Den spinkle gangbroen av bambus er ikke dimensjonert for min vektklasse og gynger faretruende. Forsiktig tar jeg meg frem mellom rekker av små bambushytter som er reist på påler i en diger, illeluktende pøl av svart og råttent, stillestående regnvann.

– Jo da, stedet stinker, sier Lin Htike Oo (27) som tar morgenbad i solskinnet ved bredden av denne ”søppelsjøen” i Yangon-bydelen Hlaing Tharyar sammen med to kamerater. Kyaw Sin Lin pumper opp vann som heldigvis ser renere ut enn den flytende avfallsdyngen som omgir det vesle bambusdekket der Thet Khine Win står og kjøler seg ned ved hjelp av et grønt øsekar.

– Men uansett hvor ille det er, fortsetter Lin Htike Oo idet han griper et såpestykke: – Det er da tross alt bra at folk har et sted å gjøre av seg. Så lenge det varer!

Les også:

Kontraster

Bare noen minutters kjøring fra slummen står hvite villaer langs veien i strøket som kalles Den gylne dal.

Saken fortsetter under annonsen.

Så å si fra måned til måned kan man registrere betydelig økning i byggeprosjekter her i Yangon, og i gatene blir det stadig flere nye og dyrere biler, ifølge observatører som følger utviklingen nøye.

Utenlandske virksomheter viser investeringsvilje etter at sanksjonene mot Myanmar er fjernet. Jotun var i 2012 det første norske selskap som etablerte seg her. Telenor har fått en nøkkelrolle i telecom-utbyggingen landet sårt trenger.

De politiske reformene de siste årene, som mange her refererer til som ”forandringen”, får æren for at mange myanmarere nå opplever fremgang:

– Det er fantastisk! sprudler spa-innehaver Shwe Ohn. Hun lener seg frem over disken i et nytt og eksklusivt handlesenter og vurderer å kjøpe et armbåndsur som koster flere årslønner for de underbetalte kroppsarbeiderne i slummen:

– Kundene mine er blitt mye mer optimistiske, de tør bruke penger. Så nå gjør jeg det også!

Grunnlovsstrid

De senere årene og særlig fra 2011 har landets mektige militære tatt viktige skritt mot det som kan bli reell demokratisering.

Men parlamentets flertall ble utpekt i valg som opposisjonen og mange i det internasjonale samfunn ikke anså som spesielt rettferdige. De militære er i tillegg forbeholdt så mange representanter i forsamlingen at de effektivt kan stanse forsøk på grunnlovsendringer.

Les også:

Bestemmelser i grunnloven av 2008 hindrer for eksempel at opposisjonsleder og Nobels fredspris-vinner Aung San Suu Kyi kan bli valgt til president, påpeker Myanmar Times, og demonstrerer dermed en pressefrihet som tidligere var utenkelig.

Ros til president

Nettopp medienes større handlingsrom, spesielt her i Yangon, er et tegn på at det tross alt går riktig vei, mener Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité (NBK).

– Endringene de siste tre årene har vært betydelige. Dynamikken mellom parlament og regjering i hovedstaden Nay Pyi Daw er positiv. Det er tatt viktige skritt mot fred, og president Thein Sein fortjener ros for det som til nå er oppnådd, sier NBK-lederen.

Aagre er imidlertid enig med opposisjonen i at grunnloven av 2008 må endres. Ikke minst fordi den er til hinder for en varig fredsavtale med Myanmars mange væpnede etniske grupper, og også utelukker en føderal statsform som minoritetene ville kunne godta.

Politikerforakt

Neste år er det valg og mange her i landets største by svarer Aung San Suu Kyi når jeg spør hvem de skal stemme på. Andre, for eksempel forretningskvinnen Shwe Ohm, mener det er flere velkvalifiserte kandidater å velge mellom:

– Vi må stemme på dem som vil gjøre noe for de fattige og sørge for at alle får utdannelse, sier den velstående kvinnen alvorlig.

En stor del av Myanmars innbyggere lever i stor nød, og slummen i Hlaing Tharyar nordvest i Yangon fremstår som et dystert monument over dette ressursrike landets mange tiår med autoritært vanstyre. Her er den nye optimismen lite merkbar.

Drives bort

– Ingenting er blitt bedre for oss fattige etter de politiske endringene! hevder Aye Thar (42), som er sint og engstelig.

Som alle andre i Hlaing Tharyar-slummen har hun reist sin ringe bolig ulovlig, på statens grunn. Nå står de alle i fare for å miste det lille de har. Yangon by har nemlig planer om å rive bambushyttene for å gi plass til eiendomsutvikleres kostbare prosjekter for betalingsdyktige kunder som nå våger å investere.

Aye Thar tror ingen politiker vil hjelpe, og kaller foraktelig Aung San Suu Kyi «en unyttig kvinne». Tobarnsmoren viser meg bortvisningsbrevet fra myndighetene og spør: – Hvor skal det nå bli av oss?

Aye Thar (42) er rasende på myndighetene som vil kaste henne og andre fattige ut av bambushyttene de har bygget seg i Yangon-bydelen Hlaing Tharyar
JØRGEN LOHNE