— Vi ønsker å dra til Sverige. Vi vil ikke bli i Italia, forteller Mohamed Derglan (21).

For en uke siden kom han over havet fra Libya sammen med slektningene, gravide Iman Nesme (32), ektemannen Noureddin Alchaiki (38) og sønnene deres Reda (10) og Rami (14). Krigsherjede Damaskus forlot de for et par år siden. Men heller ikke i Egypt så de noen fremtid. Nå sitter de på benkene på den store trappeavsatsen på Milano Centrale.

Under den 72 meter høye hvelvingen i dette knutepunktet i Nord-Italia går togene nordover mot Basel, Genève, Zürich, München og Paris hver dag. Lekre reklameplakater setter farge på de monumentale veggene fra 1931. Men det er ikke Dolce & Gabbanas nyeste luksuskolleksjoner som deles ut. En eldre kvinne lurer på om en rød boblejakke som de frivillige hjelperne har fått tak i, vil passe Reda (10) denne hustrige oktobermorgenen.

Gutten kom til Milano sammen med familien kvelden før. I likhet med tusener av sine landsmenn, ville de ikke avgi fingeravtrykk da de ble reddet i land i den sicilianske havnebyen Catania, men tok toget direkte nordover. De vil først avgi fingeravtrykk når de kommer til det landet de vil søke asyl i. Dermed unngår de å bli sendt tilbake til Italia fordi det er "førsteland" slik EU-reglene tilsier.

Fem på topp

På togstasjonen i Milano deler frivillige ut brød, smøreost, sjokoladepålegg og vann. Veggen er dekorert med et stort, slitt kart over Europa, med en stor rift akkurat der Italia ligger.

— Vi ble spurt om fingeravtrykk da vi kom til Italia. Men vi sa vi ville til Sverige, og da sa de OK og lot oss slippe, sier en annen av flyktningene, legen Ayman Khalid (28).

Svært mange av Europas flyktninger ankommer sjøveien til Italia. I år har mer enn 140.000 ankommet landet. Men ifølge Eurostats tall søkte kun 25.080 personer om asyl her i løpet av årets seks første måneder. Resten har dratt videre. Mange vet at det er økonomisk krise i Italia og dårlige jobbmuligheter.

Ingen av flyktningene vi traff i Milano forrige uke hadde registrert seg da de ankom Italia, selv om alle får beskjed om at de er pliktige til det. Flere kilder Aftenposten har snakket med i Milano og på Sicilia forteller at noen flyktninger blir hentet i taxi straks de når land, andre kommer seg selv til togstasjonen eller får hjelp av slektninger eller menneskesmuglere, andre «forsvinner» bare fra asylmottak i sør.Ayman Khalid sier at syrerne har fem land øverst på ønskelisten: Sverige, Tyskland, Norge, Danmark og Nederland. Der har de hørt at det er mulig å få hjelp til å slå seg ned og på sikt få statsborgerskap.Dublin-konvensjonen (se faktaboks) skulle få slutt på asylshoppingen i Europa, ved å legge ansvaret på det første landet flyktningene kommer til. Men i praksis fortsetter mange flyktninger ferden videre, og sannsynligheten for å få innvilget asyl varierer fra land til land. Ifølge Eurostat fikk rundt 90 prosent av asylsøkerne i Hellas avslag i første kvartal, mens svenskene kun avslo en fjerdedel. Andelen asylsøknader i de mest populære landene er på vei oppover.

Direktør Tony Bunyan i Statewatch, som analyserer EU-landenes justispolitikk, mener Europas flyktninger befinner seg i et politisk vakuum. Han mener Dublin-konvensjonen må endres. Men det finnes ikke politisk vilje til å gjøre det.

— EU-landene vet ikke hva de skal gjøre med situasjonen. Man må være villig til å se helhetlig på situasjonen, og slutte å gjøre ofrene til problemet. Det burde ikke komme som noen overraskelse på EUs politikere at man ser en slik flyktningestrøm etter uroen som har vært i Nord-Afrika, Irak og Syria. Og strengere grensekontroll løser ingenting. Det skaper bare farlige situasjoner, sier Bunyan

Noen få EU-land tar imot brorparten av flyktningene. Internt i EU er derfor flere land misfornøyde og mener dagens system er urettferdig.

