Kampen står om Senatet når amerikanerne avlegger sine stemmer i november. Vinneren blir trolig den som klarer å overtale folk som Trevor Miller (22) til å gidde å stemme.

– Hvorfor skal jeg stemme på noen? Det er jo bare prat, det er ingen som gjør noe for å endre på ting, sier Miller.

Vi treffer ham utenfor supermarkedet Hy-Vee i småbyen Clinton i delstaten Iowa. Snart er det allehelgensnatt, og en stabel med gresskar er plassert utenfor butikken, klare til å bli skåret ut og plassert i hager og hjem. Høstsolen skinner så sterkt at Miller må myse når han forklarer seg.

Kameraten Charlie Everson (32) myser også, men klarer likevel å se forskrekket ut.

– Hæ? Har du ikke stemt? Da har du ikke rett til å klage over noe, slik du alltid gjør. Skjerp deg, det å stemme er et ansvar!

Han innrømmer glatt at han ikke nødvendigvis er Trevors beste forbilde.

– Jeg er nok et mareritt for politikerne. Jeg bestemmer meg aldri før i siste liten. For to år siden stemte jeg på president Obama fordi jeg trodde på ham. Det gjør jeg ikke lenger. Jeg aner ikke hvilket parti jeg ender opp med i år, sier han.

Kamp om Senatet

Den vesle delstaten Iowa er alltid viktig når det er presidentvalg. De første nominasjonsvalgene holdes her, og resultatet av disse kan både skape og fjerne momentum fra en presidentkampanje.

I år er det ikke presidentvalg. Men det er nok av andre beslutninger å ta i stemmelokalene 4. november.

  • Alle 435 setene i Representantenes hus i Kongressen skal fylles, i tillegg til 36 av plassene i Senatet.
  • Rundt halvparten av landets guvernører skal velges for en fireårsperiode.
  • Og en drøss med stillinger på lokalt nivå skal fylles.Den viktigste kampen i år står om kontrollen over Senatet. Republikanerne er i dag i mindretall i Kongressens øvre kammer, med 45 av 100 plasser. Men partiet har en god mulighet til å kapre de seks setene de trenger for å få et flertall. Skulle de få det, vil de kontrollere både Representantenes hus og Senatet, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for president Obama å gjennomføre sin politikk i de to årene som gjenstår før han flytter ut av Det hvite hus.
– Hæ? Har du ikke stemt? Da har du ikke rett til å klage over noe, slik du alltid gjør, sier Charlie Everson til kameraten Trevor Miller.
KRISTOFFER RØNNEBERG

Det er svært tett løp i minst ni senatorvalg. Og få steder er det så tett som i Iowa. Demokraten Tom Harkin stiller ikke til gjenvalg, noe som betyr at det er ferske kandidater på begge sider. Meningsmålingene viser tilnærmet dødt løp mellom republikaneren Joni Ernst og demokraten Bruce Braley.Dersom en av dem klarer å overtale folk som Trevor til å stemme på seg ved valget, er mulighetene gode for at de også er den kandidaten som ender opp med å bli sendt til Washington.

Og valget i Iowa kan raskt vise seg å være det som avgjør om det er demokratene eller republikanerne som får flertallet i Senatet.

"Seinfeld"-valget

Mellomvalgene i USA skaper aldri like mye entusiasme som valgene i de årene det er presidentvalg. I år et ikke noe unntak. Kun en fjerdedel av landets 18-29-åringer sier at de definitivt skal stemme 4. november, ifølge en undersøkelse Harvard-universitetet har utført.

Mens valgdeltagelsen i 2012 var på 54 prosent, var den kun på 37 prosent ved mellomvalget i 2010, ifølge forskningsstiftelsen Pew.

I år kan den bli enda lavere. Noe av dette skyldes trolig mangelen på store temaer. For et år siden var mange republikanere sikre på at Obamas helsereform ville bli et viktig kampområde, men reformen har vist seg så populær at republikanerne har holdt tilbake mange av de forventede angrepene.

Kun 9 prosent av republikanerne anser helsetjenester som et viktig tema i årets valgkamp, ifølge en måling utført av CBS News. 35 prosent av velgerne – omtrent like mange fra begge partier – sier at økonomien er det viktigste temaet.

– Det er sånn, også her i Iowa. Folk vil vite hvem som skal sørge for at de får det bedre økonomisk i årene som kommer, sier redaktør Scott Levine i lokalavisen Clinton Herald.

Til tross for at det blir brukt rekordstore summer på politiske TV-reklamer før årets valg, er det blitt omtalt som "Seinfeld"-valget – en referanse til TV-serien som tok stolthet i å handle om ingenting. Men det er også valget om alt mulig rart. Fordi republikanerne ikke har samlet seg om en enkelt nasjonal kampsak, er det de lokale temaene i hvert enkelt distrikt som dominerer. All politikk er lokal, som det heter.

På hjemmebane i Chicago

Men politikere fra begge partier klarer til en viss grad å samle seg om én sak – president Barack Obamas sviktende popularitet. Presidenten har vært så godt som usynlig i valgkampen, delvis fordi mange av hans demokratiske partifeller frykter at det vil slå uheldig ut for dem selv.

