Til dem som mener hun er for ung for en slik pris, sier hun:

— I mitt land gifter jenter på 10-11 år seg og får barn. En pris er et lite ansvar i forhold.

«Jeg hadde en forferdelig drøm i går natt, med militærhelikoptre og Taliban. Jeg har hatt denne type drømmer siden militæroperasjonen startet i Swat», innleder Malala et av blogginnleggene tidlig i januar 2009. Da var hun 11 år gammel. Taliban hadde styrt området siden 2007, og i den perioden hadde de jevnet flere hundre skoler med jorden.

Under navnet Gul Makai skrev hun en blogg for BBC Urdu, «Dagbok fra en pakistansk skolejente». Det ble opptakten til en ungdomstid i søkelyset.

Malala leker på terrassen hjemme. Familien bodde i en toroms leilighet på skolen de første årene av hennes liv, og Malala pleide å løpe i gangene og snike seg inn i klasserommene for å høre på de store barna.
Privat, utlånt fra Nobels fredssenter

Lørdag 3. januar, 2009: — Jeg er redd

«Moren min laget frokost til meg, og så gikk jeg til skolen. Jeg var redd, for Taliban har utstedt en kunngjøring der de forbyr jenter å gå på skolen. Det var bare 11 av 27 elever i klassen som møtte opp. Det blir stadig færre. Tre av mine venner har reist til Peshawar, Lahore og Rawalpindi med familiene sine. På vei hjem fra skolen hørte jeg en mann som sa «Jeg skal drepe deg.» Jeg begynte å gå fortere, og etter en stund kikket jeg bak meg for å se om han fulgte etter. Til min lettelse så jeg at han snakket i mobilen. Han må ha truet noen andre over telefonen.»

Malala blogget i et par måneder for BBC. Innleggene vakte oppmerksomhet. De var direkte og traff midt i magen på mange lesere. 11-åringen beskriver hvordan de militante islamistenes bestialske represalier sprer redsel i Swatdalens befolkning.

Kan du noensinne bli noe annet enn «jenta som ble skutt i hodet av Taliban»? - Jeg valgte dette livet. Det ble ikke tvunget på meg. Jeg har lovet meg selv å fortsette, sier Malala Yousafzai.
NTB Scanpix

Mandag 5. januar, 2009: Ikke bruk fargerike klær.

«Jeg gjorde meg klar til å gå til skolen og skulle til å ta på meg skoleuniformen da jeg husket hva rektor hadde fortalt oss. Vi skal ikke bruke skoleuniformene, men ta på oss vanlige klær i stedet. Jeg tok på meg den rosa favorittkjolen min. Mange andre jenter hadde også tatt på seg fargerike kjoler, og skolen så riktige hjemmekoselig ut. Under morgensamlingen fikk vi beskjed om ikke å bruke fargerike klær, fordi Taliban ville mislike det.»

Onsdag 14. januar, 2009:

«Jeg var i dårlig humør da jeg gikk til skolen, fordi vinterferien starter i morgen. Rektor har ikke sagt når skolen åpner igjen», skriver hun.

Malala Yousafzai og familien hennes flyktet fra talibankontrollerte Swatdalen våren 2009. De ble internt fordrevne flyktninger i Pakistan. Hun besøkte elever i andre flyktningeleirer i denne perioden.

Familen flykter fra Swat-dalen

Utpå våren 2009 bestemmer familien seg for å forlate Swatdalen, i likhet med mange andre familier i denne perioden. Malala Yousafzai slutter å levere til bloggen. De blir internt fordrevne flyktninger, og jenta oppsøker elever i ulike flyktningeleirer for å snakke om hvorfor det er viktig å gå på skole. Faren er som alltid ved hennes side.

Malala hadde skoleuniformen på seg da hun ble skutt i hodet av Taliban. Skoleuniformen ble klippet av henne på sykehuset. Foreldrene tok den med hjem og la den i en eske. Nå ønsker fredsprisvinner Malala Yousafzai å vise uniformen frem til verden.
LyndseyAddario/Nobels Fredssenter

12 år gammel viser hun ansikt i en dokumentarfilm som blir laget for New York Times. Hun blir kjent som jenta som våger å tale imot islamistene, mottar priser og holder en rekke foredrag i hjemlandet. Skole for alle er hennes poeng, noe hun gjentar gang på gang i TV— og avisintervjuer.

Far: Du må bli politiker og endre verden

Var det riktig av foreldrene og la henne fronte en så eksplosiv sak som jenteskoler?

Faren Ziauddin Yousafzai har fått spørsmålet flere ganger, og han svarer slik:

— Hvis vi ikke hadde våget å snakke, ville risikoen vært større. Da hadde vi gitt etter for slaveri og underlagt oss terrorisme og ekstremisme, sier han i et BBC-intervju.

Hjemme i Swat-dalen drev faren flere private skoler, blant annet jenteskolen der datteren gikk. I oppveksten, da Malala sa hun ville bli lege, insisterte han på at hun var eslet til «mer enn det». Hun måtte bli politiker og endre verden. BBC-bloggen var hans idé.

Malala Yousafzais mor er en av de mange pakistanske kvinnene som hverken kan lese eller skrive.

«Folk lytter til meg over hele verden»

Høsten 2009 mister Taliban noe av fotfestet i Swatdalen, og familien reiser hjem igjen til Mingora. Tenåringsjenta blir mer synlig i offentligheten, og truslene kommer.

I 2011 ble Malala Yousafzai tildelt den aller første National Youth Peace Prize i Pakistan. Regjeringen opprettet prisen etter at hun ikke ble tildelt the International Children’s Peace Prize. Overrekkelsen sto Pakistans statsminister Gilani for.
Privat, utlånt fra Nobels fredssenter
  1. oktober 2012 blir hun skutt i hodet av en Taliban-tilhenger på vei hjem fra skolen. Kulen går inn gjennom venstre øyehule, men ikke gjennom hjernen.

Resten av historien er kjent.

Malala Yousafzai og familien bor nå trygt i Birmingham. Hun savner skolevenninnene i Pakistan, men er fast bestemt på å fortsette det hun har startet. I et intervju med A-magasinet i fjor får hun spørsmålet:

Hva har vanlige 16-åringer, som du skulle ønske du hadde?

Hun svarer slik: «Jeg har mange ting som en vanlig 16-åring ikke har. Folk lytter til meg over hele verden.»

Les også: