Frilansjournalist Katarina Höije rapporterer fra Yola i Nigeria.
Privat

Fanta Amadu hadde bare én tanke i hodet der hun satt over skrevs på muren, klar til å hoppe. «Løp», tenkte hun idet hun landet i den myke sanden.— Der og da spilte det ingen rolle om de oppdaget meg, om de skjøt meg mens jeg løp. Hadde jeg blitt hos opprørerne, ville jeg uansett vært død, sier hun og trekker den yngste datteren tettere inntil seg.

I tre måneder var Fanta Amadu fange hos Boko Haram. Da opprørerne angrep Gwoza nordøst i landet, nær grensen til Kamerun, rømte mannen hennes.

I tre måneder var Fanta Amadu fange hos Boko Haram. Hennes tre eldste døtre på 13, 15 og 18 år er fortsatt i rebellenes vold.
Katarina Höije

— Meg dreper de, men deg og barna skåner de kanskje, sa han før han i all hast forlot byen sammen med de andre mennene. Bare mødre, barn, tenåringsjenter, eldre menn og kvinner som ikke orket løpe, ble igjen da de andre flyktet fra islamistenes angrep.- Noen av opprørerne samlet sammen de yngre kvinnene og førte dem ut av byen. De var mange, sikkert over hundre stykker. Jeg vet ikke hvor de førte dem, sier Fanta Amadu. De andre kvinnene ble låst inne i et hus.

Suppe kokt på løv

— Huset hadde bare to rom. Vi som hadde barn, fikk dele ett rom. De andre kvinnene sov i det andre. Kvinnene fikk ett måltid om dagen, det besto av løv som var kokt til en tynn buljong. Noen ganger hadde kokken lagt et par maiskorn i suppen.

Den eneste tiden på døgnet de så sine fangevoktere, var da de kom med maten.

I Yola har internflyktingene søkt seg til kirker, moskeer, slektinger og venner. Andre bor i leire i byens utkant på mark som lokalbefolkningen lar dem bruke.
Katarina Höije

— De var nøye med å skjule ansiktet. Jeg vet ikke om de var herfra eller utlendinger, men de snakket flere forskjellige språk. Etter tre måneder ble halvparten av kvinnene flyttet til et annet hus. Vi var sikkert over 50 personer, sier Fanta Amadu. Samtidig fikk de et ultimatum: «Om mennene ikke er tilbake innen en måned, kommer vi til å gifte dere bort», forklarte gruppens leder.- Det var da vi bestemte oss for å rømme, sier Fanta Amadu.

Fødte under flukt

Gule tuk tuk-mopeddrosjer kjører sikksakk mellom personbiler og varetransporter i de støvete gatene i Yola. Grønne akasier bøyer hodet i den tørre varmen.

Her er også Kaltume Abdullahi med sitt barn nummer to. Hun sier selv at hun er 25 år, men den spede jenta ser ikke ut til å være mer enn 16 år. Hun var høygravid da Boko Haram angrep hjemstedet og innbyggerne ble tvunget på flukt. Etter tre dager i leiren i Yola fikk Kaltume veer. Hun fødte jentebabyen uten hjelp fra lege eller sykepleier.

Allerede ved middagstider kryper temperaturen over 30 grader. Behagelig blir det ikke før sent på ettermiddagen, når gutter i lange kaftaner og jenter i hijab er på vei hjem fra skolen.

Om Boko Haram faktisk kontrollerer store områder er omstridt. Nyhetsbyrået Reuters skriver at Boko Haram kontrollerer et område på landsbygda på størrelse med Belgia. Men en talsmann for nigerianske myndigheter hevdet mandag at Boko Haram ikke kontrollerte noen deler av Nigeria.Boko Haram fremstår fortsatt som en bevegelig gruppe som ikke holder store byer på samme måte som IS i Syria og Irak, sier forsker Morten Bøås i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).Boko Harams fremgangsmåte har gjerne vært å angripe en by, kaste ut alle representanter for myndighetene, og erklære at det er en del av kalifatet. De har ikke nødvendigvis blitt stående i byen, men siden byen er blitt stående uten noen representanter for statsmakten, må lokalbefolkningen forholde seg til at Boko Haram kan komme tilbake når som helst.
Svein Eide

Yola er regionhovedstad i Adamawa-regionen nordøst i Nigeria. Drøyt to tredjedeler av de 300.000 innbyggerne i Yola er muslimer, resten kristne. Noen motsetninger mellom de to folkegruppene merkes ikke, trass i at Nigeria ofte deles inn i et kristent sør og et muslimsk nord.— Her i Yola finnes det familier der den ene av foreldrene er kristen og den andre muslim. Barna får velge selv hvilken religion de vil tilhøre, sier Julius Ayuk-Tabe i organisasjonen Adamawa Peace Initiative.

