1. november går nok et droneangrep galt. Denne gang i landsbyen Faqiran i Helmand-provinsen i Afghanistan. Det er en terrorist/opprører på motorsykkel som er målet. Men dronen bommer, og treffer i stedet sivile i et hus ved siden av. Ifølge New York Times' rapporter ble et barn drept og to kvinner alvorlig skadet.

Droneangrepet vekket raseri i Afghanistan, også fra president Hamid Karzai.

I oktober fortalte FN at 31 sivile var blitt drept av droner i Afghanistan de siste 18 månedene, ifølge den britiske, konservative avisen Telegraph. Og ifølge Human Rights Watch er det mange som også er drept i Pakistan og Jemen.

For å gjennomføre slike angrep er USA ofte avhengig av store mengder overvåkingsdata.

Og i november kom det frem at norsk etterretning i løpet av én måned overleverte 33 millioner samtaledata til NSA. Etter at Dagbladet først tolket dette som data fra Norge, slo Etterretningstjenestens sjef Kjell Grandhagen og statsminister Erna Solberg (H) fast at dette var data e-tjenesten hadde innhentet i utlandet – særlig i Afghanistan.

Dokumentene fra den amerikanske etterretningstjenesten National Security Agency er lekket av Edward Snowden. Dataene omfatter informasjon om hvem som ringer hvem, hvor det skjer og når det skjer.

Saken fortsetter under annonsen.

NSA vil ikke svare

Et av de ubesvarte spørsmålene er hva denne informasjonen brukes til. Nå letter E-tjenesten litt mer på sløret, og bekrefter at informasjon de deler med USA kan brukes til droneangrep.

— Vi bidrar i en NATO-ledet operasjon i Afghanistan, og deler etterretninger med deltagende nasjoner innenfor ISAF-samarbeidet. Etterretninger produsert av norske enheter kan derfor inngå i et samlet informasjonsgrunnlag for operasjoner som gjennomføres innenfor rammen av krigens folkerett og gjeldende engasjementsregler. Slike operasjoner kan inkludere bruk av droner eller andre lovlige våpenplattformer, skriver generalløytnant Kjell Grandhagen til Aftenposten.

Aftenposten presiserer at vi ikke har noen grunn til å tro at norsk informasjon var brukt som grunnlag i droneangrepet som gikk feil i slutten av november. NSA har heller ikke villet svare oss på om etterretningsinformasjon de har fått av Norge har blitt brukt i droneangrep i Afghanistan eller andre land.

Grandhagen svarer ikke på spørsmål om E-tjenesten kjenner til om opplysninger de har gitt til USA, er brukt i droneangrep.Tidligere i år bekreftet også britene at de har droner med våpen inne i Afghanistan.

NSA og CIA samarbeider

Washington Post avslørte tidligere i år, basert på Snowden-dokumenter, at NSA er svært involvert i CIAs drapsdroneprogram. Basert på dokumentene forteller avisen historien om hvordan NSA-overvåking hjalp til med å finne Hassan Ghul, en alliert av Osama bin Laden. Ghul ble til slutt drept i et droneangrep i Pakistan i 2012.

Den amerikanske avisen skriver at NSA la et «teppe av overvåking» over store områder i Nordvest-Pakistan. Hacking av bærbare datamaskiner og avlytting var noen av metodene som ble brukt.

Det som gjorde utslaget for at USA fant ham, var en e-post fra kona som avslørte hvor de bodde.

NSA fikk også oppgaven med å sjekke i etterkant om Ghul faktisk var drept.

Washington Post skriver at NSA har opprettet en egen avdeling som de kaller Counter-Terrorism Mission Aligned Cell som har som oppgave å finne terrorister som gjemmer seg godt. De bruker NSAs kunnskaper om overvåking av e-post, internett og telefon for å hjelpe CIAs dronekamp.

Telefondata fra mobilene er ekstra viktig. Dette brukes til å finne ut hvor potensielle terroristmål befinner seg og hva som er deres skjulesteder.

— Skal skje i norsk interesse

Etterretningssjef Kjell Grandhagen presiserer at de har regler for at mottageren av informasjon Norge har hentet inn, bare skal brukes til de formål de er utlevert for.

— Opplysningene utleveres kun for etterretningsformål, og kan altså ikke benyttes av mottageren til andre formål uten at vi på forhånd har samtykket til det. Utlevering av opplysninger innenfor et etablert etterretningssamarbeid forutsetter at opplysningene har direkte tilknytning til Etterretningstjenestens lovbestemte oppgaver, at utleveringen skjer i norsk interesse og under norsk kontroll, understreker han.

Under president Barack Obama har USA økt bruken sin av drapsdroner, som har rammet sivile så vel som terrorister.

Denne måneden skal 17 bryllupsgjester i Jemen ha blitt drept ved et uhell av en drone.

Den tyske avisen Süddeutsche Zeitung har også avslørt hvordan USA styrer drapsdroner fra kommandosentre i Tyskland.

Amnesty: Norge må ta opp dronebruken

Gerald Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty – en organisasjon som er svært kritisk til USAs dronebruk.

Han peker blant annet på at USA skal ha drept sivile, både i Afghanistan og andre land, med sine droneangrep.

Han mener det ville vært umulig for Norge å sette betingelser for hva amerikanerne skal bruke informasjonen de får av Norge til.

- Men Norge må være tydelige på at om USA ikke skjerper seg, kan det være at vi overhodet ikke kan samarbeide, sier han.

Folkvord mener at å bruke droner i seg selv ikke er å bryte folkeretten.— Men de er ikke flinke nok til å sikre seg mot at sivile blir drept. Dronene blir gjerne styrt fra en bunker i USA, og det er ingen pilot som kan gjøre en bedømming der de er, påpeker Folkvord.

Han mener at man må være mer tilbakeholden enn vanlig med å bruke droner som våpen.

— Men det er ofte det motsatte skjer. Om man sender droner inn så risikerer man ikke pilotliv. Dette er vi veldig bekymret for, sier Amnesty-rådgiveren.

Ministeren forsvarer

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) skriver i en e-post til Aftenposten at det er helt nødvendig å dele etterretning for «å ta riktige beslutninger og kunne gjennomføre operasjoner med høyest mulig grad av presisjon og ikke minst sikkerhet både for våre soldater og sivile», og fortsetter:

— Droner er en lovlig våpenplattform. Som med andre våpen, skal droner kun brukes innenfor rammene av krigens folkerett og de vedtatte engasjementsregler. Man skal sikre at man har god nok informasjon om målet for å unngå tap av sivile liv, enten man bruker droner eller andre våpen. Jeg forutsetter at både USA og våre andre ISAF-partnere overholder det.

- Mulig å stille krav til andre land

SVs utenrikspolitiske talsmann Bård Vegar Solhjell mener det er naturlig og riktig å dele etterretning med Norges allierte i ISAF-operasjonen i Afghanistan.

— Derimot er det dypt problematisk om norsk etterretning bidrar til et folkerettsstridig angrep i et annet land.

- Men er det realistisk å forvente at USA og andre land forteller hva de bruker etterretningsopplysninger fra Norge til?

— Det er mulig å stille krav til andre land. Det gjør vi for eksempel når vi stiller krav til eksport av forsvarsmateriell. I den verden vi lever i, er det selvfølgelig viktig å kunne dele etterretning med andre land. Men vi må også være opptatt av å slå ring om folkeretten og sette rammer for bruken av våpenmakt.

Sjef for Forsvarets etterretningstjeneste Kjell Grandhagen.
Terje Bendiksby / NTB Scanpix