Advokat Ira Kurzban sa på en pressekonferanse i Miami onsdag at han på vegne av Aristide har framsatt et krav til USAs justisminister John Ashcroft om at Kongressen gransker avsettelsen og at de som var involvert, blir anmeldt.

I Paris sa Aristides franske advokat Gilbert Collard at han har fått i oppdrag av Aristide å anmelde den franske ambassadøren for bortføring og ulovlig frihetsberøvelse.

Fra sin eksiltilværelse i Den sentralafrikanske republikk har Aristide gjort det klart at han fortsatt betrakter seg som Haitis lovlige valgte president. Han sier han ble tvunget til å gi fra seg makten og fulgt til flyplassen av væpnede amerikanske soldater, og at han deretter ble satt på et fly ut av landet, uten å ane at hvor han skulle før en halv time før landing.

USA-diplomat

Ifølge The Economist kom nestkommanderende ved den amerikanske ambassaden, Luis Moreno, på besøk til Aristide for å fortelle ham at opprørerne gjorde seg klare til å angripe hovedstaden, og at USA ikke ville gripe inn for å redde ham. Hvis han ville redde sitt eget liv, var tiden kommet for å dra.

USAs utenriksminister Colin Powell avviser Aristides versjon og sier han bestemte seg for å gå av frivillig for å unngå et blodbad. Tirsdag sa det franske utenriksdepartementet at han hadde undertegnet et brev der han formelt frasa seg stillingen, helt i overensstemmelse med grunnloven.

Saken fortsetter under annonsen.

— Administrasjonen til president George W. Bush ville ha Aristide ut av Haiti, og Frankrike hjalp til under forhold som er i strid med folkeretten, sa advokat Collard.

— Utenriksdepartementet sier at en demokratisk valgt president i et fritt land kan gå av i strid med alle konstitusjonelle prosedyrer, midt på natten, mens han er omringet av væpnede menn, og at dette er i henhold til grunnloven. Jeg kaller det kidnapping, sa han videre.

Kritikk

USA og Frankrike er blitt kraftig kritisert av Haitis karibiske naboland for sin rolle i maktskiftet. Jamaicas statsminister P.J. Patterson sier at avsettelsen av en demokratisk valgt president er et farlig signal til regionen.

Også i USA vokser kritikken mot Bush-administrasjonens behandling av Aristide, som i 1994 ble gjeninnsatt etter at militærregimet til Raoul Cedras ble styrtet av amerikanske styrker, sendt av president Bill Clinton.

Den demokratiske presidentkandidaten John Kerry sier han for lengst ville sendt styrker for å holde den valgte presidenten ved makten, og de demokratiske kongressrepresentantene Maxine Waters og Charles Rangel beskylder Bush for å ha støttet kuppmakere.

I en kritisk kommentar skriver tenketanken Council on Hemispheric Affairs (COHA) at USA med vilje unnlot å gripe inn for å forsvare Aristide mot væpnede opprørere til det var for sent.

Powell snudde

Bare dager før Aristide ble satt på et fly ut av landet, bedyret utenriksminister Powell at USA betraktet Aristide som landets lovlige president, og han fordømte dem han kalte bøller som sto bak den væpnede oppstanden. Han krevde også at den sivile opposisjonen gikk inn i forhandlinger med Aristide, i tråd med et karibisk fredsforslag.

Men 24 timer før Aristide reiste, trakk Powell støtten, trass i at Aristide etterkom alle amerikanske krav og trass i at opposisjonen plent nektet å forhandle, ifølge COHA.

Da hadde Bushs ansvarlige for Latin-Amerika i utenriksdepartementet, Roger Noriega, og i Det hvite hus, Otto Reich, begge høyreorienterte cubansk-amerikanere, allerede lenge undergravd Powell ved å gå inn for regimeskifte i Haiti.

Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel skriver i sitt siste nummer at amerikanske diplomater i halvannet år visste at den tidligere politisjefen i Cap Haitien, Guy Philippe, planla et kupp mot Aristide fra sin base i et luksushotell i Santo Domingo, hovedstaden i Den dominikanske republikk.

Trass i at han var ettersøkt for kuppforsøk, reiste Philippe hyppig mellom Santo Domingo og Haiti, noe som ikke ville vært mulig uten at de dominkanske militære kjente til det.

(NTB-Reuters-AFP)