Førstestyrmann Christian Remøy glemmer aldri synet. Det lå lik på alle kanter av skipet.

— Vi seilte rett inn i et hav av redningsvester. I løpet av minutter lå det lik forut, babord og styrbord. Vi måtte hive ut redningsbåten og klarte å redde to i live i løpet av minutter. Resten av natten var det bare lik, forteller han.

Har reddet 1910 mennesker

Da Remøy, som jobber på norskeide «Bourbon Orca», dro fra Nordsjøen til Middelhavet, hadde han forventet sol og varmt vann. I stedet ble det en høst preget av flyktningekrisen som utspiller seg i Middelhavet.

Førstestyrmann Christian Remøy og beredskapssjef Haakon Svane i Rederiforbundet.
Ingeborg Moe

Denne uken var han i EU-hovedstaden for å fortelle hva sjømenn om bord på kommersielle fartøyer opplever. Deres skip alene har reddet 1910 mennesker på havet. Han sier at de er glade for alle liv de redder, det å redde noen er en måte å bearbeide alle de sterke inntrykkene.

— Vi så fedre som hadde knyttet seg sammen med barna sine i håp om å bli reddet sammen, sier Remøy om synet som møtte ham augustdagen i fjor.

Saken fortsetter under annonsen.

Trengs flere redningsfartøy

Både han og beredskapssjef Haakon Svane i Rederiforbundet holdt innlegg under migrasjonsseminaret som denne uken ble arrangert av EU-kommisjonen og EUs økonomiske og sosiale komité.

— Det må være nok ressurser til å redde dem som er ute på havet. Uavhengig av hva man mener om migrasjonspolitikken i EU, trengs det flere krefter til å berge folk, sier Svane.

Redningsoperasjon avsluttet

Han påpeker at Italias storstilte redningsoperasjon Mare Nostrum nå er avsluttet og erstattet av den langt mindre EU-operasjonen Triton.

- Det blir sagt at Mare Nostrum førte til at flere turde legge ut over Middelhavet for å komme til Europa?

— Det tror jeg ikke noe på. Vår erfaring er at både flyktningene og menneskesmuglerne vet veldig lite om hvilke redningsressurser som er ute på Middelhavet. Flyktningene blir utnyttet av kyniske menneskesmuglere som sier de skal få dem over til Europa, men som jo i praksis ikke bryr seg om de kommer frem i live eller drukner, så lenge de har fått betalt for turen sin, sier Svane.

Norskeide «Bourbon Orca» har sist høst reddet 1910 mennesker i havsnød i Middelhavet.
Christian Remøy

Forpliktet til å berge

Han sier at sjømenn på kommersielle skip er forpliktet til å redde dem de kan, men at sjøfolk og handelsskip ikke har kapasitet til å kunne ta seg av alle.

— Det trengs kreativ tenkning for å finne ut hvordan man begrense flyktningstrømmen på sikt og samtidig redde de mange som er i nød der ute nå og i tiden fremover. Det må på plass en ordentlig redningstjeneste. Man må jobbe opp mot landene i Nord-Afrika og prøve å lage ordentlige flyktningmottak i regionen. Man må informere flyktningene om hvor farlig denne ferden er og være i sosiale medier og i de andre kanalene der menneskesmuglerne lokker til seg uvitende kunder, sier Svane.

- EU lytter når sjømenn snakker

— Men jeg tror det vil ta tid. EU-landene peker på hverandre når det gjelder det å ta i mot flyktninger. Vi er veldig spent på hvordan våren blir, når Mare Nostrum er avsluttet og flyktningestrømmen tar seg opp igien.

— Vi merker at aktørene fra EU lytter når næringsaktører som sjømenn snakker. Men EU er ikke effektive nok til å gire opp innsatsen, skyter kommunikasjonssjef Erik Giercksky inn.

- Tar oss ekstra av barna

Remøy husker at de alt på andre dag ombord under oppdraget like ved den libyske kysten fant en gammel fiskebåt fylt med flyktninger.

— Da vi nærmet oss, tenkte jeg på hva som ville møte oss. Var de syke? Hadde de våpen? Og hvordan kan vi hjelpe dem.

- Det er hjerteskjærende å se så mange unger ute på en slik skjebnesvanger tur, sier førstestyrmann Christian Remøy på norskeide Bourbon Orca.
Christian Remøy

Remøy sier at de hverken har vært utsatt for trusler eller sykdom hittil, men peker på at det å ta i mot flere hundre mennesker på en båt som er laget for maksimalt 12 passasjerer, er en stor utfordring.

— Det føler godt for oss når vi har reddet folk, selv om det er hjerteskjærende å se så mange unger ute på en slik skjebnesvanger tur. Vi tar oss ekstra av dem når de kommer om bord.

- Må finnes lovlige måter

Flyktningehjelpens Europa-direktør Jean-Yves Penoy peker på at EUs grenser nå er så tette at Middelhavet fremstår som eneste mulighet. Derfor mener han at det må skapes lovlige måter å komme seg til Europa, for eksempel gjennom familiegjenforening, avtaler om bosetting av flyktninger eller humanitære visum.

— Verden er i en helt ekstraordinær situasjon med 50 millioner flyktninger, sier han.

Norges Europaminister Vidar Helgesen (H) sier at Norge vurderer å bidra med flere tiltak.

- Hva synes du om EUs innsats?

— Til at problemene har vært så store så lenge, er det helt åpenbart at EU har kommet for kort i diskusjonen om byrdefordeling, sier Helgesen.

Les også: