Har du vært på fotballtur, helgebesøk eller sommerferie i London har du sannsynligvis mønstret på den røde T-banelinjen Central Line, byens mest brukte og lengste T-banelinje. Gått av på Oxford Circus, Bond Street eller St. Paul.

Den 32-stopp lange linjen strekker seg fra i Londons nordvestre hjørne, ned gjennom sentrums berømte landemerker og opp igjen mot nordøst, og tilbyr bokstavlig talt et tverrsnitt av London. Et forstørrelsesglass som lar en zoome inn på de påfallende ulikhetene i byen.

For forskjellene i byen blir stadig større.

• Din forventede levealder går ned med to måneder for hvert minutt du sitter på banen langs disse første fire stoppene.

• Innen T-banen stanser på fjerde stopp, Northolt, er både utsiktene til dine barns karaktersnitt, inntekten din og helseforholdene betydelig redusert.

• Totalt varierer levealderen med nesten ti år langs linjen, fra drøyt 76 år i østlige Leyton til nesten 86 år i de mest velstående områdene som Queensway, St. Paul og Bank.

• Andelen barnefamilier varierer stort. I boligstrøk som Norholt er mer enn en av fire innbyggere under 16, mens midt i sentrum ved Tottenham Court Road er mindre enn 4 prosent barn.

• Månedsinntekten varierer fra drøyt 44.000 kroner i finansområdene Chancery Lane, St. Paul og Bank til litt mer enn 10.000 for de som bor ved stopp som Bethenal Green og Stratford.

Gjennomsnittet på hele linjen markeres av t-banestrekningen. Kurvene viser om den enkelte stasjon ligger over eller under gjennomsnittet på hele linjen i hver enkelt kategori. (Indeksert)

Londons pulsåreForsker Danny Dorling slår seg ned på et ledig sete på Central Line, i retning østover. Denne reisen har han gjennomført med forskerbrillene på, og illustrerer i boken The 32 Stops hvordan det livet som leves i London, på bakkenivå over Central Lines 32 stopp, er et komplekst lappeteppe av velstående lommer og fattigere nabolag.

Her bor Londons befolkning side om side, men i forskjellige verdener: Noen i sosialboliger mens naboen ett stopp bortenfor har råd til femetasjers townhouses med svømmebasseng i kjelleren.

Det begynner så bra, helt i vest. Sosialarbeider Andy Robertson (46) er på vei ned til T-baneplattformen på West Ruislip, den vestlige endestasjonen på Central Line, omgitt av rekkehus, lekeplasser og rugbybaner. Dresskledde menn, bestemødre på vei til levering i barnehage og unge arbeidstagere småløper forbi for å rekke banen.

Andy Robertson (46) er blant de heldige som bor i de vestlige forstedene. Men også han ser med lengtende blikk lenger ut.
Helle Skjervold

— Her ute er det fint. Det er mange fine parker her, og det tar kun 30 minutter inn til byen med Central Line, sier Robertson, som valgte å bosette seg her da han giftet seg.

Han forteller at det er en lokal spøk, her ute i vest, at alle skulle ønske de hadde råd til å flytte bare et stopp eller to lenger ut. Lenger ut av byen, mot nabolag der mulighetene og oppvekstvilkårene er enda litt bedre.

For på vei innover mot byen endrer nabolaget seg raskt. Rekkehusene skiftes ut med boligblokker, stadig tettere med varehus og tungtrafikk.

Innen Central Line durer inn på White City-stoppen er barnefattigdommen på sitt høyeste. Men kun to stopp lenger bort, i det svært velstående Holland Park, finner du barna med de beste karakterene langs hele linjen.

De superrike

Under de berømte stoppene i sentrum suser man under noen av verdens dyreste eiendommer, det er her det norske oljefondet har investert våre pensjonspenger. Gatemusikantene spiller sine svisker og T-banevognen fylles av turister med bugnende shoppingposer.

De få som faktisk bor i dette eksklusive og sentrale området er så velstående at de neppe tar banen. I dag er London verdens superrike hovedstad, ifølge ferske tall fra boliggiganten Knight Frank. Deres analyser av toppene i verden som er gode for mer enn drøyt 230 millioner kroner, viser at hele 4,363 av disse supperrike bor i London. Det er mer enn noen annen storby i verden.

— Verdens supperike har flere boliger, kanskje en i New York eller Los Angeles, Berlin om de er trendy. Men de har alle minst én bolig i London, det du. London en av byene som tilbyr lavest skattesatser for de superrike, og spesielt eiendomsskatten her er lav.

Høyest lønn langs Central Line har, ikke overraskende, de som bor ved stoppen Bank - oppkalt etter den engelske sentralbanken på bakkenivå.

— Det har alltid vært et posh sted, men det er i ferd med å bli enda mer posh, fordi finansfolk tjener utrolig mye mer enn de gjorde før, sier Dorling.

T-banestoppen er omkranset av gullbelagte kupler, signalbygg, historiske institusjoner med romerste søyler, splitter nye skyskrapere og og Londons finansmiljø. Det er også her du finner den suverent høyeste andelen bankansatte innbyggere langs linjen. Selve T-banestoppen er utstyrt med minibanker og en haug ekspressrenserier for forretningsfolk på farten.

— I London har vi mer enn 2000 bankansatte som tjener mer enn en million euro i året, og det er flere enn noen annen by. Mange av dem har en leilighet her, i tillegg til et hus på landet, selvsagt.

Gjennomsnittet på hele linjen markeres av t-banestrekningen. Kurvene viser om den enkelte stasjon ligger over eller under gjennomsnittet på hele linjen i hver enkelt kategori. (Indeksert)

ArbeiderklassenKun to T-banestopp unna befinner man seg plutselig i Londons tradisjonelle trøbbelområde East end, der T-banestasjonens nærområde preges av curry-sjapper, puber og spillkiosker. Men her er ting i rask endring, sier professor Dorling, mens han sveiper billetten og går ombord på Mile End.

— Dette har vært et av landets fattigste områder i århundrer, det er hit innvandrere først har bosatt seg. Nå er det kaffesjapper her og unge mennesker flytter inn, sier han.

Khadiza Bigum (40)
Helle Skjervold

Tobarnsmor og student Khadiza Bigum (40) flyttet hit for to år siden med familien sin.— Det er noe med samholdet og tilhørigheten i dette nabolaget jeg liker.

I hennes nabolag tjener gjennomsnittspersonen mindre enn halvparten av det naboene i Bank-området gjør.

— Det er klart vi skulle ønske vi kunne bo der, spesielt barna mine som elsker å være ute å leke. Her er jeg litt bekymret for miljøet de møter ute. Men vi trives, tross alt, og jeg føler meg stort sett trygg her.

En delt by

London er ikke alene om å være et sted forskjellene øker, men det er her kontrastene mellom topp og bunn er størst. Nida Broughton, sjeføkonom i tenketanken Social Market Foundation, har studert hva som har skjedd med briters levestandard etter finanskrisen. De fant at kriseårene har produsert et sett privatøkonomiske vinnere og tapere.

— Vi var ikke overrasket over hvem det var som har kommet bedre og verre ut, men vi var overrasket over hvor stor forskjellen mellom dem var. At den rikeste femtedelen har økt sine oppsparte midler med 64 prosent siden før finanskrisen er ganske utrolig, mens den fattigste femtedelen har mer enn halvert sine midler.

Gruppen de kaller "taperne" består av unge mellom 25-35 og de 20 prosent med lavest inntekt. Taperne har også mer gjeld enn før krisen.

— Bolig- og leieprisene i London har steget mer enn noe annet sted, og er du ung eller på lav inntekt her er det vanskeligere å takle. Som resultat av dette ser vi at mange velger å flytte langt ut av byen og pendle til jobb, eller folk flytter inn i kollektiv og mindre leiligheter for å klare å bli boende i London. Mange har måttet redusere sin levestandard om de skal klare seg i London.

Dette er et trekk som bekymrer både forskere og politikere. De i midten, altså middelklassen, forsvinner fra London.

Dorlings nyeste prosjekt har vært å sammenligne offentlige data fra 1980 og 2010, som viser at andelen husholdninger med middels økonomi i London, altså de som hverken er rike nok til å etterlate seg arv eller som fattige, har gått ned fra 64,7 prosent av Londons innbyggere til 37,1 prosent. Middelklassen forsvinner.

Central Line er den lengste T-banelinjen i London, med 49 stopp fordelt på 7,4 mil bane. 32 av stoppene er i London, de resterende er i Essex.Linjen er også den mest populære linjen, målt i antall passasjerer.

— Det er denne gruppen som minker raskest, og London er i ferd med å dele seg i to, sier Dorling.Samtidig øker andelen fattige og rike i London raskt. Familiefar Dorling bor selv en drøy time utenfor byen, og tar nå kun Central Line som besøkende i storbyen.

— Jeg tror byen går en fantastisk fremtid i møte, men mister du for mange av de i midten, de med familie, så mister du også mye av det som gjør byen levelig og som senker tempoet litt.

Les også: