— De kom inn og tok farvel. De sa «vi drar til et bedre liv».

Arbonina (15) rekker opp hånden og forklarer saklig hvorfor seks av pultene i det nedslitte klasserommet står tomme. Tårene rant den gangen for noen få uker siden, både hos dem som dro og dem som ble igjen.

— Jeg er så skuffet over situasjonen. Ungene våre fortjener et bedre liv. Jeg har bodd i Sverige og besøkt Norge. Jeg vet at det er et annet liv der, sier lærer Arben Halili (41).

Exodus

Bibelske termer som exodus har vært brukt om det som har skjedd de siste månedene. Ingen har sikre tall, de varierer fra 25 000 til 75 000. Men det har blitt anslått at 50000 kosovoalbanere har reist. 5000 unger er tatt ut av skolene.

Rektor Emrush Percuku var en av dem som gråt da elevene forsvant. På bare én helg i januar sluttet 50 av elevene hans på ungdomsskolen i Vushtrri, en av kommunene hvor flest har reist fra.

— Det er arbeidsledighet, ja. Og regjeringen er ikke god. Men å dra slik, forstår jeg ikke. Nå har vi endelig fått en stat. Den kostet oss mye blod. Nå må vi bygge den, sier rektoren fortvilet.

Kamp om plassen

Busstasjonen i Pristina var fylt av mennesker. Spedbarn og småbarn skrek, folk kjempet om plassen for å komme med de 10-12 bussene som hver kveld dro fra busstasjonen i Kosovos hovedstad til Beograd i desember, januar og februar.

Europa-korrespondent Ingeborg Moe og fotograf Jan Tomas Espedal i Kosovo
Jan T. Espedal

Rektoren, som de andre vi snakker med, peker på at det svirret rykter. Noen handlet om at det bare var å dra uten visum. Det ble sagt at flere hundre tusen tyskere skulle gå av med pensjon, at landet i nord trengte arbeidskraft og ville tilby leilighet og penger til de som kom. Ordene spredte seg fra nabo til nabo, fra folk som var kommet frem og som skrev på facebook at de hadde fått bolig. Avisene fyrte opp under det. Mange tror også at menneskesmuglere var med på å spre falske rykter om nye muligheter og åpne dører.

Hjem igjen

— Vi dro med blandede følelser. Klokken var bare 4 om morgenen da vi forlot Pristina. Jeg fikk ikke sove. Bussen var helt full. Noen måtte til og med stå, forteller Bleard (15) bak en av pultene.

Men familien hans innså at det ville bli bomtur alt før de ulovlig krysset grensen til EU, og snudde i grensebyen Subotica i Serbia, dit bussene går. Nå er han tilbake på skolebenken i hjembyen.

Rektor Emrush Percuku synes det er en tragedie at så mange har reist.
Jan T. Espedal

23012 kosovarer har søkt om asyl bare Ungarn de siste to månedene. Det er mer enn i hele fjor. Målet for de fleste er Tyskland, Østerrike eller Sverige.

Det som har tatt EU og Kosovos regjering på sengen er den plutselige økningen. Mange av de som dro, hadde jobber. Det var ikke sult, men mangelen på å håp for en fremtid i hjemlandet, som gjorde at de dro.

Havnet i fengsel

Bilder av fedre som bar babyer over elver og gjennom skoger, for å ende opp som asylsøkere i Ungarn, fikk alarmen til å gå i Berlin, Wien, Paris og Budapest. Den østerrikske regjeringen rykket inn annonser i Kosovos aviser for å advare: ikke kom, dere får ikke asyl. Å ha dårlig lønn gir ikke rett til beskyttelse. Østerrike lover å sende folk tilbake med fly annen hver uke. For noen har turen alt endt i dyp skuffelse.

— De var virkelig brutale. Vi og barna ble puttet i fengsel i Ungarn, forteller Blerim (44) Trebarnsfaren vil ikke ha etternavnet på trykk. Til det er det fem dager lange marerittet for smertefullt.

Uten håp

Men selv om feilinformasjon gismye av skylden for at utvandringen eksploderte, er det ingen tvil om at mange mener det er nok av grunner til å dra: Skyhøy arbeidsledighet, stor fattigdom, elendig skole-og helsevesen, er grunnene mange av Kosovos innbyggere gir oss, i tillegg til korrupsjon og misnøye med politikere som brukte mesteparten av fjoråret på å prøve å danne regjering.

Elevene fikk i oppgave å tegne hvordan de ser på Kosovo. Denne eleven ga dette svaret.
Jan T. Espedal

Dessuten har svært mange kosovoalbanere slektninger i utlandet, slektninger som bringer penger, flotte feriehus og drømmer til hjemlandet. Ved hjelp av sosiale medier kommer deres liv rett inn i mange stuer i Kosovo.

Uferdige og falleferdige hus står langs veiene i kommunen nord i Kosovo som så mange har reist fra. Bak en rusten port ligger Blerims og kona Lumnijes(35) velstelte hus i en idyllisk hage. En presenning fra FNs flyktningsorganisasjon ligger over noen gamle møbler, en påminnelse fra krigen for bare 15 år siden. Paret trekker frem stoler i vårsolen og byr på cola mens de forteller om de dramatiske dagene.

— Katastrofe, er ordene han bruker om retretten, og det han beskriver som en hardfør behandling innelåst og på tynne madrasser da han og familien kom over grensen til Ungarn.

Fire månedslønner

På bare noen dager bestemte de seg, kjøpte billetter og satte seg på bussen med tre barn på 5,8 og 10 år. Smuglere tok 1300 euro for å få dem over grensen. Det er nesten fire månedslønner for 44-åringen, som var leder for 15 ansatte på et hotell. Målet var Tyskland.

Blerim (44) og familien kom seg aldri til Tyskland, men endte opp på lukket mottak i Ungarn. Til slutt var det bare å snu.
Jan T. Espedal

— Jeg tenkte at det ikke er noen utsikter for barna mine her.

- Men du hadde jobb og hus?

— Jeg lever ikke noe luksusliv. Både vi og barna sover på samme rom. Jeg ville ha et bedre liv for ungene mine. Jeg vil at de skal få god utdannelse. Skolen barna mine går på er den samme jeg gikk på, men ingenting har blitt reparert siden den gangen.

Han peker på nabohuset. Naboene dro samme dag som de, men har kommet seg til Tyskland.

Se video til venstre: - Det er ingen grunn til å gi asyl til kosovoere

Stoppet flukten

Men nå er asylbussene Pristina nesten tomme. Tysk politi står ved grensen mellom Ungarn og Serbia, returen av asylsøkere og annonsekampanjer for å advare kosovarene mot å dra, ser ut til å ha stoppet opp utvandringen. Men Blerim håper ikke mange lider samme skjebne som hans familie, og blir deportert.

— Jeg brukte mye penger på å dra. Vi skulle få et bedre liv, men har fått det verre. Nå ser jeg etter jobb. Men får jeg sjansen til å reise igjen, på lovlig vis, drar jeg, sier han.

Nå er frykten i Kosovo at skuffelsen over å bli sendt tilbake, vil gjøre misnøyen enda større i landet. Det er bare et par uker siden sjuårsdagen for uavhengigheten. Men det var ingen 17. mai-stemning den dagen.

Må tvinges ut

— Det er bedre å dra enn å dø her, sier syvbarnsmoren Zejnije Pronaj, med barnebarna Doruntina (4) og Albin (13) rundt seg.

Bestemor Zejnije Pronaj passer på barnebarna Doruntina (4) og Albin (13). Faren til Doruntina står i asylkø i Tyskland. Han kommer ikke hjem med mindre han blir tvunget, sier moren.
Jan T. Espedal

I landsbyen der hun bor, Stenoci , er det høner og hanegal som fyller gatene, ikke folk. Vinduene i øverste etasje på huset som huser henne og 15 andre familiemedlemmer, er bare tettet med plastduker. For litt siden dro en av sønnene, faren til Doruntina, til Tyskland.

— Sønnen min har seks barn, men ingen jobb. Nå er han i Tyskland. Han sier at han har det ok, han har fått tak over hodet og mat. Han blir hvis han ikke blir tvunget tilbake.

På skolen i kommunen Vushtri er Valentina (15) var tilbake på skolen. Hun reiste med familien først til Budapest, og så til Østerrike, der hun havnet på asylmottak. Familien innså at det bare var å gjøre vendereis. Hun sier hun er glad for å være tilbake.

Men rektor Emrush Percuku tror det vil komme mange skuffede folk hjem snart, med enda mindre penger og og mange illusjoner fattigere.

Er trøtte

Norges ambassadør i Kosovo, Jan Braathu, var selv på busstasjonen i januar og så den store flukten.

— En viktig drivkraft har vært fattigdom, arbeidsløshet og en tro på et bedre liv i Europa. Men det er også spredt mye feilinformasjon om at det finnes masse jobber der. Det ble sagt at nesten 400 000 tyskere vil gå av med pensjon, og at de jobbene blir ledige. Og siden de som reiste først ikke kom tilbake, så naboene en mulighet for seg selv.

— Dessuten er det en følelse av trøtthet blant kosovarer, 15 år etter krigen. Det har vært en rivende utvikling her, men landet har den yngste befolkningen i Europa. De vil ha et annet liv enn det de ser rundt seg. Livet her er likt nabolandene, men de som bor her har slektninger som bor i Sveits, Tyskland og Skandinavia. Det er det som er referanserammen, sier Braathu.

Derfor dro de

Det har vært utvandring fra Kosovo i flere år. Men i vinter skjøt den plutselig fart. I desember sto kosovarer for 40 prosent av ulovlige grensepasseringer inn til Schengen-området, ifølge Frontex.

Aftenposten har snakket med analytikere, politikere og diplomater i Kosovos hovedstad Pristina om hva som kan være årsakene:

1) Mangler håp: Det var valg i fjor, men det tok nesten et halvt år før partiene klarte å danne regjering. Regjeringsapparatet var lammet. Tilliten til politikerne og hva de får gjort, er lav. I januar var det voldelige protester mot regjeringen, som endte opp med knuste ruter i regjeringsbygget og en serbisk minister måtte gå. Syv år etter at Kosovo ble uavhengig føler mange at utviklingen går for tregt, at økonomien er for dårlig. Arbeidsledigheten er skyhøy og spesielt blant unge er over halvparten uten jobb, lønningene er lave og folk ser ikke muligheter for en bedre fremtid i hjemlandet.

2) Rykteflom: Det ble sagt at 400 000 tyskere vil gå av med pensjon i år og at de trenger nye arbeidskraft. Kosovarer har visumplikt til EU, som eneste land regionen, men ryktene sa at folk likevel ville komme seg til EU. Noen hevder at ryktene ble spredt av menneskesmuglere, som la til rette for at flere skulle dra. EUs grensebyrå Frontex peker også på at Frankrike hadde fjernet landet fra listen over trygge land, og at ryktene gikk om at dette ville gjøre det enklere å få asyl der.

Valentina (15) dro med foreldrene til Beograd, så til grensen til Serbia og så til Budapest. Målet var å komme til slektninger i München. Men de endte opp på asylmottak i Østerrike, og måtte reise hjem.
Jan T. Espedal

3) Billigere å dra: Før tok menneskesmuglere 2-3000 euro for å få en familie over grensen. Nå var det plutselig mulig å komme seg med buss til grensen mellom Serbia og Ungarn og med tok videre til Budapest og München for 300 euro. 4) Reisepass gjennom Serbia. Som del av den EU-initierte prosessen for å få Kosovo og Serbia til å snakke sammen, kan nå kosovarer reise med kun id-kort gjennom Serbia. Det har gjort det mye enklere å bruke Serbia som transittland. Men Kosovo er fortsatt det eneste landet i denne regionen som har visumplikt for å dra til EU-land. Det betyr at mange ikke har vært i utlandet, men ser hvordan slektninger som har reist dit, har det.

— Denne siste bølgen i utvandring, skyldes en kombinasjon av isolasjon, mangel på økonomiske muligheter og er en reaksjon på at folk ikke føler de ser fremgang raskt nok, sier viseutenriksminister Petrit Selimi, som selv har bodd flere år i Norge. Han sier at landet fortsatt er ungt, og at de må jobbe for å skape flere jobber og muligheter hjemme.

— Vi politikere må også ta skyld for at vi brukte mesteparten av fjoråret på å få dannet regjering. Vi har en stor hjemmelekse å gjøre, sier han.

Fattigdom og politisk krise

Analytiker Naim Rashiti i den norsk-støttede tenkesmien Balkan Policy Research Group anslår at 30-40 prosent av de som har dratt er fattige med små muligheter for et bedre liv i Kosov, mens rundt halvparten hadde jobber.

— Men de ville se mer. Kosovarer har et veldig glorifisert bilde av vesten. De ser hva slektningen har med seg når de kommer hjem. De har dyre biler og masse penger. Men de ser ikke hvor mye hardt arbeid som ligger bak, sier han.

Han peker også på at folk hadde høye forventninger da landet ble selvstendig i 2008, men at politikerne ikke har klart å innfri dem, og at det ble en politisk krise etter valget i fjor.

Hvor mange av dere har slektninger i utlandet? spurte Aftenposten. Alle bortsett fra en rakk opp handen. Drømmen om et bedre liv har fått tusenvis til å prøve å gå i slektningenes fotspor. Bleard (15), i brun jakke, er alt kommet tilbake.
Jan T. Espedal