— Her finnes ingen radikale strømninger, fortsetter han. Da Boko Haram gjennomførte sine første angrep i Yola, dukket biskopen og imamen opp hånd i hånd.

«Haram» er arabisk for «forbudt». «Boko» betyr «falsk» på hausa, språket som flertallet av befolkningen i det nordlige Nigeria snakker. Navnet viser til at islamistgruppen vil forby sekulær utdannelse og vestlige skikker, klær og livsstil. Samtidig bruker gruppen mobiltelefoner, kjører vestlige biler og benytter seg av teknikk som er utviklet i Vesten, påpeker Julius Ayuk-Tabe.

— Ideologien deres har veldig lite med islam å gjøre. De har ekstreme synspunkter som ikke støttes av folket her. Da angrepene ble trappet opp i Adamawa, inviterte prestene i Yola de muslimske lederne til kirken. Denne fredagen kunne man høre kristne bønner fra moskeen.

Radikalisert bevegelse

Adamawa grenser til Borno, den av Nigerias 36 regioner som er hardest rammet av Boko Haram. Gruppen ble dannet i Maiduguri i 2009, regionhovedstaden med to millioner innbyggere. Det som fra begynnelsen var en fredelig bevegelse med sterke bånd til befolkningen i nord, ble mer og mer radikalisert. Med bombeattentat, kidnappinger og henrettelser har gruppen utvidet sitt territorium. Herjingene deres er rettet mot alle som kommer i veien for dem, sivile, prester, liberale imamer, politifolk og politikere.

Artikkelen fortsetter under bildet

Mange barn kommer alene til Yola. I leirene har International Rescue Committee registrert 70 barn.
Katarina Höije

I tre regioner nordøst i landet råder det nå unntakstilstand, foruten Borno også i Yobe og Adamawa.Flere hundretusen mennesker er blitt tvunget på flukt i løpet av Boko Harams fem år lange terrorkampanje. Anslagsvis 13.000 mennesker er drept. I januar i år angrep de fiskerbyen Doro Baga og byen Baga, 160 kilometer nordøst for Maiduguri. Hundrevis av mennesker mistet livet. Ifølge Amnesty International ble nærmere 2000 mennesker drept.

Etter angrepet på Baga lå veien åpen til Maiduguri. Knapt tre uker senere innledet opprørerne en offensiv mot regionhovedstaden. Med støtte fra jagerfly lyktes hæren å presse opprørerne tilbake, men ikke før de hadde tatt kontroll over en strategisk viktig militærbase og byen Monguno nær grensen til Kamerun.

Søker ly i moskeer og kirker

Angrepene sendte tusener på flukt over grensen til Tsjad. Noen tok seg frem hele veien via Kamerun til Adamawa og Yola. Byen har allerede hundretusener av internflyktninger som bor i midlertidige leirer eller hos folk som har åpnet sine hjem.

Haman Forro er ansvarlig for krisearbeidet i Yola. Han husker ennå dagen da de første flyktningene kom.

— Da de første dukket opp, var det bare rundt 40 stykker av dem. Vi tenkte at nå kommer det nok ikke flere, så dette skal vi klare. Men allerede neste dag var det kommet flere hundre til. Mens noen av dem dro videre til venner og slektninger, søkte andre ly i kirker og moskeer. Noen slo seg ned under trærne, i veikanten og i forstedene til Yola.

