske ateismen. Kommunistene utryddet religionen fra det offentlige liv, men nå er det sterke krefter i samfunnet for å fjerne skillet mellom kirke og stat igjen, sier historikeren Aleksej Beglov fra Vitenskapsakademiet til Aftenposten.Kreml fremholder at ortodoksi er en integrert del av den russiske kulturen, og de siste årene har den ortodokse kirken fått en stadig større rolle i den russiske offentligheten.- Barn vokser i dag opp i et miljø preget av vold, alkohol og narkotika, og det er derfor helt nødvendig å lære dem moralske verdier, mener Larisa Petrovna.

Sovjetarv.

Selv om den føderale regjeringen støtter kristendomsfaget, er de lokale undervisningsmyndighetene i Moskva ikke like begeistret. De mener at undervisningen i den offentlige skolen skal være sekulær, og at religion ikke har noe på timeplanen å gjøre. Derfor foregår kristendomsundervisningen på denne skolen i all stillhet, uten at lokale myndigheter vet om det. - Russland sliter fortsatt med arven etter Sovjettiden, og svært mange skolebyråkrater er ateister. For å slippe problemer er derfor denne undervisningen hemmelig, forklarer Petrovna.

Hver dag.

I hjørnet av klasserommet henger et ikon av Jesus, og foran brenner stearinlys. På hver side står det flere ortodokse ikoner. Duften fra røkelse pirrer neseborene. De 40 elevene som har "ortodoks kultur" som valgfag på skole nummer 171, har undervisning hver dag etter skoletid. De studerer kirkehistorie, bibelen, moral og kirkeslavisk.- Bolsjevikenes undertrykkelse av den ortodokse kirken gjorde stor skade, men gi oss litt tid så vil Russland gradvis bli en ortodoks stat igjen, sier fader Aleksandr Sjumskij mildt.

Religiøs vekkelse i øst

Etter 70 år med påtvunget ateisme er den russiske kirken i ferd med å reise seg. Stadig flere russere regner seg som kristne.Det går en religiøs vekkelse over vårt store naboland i øst. Ifølge flere meningsmålinger anser nå to tredjedeler av russerne seg som kristne, noe som vitner om at kirken sakte, men sikkert begynner å komme seg på bena etter kommunismens jerngrep.- Kirkens gjenfødelse er et mirakel, og det blir stadig tydeligere at vår nasjon blir mektigere, sa patriark Alekseij II på en gudstjeneste nylig.Under patriark Aleksij IIs ledelse er 12 000 nye prestegjeld blitt opprettet, og drøyt 20 000 prester er blitt ordinert det siste tiåret. Hundrevis av kirker, som i Sovjet-perioden ble brukt som fjøs eller garasjer, er blitt gjenoppbygd. Da kommunistene styrte, fantes det 18 klostre over hele riket, mot et par tusen i tsartiden. På bare et tiår har over 500 klostre gjenoppstått.I Sovjetunionen ble religionen kontrollert av "Rådet for religiøse saker". Kommunistene drev en omfattende forfølgelse av kristne med massemord på prester, munker og nonner. Titusener av kirker ble ødelagt eller gjort om til garasjer eller lagre.

I hjørnet av klasserommet henger det er ikon av Jesus og flere andre ortodokse ikoner.
JON HAUGE