Det skapte derfor mye misnøye i partiet da Obama i forrige uke sa dette:

– Jeg er ikke på valgseddelen i år. Men ikke tro noe annet enn at politikken min er det.

Selv David Axelrod, som lenge var en av presidentens nærmeste rådgivere, fastslo etterpå at dette nok ikke var det klokeste Obama kunne sagt – tatt i betraktning at 52,7 prosent av befolkningen for tiden mener at presidenten gjør en dårlig jobb i Det hvite hus.

I Kentucky sier den demokratiske senatskandidaten Allison Lundergan Grimes i en TV-reklame: «Jeg er ikke Barack Obama. Jeg er uenig med ham om våpen, kull og Miljøverndepartementet». I filmen skyter hun på lerduer.

Da hun ble spurt i et TV-intervju denne uken om hun hadde stemt på Obama i 2012, nektet hun å svare.

I flere av delstatene som stemte frem Obama ved valget i 2012, deriblant Colorado, Virginia og North Carolina, har nå demokratiske kandidater gjort det klart at de ikke ønsker å få besøk av Obama i valgkampen, ifølge The New York Times.

Michelle Obama deltok på møte med guvernørkandidat Pat Quinn i hjemstaten Illinois, men ellers er både president Obama og førstedamen temmelig fraværende i høstens valgkamp.
KRISTOFFER RØNNEBERG

Men mange demokrater trykker fortsatt Obama til sitt bryst. En av dem er guvernøren i presidentens hjemstat, Illinois. Tidligere denne uken deltok en tydelig stolt Pat Quinn, som søker gjenvalg i år, på et valgkamparrangement i Chicago sammen med førstedame Michelle Obama.– La oss gjennomføre dette! ropte hun til de rundt 5500 som hadde stilt opp for å høre på bysbarnet.

Illinois er i stor grad en sikker demokrat-delstat, men Quinn er på ingen måte sikret gjenvalg som guvernør. Da hjelper det med drahjelp fra Obama-ekteparet, som begge har støttet ham før årets valg.

Førstedamen gjorde det klart at den lave valgdeltagelsen først og fremst er et problem for demokratene – de fleste hjemmesitterne er som regel folk som ville stemt på Obamas parti.

– Hvis vi blir hjemme, vinner de andre, slo Michelle Obama fast.

Hun er ikke den eneste politiske kjendisen som har tatt turen til Chicago. Mens Aftenposten møtte 22-årige Trevor Miller i Clinton, Iowa, tok Illinois-guvernør Quinn imot Hillary Clinton i Chicago, der hun deltok som trekkplaster på en donorlunsj for å samle inn penger til Quinns kampanjekasse.

Gjør seg klare til 2016

Kandidater over hele landet inviterer ofte kjente politikere fra hovedstaden for å lokke til seg flere tilskuere til talene sine og flere donorer til innsamlingsmåltider. Mange av disse toppfolkene, inkludert Hillary Clinton, har også sine egne grunner til å reise rundt i landet.

De er nemlig i full gang med å planlegge presidentvalget i 2016.

– Skal vi se ... Marco Rubio. Rand Paul. Chris Christie. Rick Perry. Alle sammen har vært her de siste ukene, sier Judy L. Davidson, leder for republikanerne i Scott County i Iowa.

Vi treffer henne i partihovedkvarteret i Davenport, en by med rundt 100.000 innbyggere langs Mississippi-elvens bredd. Davidson, som har norske aner, sier at kjendisbesøkene fungerer bra for alle parter.

Judy L. Davidson er er leder for republikanerne i Scott County i Iowa. Hun har stor tro på at senatorkandidat Joni Ernst skal vinne i Iowa og bidra republikansk flertall i Senatet.
KRISTOFFER RØNNEBERG

– Det gir våre lokale politikere en mulighet til å nå ut til et større publikum. Og det gir potensielle presidentkandidater en mulighet til å vise seg frem her i Iowa, sier hun.Texas-senatoren Ted Cruz, for eksempel, har vært i Iowa hele seks ganger i år. Delstatens betydning i nominasjonsvalgene i 2016 gjør at mange potensielle presidentkandidater allerede er godt kjent med delstatens utallige kornåkere.

– Hver stemme teller

Davidson har stor tro på at senatorkandidat Joni Ernst skal klare å vinne det svært jevne løpet i Iowa og dermed bidra til å gi republikansk flertall i Senatet.

– Vi går fra dør til dør og ber folk om å stemme ved valget. Det er ingen grunn til ikke å stemme, sier hun.

– Hvordan vil du overtale folk som 22-årige Trevor Miller?

– Vi har hatt valg her i Iowa der det har stått om så lite som ti stemmer. Så jeg vil fortelle ham at hans stemme er viktig. Og dessuten er det et borgeransvar. Hvis du ikke er en del av løsningen, er du en del av problemet.

– Men han mener at det ikke spiller noen rolle hvem som velges?

– Det er mulig at man tenker sånn når man er ung, før man stifter familie og får barn. Mange innser ikke før de er veletablerte at det betyr noe å stemme frem de politikerne man støtter. Men jeg håper folk som Trevor kan forstå at det også betyr noe for dem, at politikernes valg også påvirker deres liv, sier Davidson.