Forsker Francesco Strazzari, som er tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt, sier at asylpolitikk fortsatt blir sett på som et nasjonalt spørsmål, som har med et lands suverenitet å gjøre, selv om EU har laget en felles yttergrense. Derfor er det vanskelig å skape enighet for eksempel om lovlige måter å komme inn i Europa

Hva med Norge?

Flertallet på trappeavsatsen på togstasjonen denne morgenen er unge menn. Redd Barna er på plass og desinfiserer et stellebrett i tilfelle det ankommer spedbarn. I sommer kunne det daglig være over 100 barn i denne trappen. Milano kommune laget overnattingssteder rundt i byen da de forsto at barnefamilier overnattet på togstasjonen.Trebarnsmoren Khouloudi (37) sitter med ungene tett inntil seg i en gammel skole kalt Casa Suraya utenfor Milano. Hjemme i Syria jobbet hun som laboratorieassistent på mannens legekontor. Men mannen ble drept av politiet, og hun og to brødre flyktet. Etter 13 dager i båt fra Tyrkia, ble de reddet.

— Vi var redde, tørste og sultne. Det var en dødsferd, sier 37-åringen. Nå vil hun til Nederland.

— Vi har fått informasjon fra dem som alt er kommet dit. De har fortalt om landet og styret der. Vi hører at de tar seg av flyktninger og av barn.

Broren Farid skyter inn: Er det bra for oss i Norge? Kan vi komme dit?

Flere av dem vi møter både på asylmottaket og på togstasjonen lurer på det samme. Men de fleste er oppdatert på hvem som tar imot flest: Sverige står øverst på ønskelisten. Mange har slektninger som allerede er kommet dit. Og signalene fra den norske regjeringen er helt annerledes enn fra den svenske.

— Det er ingen ønsket utvikling at vi skal ta imot mange flere flyktninger i Norge. Vi ønsker å få antallet ned. Da er det viktig å målrette innsatsen, og sørge for å kun ta imot de med reell beskyttelsesgrunn, sier Jøran Kallmyr (Frp), statssekretær i Justisdepartementet.

Mistet fire barn

Daglig leder Desio De Meo ved Casa Suraya, som drives av organisasjonen Farsi Prossimo, sier at europeiske politikere har sagt mye siden tragedien på Lampedusa i fjor, da 360 flyktninger mistet livet i et forlis på vei fra Afrika til Europa. Men han kan ikke se at det skjer så mye.

Selv om de europeiske landene har prøvd å samordne håndteringen av asylsøkere de siste årene, er det langt igjen før en asylsøker kan forvente noenlunde lik behandling i hvert EU-land. Europarådet har blant annet kommet med sterk kritikk av forholdene ved asylmottak i Hellas og Italia.

Det eneste de har med seg når de kommer til Casa Suraya, er mobilen, penger og klærne de står og går i. De kommer seg videre med tog eller med private busser og taxi, for å unngå å bli oppdaget og sendt tilbake av grensepoliti i for eksempel Sveits. Noen får hjelp av menneskesmuglere.

Daglig leder De Meo forklarer at de som kommer hit, tilhørte middelklassen i Syria. De er lærere, advokater, skuespillere, ingeniører. Noen har betalt opptil 30.000 euro (drøyt 250.000 kroner) for å få hele familien over havet. Livvesten som henger på kontoret hans er en «souvenir» fra en av dem som har kommet hit. Men ikke alle har hatt råd til redningsvester. I forrige måned kom et syrisk par hit som hadde mistet alle fire barna på sjøen. De Meo mener det viser tragedien i at folk fremdeles må sette livet på spill for å komme seg til Europa.

Legen Ayman Khalid og kona har alt vært på Casa Suraya. Nå er de på Milano Centrale for å hjelpe en lam landsmann til slektninger i Tyskland og sjekker rutetider og billetter. Et stopp i Tyskland kan bety at de også ender der. Men frykten er først og fremst at de skal bli stoppet før det og bli sendt tilbake. Kanskje drar de alt i ettermiddag, kanskje i morgen.