— Allah-u-Akhbar! Den strålende røde skiven er i ferd med å forsvinne i vest og Yazid Al-Musharraf er sin egen muezzin. Med en fjelltopp som minaret minner han seg selv og alle trosfeller som måtte høre hans syngende rop i ørkenen om at Gud er stor og at det er tid for Salat al-Maghreb – solnedgangsbønnen.

Fra fjellplatået kan vi se at Al-Musharrafs kamelrøktere nede på sletten ta en pause i arbeidet. De finner qibla, retningen mot Mekka, og noen av dem ruller nok også ut bønnetepper.

Men selv tar Al-Musharraf seg ikke tid til bønnen han selv har annonsert, for da ville han ikke oppfylle sine plikter som vert. Nå må han se å få oss vestlige gjester med ned til leiren, der beduinkost er under tilberedning og skal serveres med all den gjestfrihet som tradisjonen krever. Som medlem av en fremtredende saudisk familie, kan han ikke slurve med slikt.

Varsling

For mange i Vesten er det oljerike, strengt muslimske og stammetradisjonsbundne Saudi-Arabia mindre kjent for sin gjestfrihet og åpenhet mot fremmende enn for støtte til terrorisme, økonomisk og ideologisk. Ikke minst representert ved Al-Qaidas grunnlegger og leder, Osama bin Laden, som tilhører en av landets rikeste familier.

- Amerikanerne kan forståelig nok ikke komme over at 15 av de 19 flykaprerne som gjennomførte angrepene mot New York og Washington 11. september 2001, var saudier. Men det er selvsagt en svært grov og feilaktig forenkling å hevde at alle saudier stiller seg bak terrorisme, påpeker forfatteren, historikeren og Saudi-Arabia-eksperten Robert Lacey i TV-intervju med nettstedet SUSRIS, som dekker saudiamerikanske forbindelser:

Saken fortsetter under annonsen.

— Faktum er jo at Saudi-Arabia tvert imot er et mål for terrorisme. Osama bin Laden og Al-Qaida kjemper for å styrte huset Saud og gjøre slutt på kongerikets vennskap med amerikanerne, sier Lacey.

I sin siste bok Inside the Kingdom, behandler han blant annet det spesielt nære forhold til USA som ble etablert av Saudi-Arabias grunnlegger, kong Abdulaziz ibn Saud, allerede da amerikanerne startet oljeutvinning her i 1930-årene. Kjennere fastslår at alliansen og vennskapet stakk dypere enn en avtale om stabil oljeforsyning i bytte mot sikkerhet. Og gjennom flere tiår overlevde the special relation oljeboikott, kriger i regionen og partenes motsetninger i konflikten mellom israelere og palestinere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

15 av de 19 flykaprerne som gjennomførte angrepene 11. september var saudier. Men også Saudia-Arabia er et mål for terror. FOTO: GENE BOYARS/AP PHOTO
GENE BOYARS

Erfaring

Vestlige etterretningstjenester behøver nå saudiernes assistanse. Dyrekjøpte, egne erfaringer med hellige krigere og så å si ubegrensede ressurser har satt oljelandet i stand til å utvikle kraftfulle overvåkingsinstrumenter. De har også et bredt nettverk av informanter som er blitt mer og mer viktig i den verdensomspennende kampen mot terrorisme.

I forrige måned varslet saudisk etterretning først om et mulig terrorangrep i Frankrike, deretter om de avanserte pakkebombene skjult i printerkartonger, flysendt til Dubai og Storbritannia.

Senere er det også blitt kjent at saudiene tidlig i oktober, tre uker før avsløringen av pakkebombene, meddelte sine allierte i USA at et angrep var planlagt. President Barack Obama ga offentlig uttrykk for sin takknemlighet overfor Saudi-Arabias kong Abdullah.

— Denne seneste rollen er den siste i en serie saudiske etterretningsbidrag, sier Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt til The New York Times. Nordmannen utga tidligere i år referanseverket Jihad in Saudi-Arabia og regnes som en av verdens fremste eksperter på området.

- Er det spesielle, nære forhold mellom Saudi-Arabia og USA faktisk i ferd med å bli gjenetablert?

— På mange måter er forholdet nå mye bedre enn det noen gang har vært, særlig på etterretningssiden. Ikke minst saudiernes bidrag til å forhindre terroraksjoner mot Vesten vitner om det, sier Hegghammer til Aftenposten.

Det absolutte bunnivået i det tosidige forholdet ble nådd i 2002, men begynte langsomt å ta seg opp igjen samtidig med at Saudi-Arabia begynte å få et Al-Qaida-problem på eget territorium, ifølge forskeren.

Fremmede styrker

Bin Laden har beordret hellig krig mot det saudiske kongehus. Bakgrunnen var det store amerikanske militære nærværet som ble tillatt etter den første Irak-krigen i 1991-1992, men som siden er kraftig redusert.

Særlig fra mai 2003 til 2006 gjennomførte jihadistene terrorangrep i landet. Men det som skulle være en kamp mot vantro utlendingers okkupasjon av hellig, islamsk jord, fikk også svært mange saudiske muslimer som ofre.

Saudisk etteretning bidro til at pakkebombene som ble sendt fra Jemen i oktober ble stanset og uskadeliggjort. FOTO: AFP PHOTO
-

Bin Laden skal i sitt skjulested i stammeområder mellom Pakistan og Afghanistan ha forventet folkelig støtte. Den uteble helt, og Al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP) ble effektivt knust i Saudi-Arabia.

Terroristene reorganiserte seg i Jemen. AQAP der er nå den av terrornettverkets grupperinger som for tiden er mest fryktet av Vesten. De sto bak trusebomberen på et amerikansk fly 1. juledag 2009 og flypakkene med bomber adressert til jødiske sentre i Chicago for noen uker siden.

Rehabilitering

Saudi-Arabias antiterrorsjef, prins Mohammed bin Najef, hadde agenter på innsiden av AQAP. Det gjorde det mulig å finne og uskadeliggjøre pakkebombene. Hans organisasjon har også tatt initiativ til et stort rehabiliteringsprogram for tidligere terrorister.

Den som ikke har for mye blod på hendene og kommer hjem for å overgi seg, får ved slutten av «behandlingen» økonomisk hjelp til å skaffe arbeid, bolig, bil – og kone, ved arrangert ekteskap. Mange av deltagerne i rehabiliteringen har vært amerikanernes fanger på Guantánamo-basen etter å ha blitt pågrepet i Afghanistan. Andre har deltatt i det sunnimuslimske opprøret i Irak.

Da den etterlyste terroristen Abdullah Hassan Al Haseery – koblet til Al-Qaida – i fjor sa han ville rehabiliteres, slapp han inn i prins Mohammeds palass. Han hadde imidlertid et halvt kilo sprengstoff i endetarmen, og sprengte seg i luften. Mens etterretningssjefen bare ble lettere såret, publiserte saudiske medier bilder av de blodige levningene etter bombemannen.

Helter

Ikke alle saudiere mener disse hellige krigerne har særlig grunn til å fremstå som angrende syndere:

— Vi ler av dette rehabiliteringsprogrammet; det er en vits! sier en offiser til Aftenposten.

- Vi er mange som sympatiserer med disse unge mennene som har slåss i Afghanistan eller i Irak. De har jo slåss mot vestlige okkupanter som har tilranet seg islamsk territorium. Vi burde hylle dem som helter, ikke behandle dem som forbrytere som behøver rehabilitering, sier saudieren, som hevder at han har bred kontakt med ledende militære og politi i landet.

Offiseren opplyser at han tror Israels etterretningstjeneste Mossad sto bak drapet på kong Faisal i 1975. Kongens ustabile nevø ble dømt for ugjerningen. Videre kan den velutdannede mannen opplyse meg om at terrorangrepet mot New York og Washington var «bestilt» av Israel og USA.

— De lot Osama bin Laden gjennomføre angrepet. Hvorfor skjøt ikke bare amerikanerne flyene ned før de traff tvillingtårnene? sier kilden, som tydeligvis tror fullt og fast på denne myten, som har folkelig tilslutning i mange muslimske land.

- Hva skulle USA ha å tjene på en selvmordsaksjon som drepte 3000 av deres egne?

— Påskuddet for å invadere Afghanistan og deretter Irak. Alle jeg snakker med om dette mener det samme: Det dreide seg om å gjøre det mulig for Vesten å komme på erobringstokt i muslimske land, sier offiseren.

Kamelkultur

I beduinteltet ved oasen nordøst for Riyadh har Yazid Al-Musharraf samlet sine vestlige gjester rundt et fat med geitekjøtt og ris som alle spiser fra, med høyre hånd som eneste hjelpemiddel.

Før maten rakk han å vise oss sine 43 kameler og la oss bivåne en spektakulær parringsscene i tussmørket, der den rautende hunnen ble tilsynelatende effektivt bedekket av et av flokkens digre avlsdyr.

Kameler er kostbar investering, men lite annet i leiren under fjellplatået forteller at mannen i 30-årene tilhører en av Saudi-Arabias rike og mest innflytelsesrike familier. Politisk er Al-Musharraf, som mange i sin klasse, temmelig konservativ:

— Al-Saud-familien og presteskapet utgjør a pretty good team! fastslår han enkelt.

Kong Abdullah av Saudi-Arabia har presset på for reformer. FOTO: AFP PHOTO
-

To stoler

Dette teamarbeidet har fungert under kong Abdullahs regjering ved at kongen har presset på for reformer, mens de geistlige har holdt igjen. Slik har noen få av de mange reformer kongedømmet sårt trenger, langsomt kommet på plass. Men kan saudiene, og omverdenen, regne med at denne langsomme tilnærmingen mot vestlige mer demokratiske verdier fortsetter når Abdullah (86) en gang går bort? Menneskerettighetsforkjempere i Saudi-Arabia er bekymret for at de positive endringene ikke blir institusjonalisert og blir for personavhengige. Men Robert Lacey mener de tar feil:

— Alle som frykter at reformene vil forsvinne med kong Abdullah, undervurderer den saudiske evnen til å inngå kompromisser, en evne som er aller tydeligst i kongefamilien.

Den liberale gruppen blant makthaverne, ledet av kong Abdullah, backes stadig opp av mer konservative prinser, som ser at forandringer de selv ikke vil foreslå, er til landets fordel, hevder forfatteren:

— På lengre sikt må jo det jo komme et slags demokrati i Saudi-Arabia. Men så lenge landet forblir et monarki, kommer saudiene til å vise seg svært så dyktige til å sitte på to stoler samtidig, mener Robert Lacey.

Historieforteller

I Yazid Al-Musharrafs leir sitter vesterlendinger på teltets teppegulv, forsøksvis med korslagte ben, inne i det mørke teltet. Det er sent, men før vi kan kjøre tilbake til Riyadh, må verten fortelle oss litt om hvilken viktig historisk grunn vi befinner oss på.

Akkurat her, på sletten vi gjennom teltåpningen kan skimte i månelyset utenfor, sto nemlig et av de avgjørende slag som kongerikets senere grunnlegger, Abdulaziz ibn Saud, utkjempet for snart 100 år siden. Det er om dette Al-Musharraf forteller engasjert og med detaljer som kanskje ikke tidligere har vært kjent og som det kanskje kan vise seg vanskelig å verifisere helt nøyaktig.

Tradisjonen tro.