— Hvis vi må forlate Svalbard, er det mange nasjoner som er svært interessert i å skaffe seg et fotfeste her, sier gruveteknisk leder Per Nilssen.

Det er krise i Store Norske, og kullkompaniet har bedt staten om et lån. I Longyearbyen håper folk at politikerne i Oslo vil redde arbeidsplassene.

Per Nilsen (48) og kona Anne Lise Alexandersen (49) jobber begge for hjørnesteinsbedriften Store Norske. Som de fleste andre i Longyearbyen, bor i de boliger eid av arbeidsgiver. Store Norske er med på å bygge og opprettholde infrastruktur på øya, og selskapets gruveanlegg gir viktig arbeid til servicenæringen.

Store Norske er Svalbard-samfunnets motor.

- Uheldig signal til verden

— Det er mange som ønsker en bit av Arktis om dagen, og det å legge ned Store Norske vil være et veldig uheldig signal å sende ut til verden. Nå som Russland ruster opp i nord, er det viktigere enn på lenge at vi er til stede med en robust bosetning på Svalbard og har et godt samarbeid med russerne her, sier Christin Kristoffersen (Ap). Hun er ordfører i Longyearbyen og leder for lokalstyret.

Kristoffersen mener den sikkerhetspolitiske dimensjonen bør være synlig: det handler om å hevde suverenitet og ivareta norske interesser i nordområdene.

Kjørte is fra breen

Ekteparet Per Nilssen og Anne Lise Alexandersen jobber begge for Store Norske. Boligen deres eies av kullkompaniet. I midten datteren Marte (12).
REIDUN J. SAMUELSEN

Fra stuevinduene hjemme hos Per Nilsen og Anne Lise Alexandersen ser en rett på den massive, hvite fjellkjeden på andre siden av fjorden. Alexandersen er tredje generasjon Svalbard-boer. Bestefaren hennes kjørte is fra breen som ble til drikkevann i byen, faren jobbet også for Store Norske.— Vi bodde i Trøndelag en periode, men det var noe som manglet i livet. Jeg forsto det først da jeg kom opp igjen, det var det skiftende lyset og den mektige naturen. Jeg elsker vinter, sier Alexandersen.

I januar mistet en av hennes kolleger på laboratoriet jobben. Rundt en tredjedel av de ansatte i Store Norske måtte gå.

- Hva gjør de som mister jobben?

— De flytter ned til fastlandet. Det er ikke andre jobber for dem her oppe, og en må jo være selvhjulpen sier Anne Lise Alexandersen.

Ekteparet skryter av natur og kulturtilbudet i Longyearbyen, men datteren Marte (12) har ikke det minste imot å flytte.

— Det skjer jo ikke så mye her, sier hun og fikler med mobilen.

Nisjekull til industrien

Les også:

Kullet fra gruven i Longyearbyen går til det lokale energiverket. Kullet som hentes opp fra Svea-gruven, selges til kontinentet. Driften er ikke lønnsom, og kulluttaket er begrenset på grunn av nedbemanningen og de unormalt lave kullprisene. Uttaket for 2015 er satt til 1 million tonn kull. I fjor hentet Store Norske ut det dobbelte fra gruvene.

— Vi har industriell kompetanse bygget opp gjennom 100 år. Det må utnyttes. En tanke er å satse mer på industrielt kull. Det er rent kull på Svalbard, og vi har kunnskapen for å hente ut de bergarter og mineraler som trengs i forskjellige typer industri, forklarer Nilssen.

De 450 millioner kronene som Store Norske håper å få fra staten, skal blant annet brukes til å vri driften mer mot industrielt kull. I dette nisjemarkedet er prisene stabile og etterspørselen god.

Grønn fremtid?

Kullstøvet står rundt lastebilen som tipper nok et lass med kull på den gamle kullkaia. Fra gruven i Longyearbyen går mye av kullet til byens eget energiverk, som gir strøm og varme til befolkningen.
REIDUN J. SAMUELSEN

Saken behandles nå i Næringsdepartementet. I den grad det skal bevilges penger, i form av lån eller utvidet egenkapital, må saken fremmes for Stortinget. Arbeiderpartiet har vært positive til å gi Store Norske et kriselån, mens en samlet miljøbevegelse mener den forurensende kullindustrien tilhører fortiden.— Det vil være galskap dersom regjeringen går inn for å holde driften på Svalbard i live, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, ifølge NTB.

En stor del av den politiske debatten har foreløpig handlet om miljøvern vs. kull.

Bare måneder igjen

— Diskusjonene om hvem som er for eller imot ulike typer energikilder, er egentlig ikke viktig. Longyearbyen er avhengig av en industriell motor. Uten den får både turistnæringen og servicenæringen store problemer, sier ordfører Kristoffersen.

Per Nilssen mener Store Norske kan gå konkurs i løpet av måneder, hvis ikke det snart bevilges penger.

— Jeg tror politikerne i Oslo har sett det som en selvfølge at Store Norske består, men slik er det ikke lenger, sier han.

- Svalbard er vår akilleshæl

Svalbard kan bli et område der norske og russiske interesser kan kollidere, advarer forsker.

Etterretningstjenesten har pekt ut Arktis som et av de områdene det er nødvendig å følge ekstra godt med på. Trusselvurderingen har bakgrunn i Russlands militære satsing i nord, samt russernes mer aggressive oppførsel i Europa.

— Jeg tror ikke vi får se et russisk militærangrep på Svalbard, men det kan oppstå situasjoner der Norge blir satt under press på øya, sier seniorforsker og Russland-ekspert Jakub Godzimirski, ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Kullet ligger i svarte hauger på kullkaia i Longyearbyen, som en sterk kontrast til den hvite naturen. Miljøbevegelsen ivrer for å legge ned kullindustrien, mens folk på Svalbard frykter tap av viktige arbeidsplasser.
REIDUN J. SAMUELSEN

Han mener Store Norskes fremtid handler mer om sikkerhetspolitikk, enn om økonomi og peker på Svalbard som Norges akilleshæl mot russerne.

— Kull er ikke noe vi trenger

— Det er viktig å ha en norsk bosetning på Svalbard for å vise at vi har noe der å gjøre rent praktisk, sier Godzimirski,

— Kull er ikke noe vi trenger i Norge. Kullet forsyner befolkningen på Svalbard med energi, og det er bra. Spørsmålet om norsk aktivitet på Svalbard må sees i en større sammenheng, ikke som en politisk debatt der en er for eller imot miljøvennlig energi. I nordområdene har vi å gjøre med en stat som underskriver internasjonale, bindende avtaler, men som ikke forholder seg til dem, sier Godzimirski.

Russisk militærøvelse

Sist uke holdt Russland en større militærøvelse i Nordishavet, like ved norskegrensen.

— Det er miljøer i Russland som mener Norge urettmessig forsynte seg med Svalbard i en tid hvor, etter deres mening, Russland kunne hatt en like stor rett til øya. Svalbardtraktaten mistenkeliggjøres, ikke bare blant russere, sier Jakub Godzimirski.