Prince Bala gir datteren til hustruen Haliata. Paret ble tvunget til å flykte da Boko Haram angrep hjembyen Gwoza i det nordøstlige Nigeria. Nå bor de i hovedstaden Abuja.
Katarina Höije

President Goodluck Jonathan blir ofte kritisert for at han ikke gjør nok for å stanse Boko Haram. Da over 200 skolejenter ble bortført av opprørerne i Chibok, tre timers kjøring fra Yola, i april i fjor, tok det flere uker før presidenten fordømte kidnappingen. Da opprørerne angrep Baga, forsøkte presidenten å tone ned saken.— Det er ikke slik at presidenten ikke innser at Boko Haram vinner stadig større innflytelse. Derimot har han ikke gjort nok for å slå ned opprøret, sier Abdullahi Bello ved det amerikanske universitetet i Yola. Ifølge Amnesty kjente regjeringen til Boko Harams planer om å angripe både Baga og Maiduguri. I dagene før angrepet ba hæren om forsterkninger, men ingen soldater dukket opp.

Nigeria holder valg om to uker

Samtidig med at Boko Haram vinner terreng, forbereder Nigeria seg på valg 14. februar. Valgkommisjonen forsikrer at innbyggerne i alle landets 36 regioner skal kunne delta. Men ingen tror at folk som bor i områdene Boko Haram kontrollerer, kommer til å få stemme.

Jonathan Goodluck forsøker å bli gjenvalgt til president i Nigeria den 14. februar.
AKINTUNDE AKINLEYE/Reuters/NTB-Scanpix

— Det er regioner der presidentens fremste utfordrer Mohammadu Buhari har mye støtte. På en måte gagner denne konflikten presidenten, sier Abdullahi Bello.For Fanta Amadu og hennes datter tok reisen til sikkerhet to uker. Fra muren i Gwoza satte de kursen mot åsene på den andre siden av grensen i Kamerun, og løp.

— Det var midt på natten og bekmørkt. Jeg var hele tiden livredd for at vi skulle bli oppdaget.

Sent på kvelden neste dag nådde hun og de andre kvinnene grensen. Av de hundre som ble tatt til fange, var det bare 15 som våget å flykte. Her fikk de hjelp av soldater til å komme seg over grensen, og vel inne i Kamerun begynte de å gå sørover. To uker senere krysset de grensen igjen før de kom frem til Yola.

Opprørerne kontrollerer fortsatt Gwoza, forteller Fanta Amadu. Bare små barn og eldre er tilbake i byen nå. Boko Haram holder fremdeles over hundre kvinner fanget, blant dem flere av hennes venner. Hennes egne døtre på 13, 15 og 18 år er også i opprørernes vold, men langt fra Gwoza. En uke gjenstår av fristen opprørerne satt for å gifte bort kvinnene om ikke mennene kommer tilbake.

— De er så mange. Bare Gud vet hva som kommer til å skje med dem nå, hvisker Fanta Amadu.

Boko Harams «kalifat» ikke helt som IS’ «kalifat»

Mens IS kontrollerer mange større byer i Syria og Irak, øver Boko Haram en litt annen innflytelse i «sine» områder.

Boko Haram har de to siste årene angrepet et stort antall landsbyer og byer i det nordøstlige Nigeria. Det er særlig de tre provinsene Yobe, Borno og Adamawa i det nordøstlige hjørnet av Nigeria som fremstår som utrygge for befolkningen. Den nigerianske regjeringen erklærte unntakstilstand i disse tre regionene i mai 2013.

Men om Boko Haram faktisk kontrollerer store områder og styrer dem som en islamsk stat, et kalifat, er omstridt. Boko Harams leder erklærte i august i fjor at den erobrede byen Gwoza var blitt en del av det islamske kalifatet. Nyhetsbyrået Reuters skriver at Boko Haram kontrollerer et område på landsbygda på størrelse med Belgia. Men en talsmann for nigerianske myndigheter, Mike Omeri, hevdet mandag at Boko Haram ikke kontrollerte noen deler av Nigeria, ifølge den nigerianske avisen Thisday.

- Når vi forskere vurderer opprørsbevegelser så skiller vi mellom grupper som er stasjonære og dem som beveger seg rundt. Boko Haram fremstår fortsatt som en bevegelig gruppe som ikke holder store byer på samme måte som IS i Syria og Irak, sier forsker Morten Bøås i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Boko Harams fremgangsmåte har gjerne vært å angripe en by, kaste ut alle representanter for myndighetene, og erklære at det er en del av kalifatet. De har ikke nødvendigvis blitt stående i byen, men siden byen er blitt stående uten noen representanter for statsmakten, må lokalbefolkningen forholde seg til at Boko Haram kan komme tilbake når som helst. Opprørsgruppen kan således sies å ha sterk innflytelse over et stort område.