Kjøpefest. Santiago er en moderne storby i rivende utvikling. Med sine seks millioner innbyggere er hovedstaden Chiles økonomiske kraftsentrum. Overalt bygges det, ikke minst forbedres infrastrukturen som veinett og en ny undergrunnsbane. Alt er lagt til rette for ytterlige økonomisk vekst. — Vi er en nasjon som er ekstremt fokusert på økonomi og vekst. Vi har en årlig vekst i økonomien på fem prosent. De 10 prosentene av befolkningen som er rikest, er blitt enda rikere, mens de 10 prosent fattigste relativt sett har fått det bedre: Gratis helsestell, vann, elektrisitet. Minimumslønnen er cirka 1300 kroner i måneden, forteller Raul Sohr ved Universidad La Republica. Det arbeides mye. Ifølge tidsskriftet The Economist er Santiago den hovedstad i verden som har lengst arbeidsdager. - Husk, ikke noe er gratis i Chile. Jeg må betale for lege, tannlege, pensjon, skole for barna, universitet. Ja, hele samfunnslivet er privatisert og har en pris. Det eneste staten bidrar med er skatteseddelen, som nå ligger ute på Internett. Skatten er lav, rundt 10-15 prosent. Men nesten alt går med til å lønne landets militære, understreker Sohr. Selv om stadig flere chilenske kvinner skaffer seg utdannelse, står de ganske svakt i samfunnslivet. Familiestrukturen er tradisjonell, med kvinnen hjemme og mannen ute i arbeid. Skilsmisse ble først tillatt i år, men ennå straffes ulovlig abort med fengsel. Den katolske kirke står fortsatt sterkt og virker konserverende på kjønnsrollemønsteret og holdningen til kvinner. Seksuelle minoriteter av ulike slag er tildels sterkt diskriminert. Chiles urbefolkning, indianerne, er blant landets fattigste. Som de er det i store deler av Latin-Amerika. Det finnes rundt 800 000 indianere, med Mapuche-indianerne i Sør-Chile som klart den største gruppen. Lengre tids økonomisk marginalisering, politisk diskriminering og konflikter med jordeiere og næringslivet, har bidratt til en politisk radikalisering av urbefolkningen. Det har vært hundrevis av voldelige sammenstøt mellom organiserte urbefolkningsrepresentanter, jordeiere og myndigheter de siste tre årene.- Det er uakseptabelt når uniformert politi blir satt inn i kampene mot Mapuche-indianerne, som kun kjemper for sine legale rettigheter, sier ledere for Indianernes rettigheter. Regjeringen erkjenner problemet og satte i 2003 ned en kommisjon, ledet av ekspresident Patricio Aylwin, for å utrede urbefolkningens situasjon. Rapporten er imidlertid blitt sterkt kritisert for å være for omfattende, intellektuell og sprikende. Det er ventet fortsatt uro blant Mapuche-indianerne inntil livssituasjonen bedrer seg.

<b>Utsatt. </b>En Mapuche-kvinne demonstrerer for sine rettigheter. <br/>
GREGG NEWTON/REUTERS